Ønskes en utflagging av havbruksnæringen?
Høringsuttalelse fra Aure Høyre til NOU 2019:18 – skattlegging av havbruksvirksomhet .
Flere kyst-kommuner har de senere år opplevd en suksesshistorie, nærmest uten sidestykke. De har hatt en befolkningsvekst og sysselsettingsvekst. Det har blitt pusset opp skoler, bygd barnehager og lagt til rette for boligbygging, samt tilrettelagte næringsareal. Utbygging av teknisk og digital infrastruktur er en kommunal oppgave som krever store investeringer fra vertskapskommunene. Vi ønsker å uttrykke bekymring over konklusjonen i NOU 2019:18, da vi hører historier som beskriver motpolen i sentraliseringen som ellers skjer i Norge. Hovedårsaken til dette er veksten i oppdrettsnæringa og tilknyttet virksomhet. Arbeidsplasser og et voksende næringsliv er selve livsnerven i ett hvert levedyktig lokalsamfunn.
Aure Høyre vil sterkt advare mot innføring av en ny statlig grunnrenteskatt eller andre særskatter som vil svekke havbrukets konkurranseevne i forhold til andre land eller næringer. Dette er ikke bare næringspolitikk, det er også i kjernen av distriktspolitikken. Ett investerings- og utviklingsvilling næringsliv skaper arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn langs hele kysten. Næringa bidrar også til at kompetansearbeidsplasser kan tilbys i hele Norge.
I Midt-Norge er havbruk den viktigste verdiskapende eksportnæringen. Den gir også ringvirkninger i form av et stort antall leverandørbedrifter. For regionen utgjør havbruksnæringen selve grunnlaget av sysselsettingen i næringslivet, og verdiskaping. Regionen har nytt godt av utviklings- og vekstmuligheter som er tilført av havbruksnæringen. Havbruksnæringen er for enkelte kystkommuner langt på vei et være eller ikke være. Samt viktig for å sikre sysselsetting, verdiskaping og service- og velferdstilbudet. Mange av arbeidsplassene i offentlig sektor, som innen omsorg, skole og barnehager, også et resultat av havbruksnæringen, og avhengig av denne.
Selskapsskatten i Norge er i løpet av noen år redusert fra 28 til 22 %. Formålet har vært å bidra til at investeringer og selskapsetableringer skjer i Norge, og unngå at disse av skattemessige grunner flyttes til andre land. Det er også en åpenbar risiko for at en langt høyere skatt på havbruk enn andre næringer vil dempe evnen og viljen til fremtidige investeringer i oppdrettsnæringen langs kysten vår, samt at evnen til innovasjon og forskning på miljømessige forbedringer vil forringes. Aure Høyre kan derfor ikke se at forslaget gir noen god begrunnelse for at dette formålet ikke gjelder en konkurranseutsatt kystnæring som havbruk, og at denne derfor skal beskattes langt høyere enn andre næringer. Havbruksnæringen har hatt fordel av en periode med høye laksepriser og en svak kronekurs.
Det bør etableres en modell som sikrer en jevnere utbetaling til kommunene av inntektene fra havbruksfondet. En mulighet er å innføre en moderat festeavgift til kommunene for leie av sjøareal, noe som også har sin parallell til næringsvirksomhet som leier areal på land. En slik ordning vil derfor ikke være konkurransevridende i forhold til landbasert næring. Det understrekes også at disse inntektene må tilføres kystkommunene som stiller arealer til disposisjon, og ikke tappe distriktene til fordel for statskassen. Aure Høyre vil anbefale i likhet med mindretallet i utvalget, representantene fra LO, KS og NHO, at vederlag for nye oppdrettstillatelser fortsatt hovedsakelig tilføres kommunene som tilrettelegger for havbruk, og at det skjer gjennom Havbruksfondet. For øvrig burde man på generelt grunnlag se på fordelingen av selskapsskatten, det er ingen rimelighet i at kommunene må ta alle kostnader og ulemper ved tilrettelegging og etablering av virksomhet, mens selskaps-skatten i sin helhet går til statskassen. Dette gir heller ikke kommunene noe insitament for å legge til rette for ny virksomhet.
Ønsker Norge som eneste land i verden å innføre en særskatt som dette på sin matproduksjon, hovedsaklig fordi den akkurat nå har svært god lønnsomhet? Samtidig skjer det en sterk teknologisk utvikling både innenfor landbasert og havbasert oppdrett. Dette er en utvikling som gjør det mulig å produsere atlantisk laks over store deler av verden, og mye nærmere de store markedene. Et skattenivå på linje med andre land vil være det beste utgangspunkt for å utvikle en sterk norsk havbruksnæring og levedyktige kystsamfunn, noe som også vil gi vekst i sysselsetting og skatteinntekter. Ekstra skatt på havbruk vil være en vridende og skadelig skatt for Norge, og dessuten bidra til ytterligere sentralisering. Havbruk er en matvareproduserende næring og industri hvor alle innsatsfaktorene utvikles av næringen og dens ansatte. Det er i tillegg til annen eksportindustri en næring må ta høyde for biologiske og veterinære utfordringer, samt risiko for proteksjonistiske tiltak i ulike land, noe også historien har vist.
