Høring – Forslag til endring i folketrygdloven kapitler 5 og 22 og forslag til forskrift om direkte oppgjør m.m.
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om endringer i folketrygdloven og forslag til forskrift om direkte oppgjør m.m. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) sender med dette vår høringsuttalelse.
Helseklage er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi er sekretariat for fem nemnder: Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Apotekklagenemnda. I tillegg behandler vi klagesaker fra Helfo, Helsedirektoratet, Fylkesmannen, de regionale helseforetakene, Oslo universitetssykehus og Luftfartstilsynet.
Innholdet i forslaget
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringen at det reguleres i enkelte bestemmelser i folketrygdloven kapittel 5, at det er et vilkår for rett til stønad at tjenesteyter har direkte oppgjør. Det foreslås videre en ny bestemmelse i folketrygdloven kapittel 22, § 22-2a, som gir departementet hjemmel til å fastsette en plikt til å ha direkte oppgjør for leger som har fastlegeavtale med kommunene, fysioterapeuter som har avtale om driftstilskott med kommunene, og lege- og psykologspesialister som har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak.
Med hjemmel i folketrygdloven § 22-2 andre ledd foreslås en ny forskrift som gir nærmere bestemmelser om direkte oppgjør, hvor krav til digital fremsettelse av krav, samt hvilke tjenester som ikke omfattes av bestemmelsene står sentralt.
Helseklage støtter forslaget
Helseklage støtter forslaget til endringene som fremkommer av høringsnotatet. Endringene vil føre til en effektivisering ved at forvaltningen i mindre grad må saksbehandle individuelle krav. Forslaget vil videre gi en sikrere form for innsending av informasjon, med lavere risiko for at informasjon kan komme på avveie. En profesjonalisering av systemet, vil også i større grad bidra til å sikre riktige oppgjør.
Helseklage støtter videre forslaget om en vederlagsfri sikker opplastningstjeneste for tjenesteytere med lite refusjonsvolum, som i dag sender oppgjørskrav på minnepenn, CD-rom og papir. Videre at minstebeløpet økes til kr. 40.000 i gjennomsnittlig månedlig refusjonsbetaling.
Utfordringer med forslaget
Helseklage ser at forslaget kan få store konsekvenser for brukere i områder med få tilbydere, dersom tjenesteytere velger å ikke inngå avtale om direkte oppgjør. Brukere vil i slike tilfeller ikke få en reell mulighet til å velge behandler med avtale om direkte oppgjør. Eventuelt at brukerne får lang reisevei til behandlere med direkte oppgjør.
Behov for informasjon
Helseklage vil påpeke at det er svært viktig at det gis tilstrekkelig informasjon til berørte parter i forkant av endringen. For å sikre forutberegnelighet for bruker, samt unngå klager, bør det utarbeides en plan for å sikre at informasjon om endringene gis i tilstrekkelig god tid før ikrafttredelsen. Det må i denne sammenheng også tas høyde for at det er ventetid for å komme til hos behandler. Det bør videre også klarlegges gjennom hvilke kanaler informasjon best kan gis, for eksempel:
· Generell informasjon på Helsenorge.no
· Informasjon fra Helfo til behandlere, herunder hvordan informasjon skal gis til behandlere som i dag ikke har avtale om direkte oppgjør
· Informasjon til bruker fra den enkelte behandler (for eksempel via behandlerens nettsted, oppslag på behandlers venteværelse m.v.)
· I vedlegg til yrkesskadevedtak fra NAV
Rettigheter og plikter knyttet til dagens avtaleverk
Helseklage viser til uttalelsen om at videreføring av mønsteravtalen/kollektivavtalen må vurderes. For det tilfelle at dagens avtaleverk blir endret eller bortfaller, forutsetter vi at rettigheter og plikter som i dag er beskrevet i de ulike avtalene til tjenesteytere blir ivaretatt i det videre.
Forslaget til virkningstidspunkt
Helseklage støtter for øvrig forslaget til virkningstidspunkt, ved at bruker kan søke om refusjon direkte fra Helfo for behandling mottatt frem til ikrafttredelse.