Høringsuttalelse fra Aure Høyre til NOU 2019:18 – skattlegging av havbruksvirksomhet .
Flere kyst-kommuner har de senere år opplevd en suksesshistorie, nærmest uten sidestykke. De har hatt en befolkningsvekst og sysselsettingsvekst. Det har blitt pusset opp skoler, bygd barnehager og lagt til rette for boligbygging, samt tilrettelagte næringsareal. Utbygging av teknisk og digital infrastruktur er en kommunal oppgave som krever store investeringer fra vertskapskommunene. Vi ønsker å uttrykke bekymring over konklusjonen i NOU 2019:18, da vi hører historier som beskriver motpolen i sentraliseringen som ellers skjer i Norge. Hovedårsaken til dette er veksten i oppdrettsnæringa og tilknyttet virksomhet. Arbeidsplasser og et voksende næringsliv er selve livsnerven i ett hvert levedyktig lokalsamfunn.
Aure Høyre vil sterkt advare mot innføring av en ny statlig grunnrenteskatt eller andre særskatter som vil svekke havbrukets konkurranseevne i forhold til andre land eller næringer. Dette er ikke bare næringspolitikk, det er også i kjernen av distriktspolitikken. Ett investerings- og utviklingsvilling næringsliv skaper arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn langs hele kysten. Næringa bidrar også til at kompetansearbeidsplasser kan tilbys i hele Norge.
I Midt-Norge er havbruk den viktigste verdiskapende eksportnæringen. Den gir også ringvirkninger i form av et stort antall leverandørbedrifter. For regionen utgjør havbruksnæringen selve grunnlaget av sysselsettingen i næringslivet, og verdiskaping. Regionen har nytt godt av utviklings- og vekstmuligheter som er tilført av havbruksnæringen. Havbruksnæringen er for enkelte kystkommuner langt på vei et være eller ikke være. Samt viktig for å sikre sysselsetting, verdiskaping og service- og velferdstilbudet. Mange av arbeidsplassene i offentlig sektor, som innen omsorg, skole og barnehager, også et resultat av havbruksnæringen, og avhengig av denne.
Selskapsskatten i Norge er i løpet av noen år redusert fra 28 til 22 %. Formålet har vært å bidra til at investeringer og selskapsetableringer skjer i Norge, og unngå at disse av skattemessige grunner flyttes til andre land. Det er også en åpenbar risiko for at en langt høyere skatt på havbruk enn andre næringer vil dempe evnen og viljen til fremtidige investeringer i oppdrettsnæringen langs kysten vår, samt at evnen til innovasjon og forskning på miljømessige forbedringer vil forringes. Aure Høyre kan derfor ikke se at forslaget gir noen god begrunnelse for at dette formålet ikke gjelder en konkurranseutsatt kystnæring som havbruk, og at denne derfor skal beskattes langt høyere enn andre næringer. Havbruksnæringen har hatt fordel av en periode med høye laksepriser og en svak kronekurs.
Det bør etableres en modell som sikrer en jevnere utbetaling til kommunene av inntektene fra havbruksfondet. En mulighet er å innføre en moderat festeavgift til kommunene for leie av sjøareal, noe som også har sin parallell til næringsvirksomhet som leier areal på land. En slik ordning vil derfor ikke være konkurransevridende i forhold til landbasert næring. Det understrekes også at disse inntektene må tilføres kystkommunene som stiller arealer til disposisjon, og ikke tappe distriktene til fordel for statskassen. Aure Høyre vil anbefale i likhet med mindretallet i utvalget, representantene fra LO, KS og NHO, at vederlag for nye oppdrettstillatelser fortsatt hovedsakelig tilføres kommunene som tilrettelegger for havbruk, og at det skjer gjennom Havbruksfondet. For øvrig burde man på generelt grunnlag se på fordelingen av selskapsskatten, det er ingen rimelighet i at kommunene må ta alle kostnader og ulemper ved tilrettelegging og etablering av virksomhet, mens selskaps-skatten i sin helhet går til statskassen. Dette gir heller ikke kommunene noe insitament for å legge til rette for ny virksomhet.
Ønsker Norge som eneste land i verden å innføre en særskatt som dette på sin matproduksjon, hovedsaklig fordi den akkurat nå har svært god lønnsomhet? Samtidig skjer det en sterk teknologisk utvikling både innenfor landbasert og havbasert oppdrett. Dette er en utvikling som gjør det mulig å produsere atlantisk laks over store deler av verden, og mye nærmere de store markedene. Et skattenivå på linje med andre land vil være det beste utgangspunkt for å utvikle en sterk norsk havbruksnæring og levedyktige kystsamfunn, noe som også vil gi vekst i sysselsetting og skatteinntekter. Ekstra skatt på havbruk vil være en vridende og skadelig skatt for Norge, og dessuten bidra til ytterligere sentralisering. Havbruk er en matvareproduserende næring og industri hvor alle innsatsfaktorene utvikles av næringen og dens ansatte. Det er i tillegg til annen eksportindustri en næring må ta høyde for biologiske og veterinære utfordringer, samt risiko for proteksjonistiske tiltak i ulike land, noe også historien har vist.