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om endringer i folketrygdloven og forslag til forskrift om direkte oppgjør m.m. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) sender med dette vår høringsuttalelse.
Helseklage er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi er sekretariat for fem nemnder: Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Apotekklagenemnda. I tillegg behandler vi klagesaker fra Helfo, Helsedirektoratet, Fylkesmannen, de regionale helseforetakene, Oslo universitetssykehus og Luftfartstilsynet.
Innholdet i forslaget
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringen at det reguleres i enkelte bestemmelser i folketrygdloven kapittel 5, at det er et vilkår for rett til stønad at tjenesteyter har direkte oppgjør. Det foreslås videre en ny bestemmelse i folketrygdloven kapittel 22, § 22-2a, som gir departementet hjemmel til å fastsette en plikt til å ha direkte oppgjør for leger som har fastlegeavtale med kommunene, fysioterapeuter som har avtale om driftstilskott med kommunene, og lege- og psykologspesialister som har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak.
Med hjemmel i folketrygdloven § 22-2 andre ledd foreslås en ny forskrift som gir nærmere bestemmelser om direkte oppgjør, hvor krav til digital fremsettelse av krav, samt hvilke tjenester som ikke omfattes av bestemmelsene står sentralt.
Helseklage støtter forslaget
Helseklage støtter forslaget til endringene som fremkommer av høringsnotatet. Endringene vil føre til en effektivisering ved at forvaltningen i mindre grad må saksbehandle individuelle krav. Forslaget vil videre gi en sikrere form for innsending av informasjon, med lavere risiko for at informasjon kan komme på avveie. En profesjonalisering av systemet, vil også i større grad bidra til å sikre riktige oppgjør.
Helseklage støtter videre forslaget om en vederlagsfri sikker opplastningstjeneste for tjenesteytere med lite refusjonsvolum, som i dag sender oppgjørskrav på minnepenn, CD-rom og papir. Videre at minstebeløpet økes til kr. 40.000 i gjennomsnittlig månedlig refusjonsbetaling.
Utfordringer med forslaget
Helseklage ser at forslaget kan få store konsekvenser for brukere i områder med få tilbydere, dersom tjenesteytere velger å ikke inngå avtale om direkte oppgjør. Brukere vil i slike tilfeller ikke få en reell mulighet til å velge behandler med avtale om direkte oppgjør. Eventuelt at brukerne får lang reisevei til behandlere med direkte oppgjør.
Behov for informasjon
Helseklage vil påpeke at det er svært viktig at det gis tilstrekkelig informasjon til berørte parter i forkant av endringen. For å sikre forutberegnelighet for bruker, samt unngå klager, bør det utarbeides en plan for å sikre at informasjon om endringene gis i tilstrekkelig god tid før ikrafttredelsen. Det må i denne sammenheng også tas høyde for at det er ventetid for å komme til hos behandler. Det bør videre også klarlegges gjennom hvilke kanaler informasjon best kan gis, for eksempel:
· Generell informasjon på Helsenorge.no
· Informasjon fra Helfo til behandlere, herunder hvordan informasjon skal gis til behandlere som i dag ikke har avtale om direkte oppgjør
· Informasjon til bruker fra den enkelte behandler (for eksempel via behandlerens nettsted, oppslag på behandlers venteværelse m.v.)
· I vedlegg til yrkesskadevedtak fra NAV
Rettigheter og plikter knyttet til dagens avtaleverk
Helseklage viser til uttalelsen om at videreføring av mønsteravtalen/kollektivavtalen må vurderes. For det tilfelle at dagens avtaleverk blir endret eller bortfaller, forutsetter vi at rettigheter og plikter som i dag er beskrevet i de ulike avtalene til tjenesteytere blir ivaretatt i det videre.
Forslaget til virkningstidspunkt
Helseklage støtter for øvrig forslaget til virkningstidspunkt, ved at bruker kan søke om refusjon direkte fra Helfo for behandling mottatt frem til ikrafttredelse.