Høring NOU 2019:18 – Skattlegging av havbruk
Fiskebåt viser til utvalgsinnstillingen NOU 2019:18 - Skattlegging av havbruk.
Fiskebåt konstaterer at utvalgets flertall er sterkt fokusert på at skattebyrden til lakseoppdretterne må skjerpes. Fiskebåt støtter ikke en slik tilnærming. Oppdrettsnæringen har utviklet seg til å bli en viktig del av det kystbaserte næringslivet. En økt skattebyrde vil bidra til å flytte ressurser fra kysten og redusere investeringene, kompetanseutviklingen og verdiskapningen i distriktene.
Norge vil fremover ha et stort behov for å utvikle arbeidsplasser og næringer som kan bidra til økte eksportinntekter. Fremfor å fokusere på å øke skattebyrden, mener Fiskebåt det bør bli et langt større fokus på hvordan vi kan skape verdier og utvikle næringslivet i Norge. Fiskebåt viser også til at oppdrettsnæringen står overfor utfordringer med hensyn til å bekjempe sykdommer, ivareta villaksen, og å redusere miljøavtrykket fra produksjonen. Økt skattlegging vil gjøre oppdretterne dårligere rustet til å løse disse utfordringene.
Fiskebåt viser til utredning gjennomført i regi av Handelshøyskolen BI - En konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring , og også til vurderinger fremført av mindretallet i utvalget. Fiskebåt er enig med disse i at det bør føres en politikk som målrettet bidrar til å utvikle de næringsklynger hvor Norge kan stå fremst. Innføring av tilleggsskatt på havbruksnæringen som nesten tredobler skattenivået vil ikke være et slikt bidrag.
I regjeringens strategier for havrommet pekes det på behovet for å utvikle sjømatnæringene slik at det investeres i utvikling av nye arbeidsplasser og verdikjeder. Fiskebåt mener at den viktigste garantisten for en slik satsing er sterke eierskapsmiljø langs kysten. Flertallet i NOU 2019:18 foreslår etter Fiskebåt sitt syn skattegrep som vil bygge ned miljøene som kan gjennomføre slike investeringer.
Fiskebåt registrerer at det de siste årene har skjedd en kontinuerlig reduksjon i den generelle selskaps- og personskatten, samtidig som det foreslås økning i avgifter for næringer som baseres på tilgang til naturressurser. Målet synes å være å redusere skatt på næringer som kan flyttes ut av landet samtidig som det foreslås sterke skjerpelser i skattene på næringer som er stedbundne. Fiskebåt frykter at en slik skatteomlegging vil innebære ytterligere overføringer fra kyst- og distriktsbaserte næringer i favør av næringsliv som er lokalisert i de større byene. En slik omlegging av skattesystemet vil ikke bare speilvende norsk distriktspolitikk, men også svekke de næringsklynger som sterkest kan bidra til å utvikle norsk næringsliv.
Fiskebåt mener det er påfallende og historieløst når flertallet i utvalget viser til utregning av grunnrente for årene 2016-2018. Dette er en periode som er kjennetegnet av gunstig valutakurs, begrensinger i produksjonen av laks i de viktigste produksjonsland, økt etterspørsel og høye priser. Fiskebåt mener regjeringen bør se på utviklingen over en lengre tidsperiode når det vurderes endringer i skattesystemet.
I årene med høy avkastning opplever Fiskebåt at havbruksnæringen i likhet med fiskebåtrederiene har investert i kystbasert næringsliv. Når det vises til at det er tatt ut store utbytter i havbruksnæringen tas det ikke med i betraktningen at utbyttet er brukt til å betale formueskatt og til å realisere viktige investeringer langs kysten. Som et resultat av disse investeringene er både fiskeindustrien og andre viktige kystnæringer tilført viktige midler til fornyelse og effektivisering i lønnsomme og attraktive arbeidsplasser.
Fiskebåt viser til utvalgsinnstillingen NOU 2019:18 - Skattlegging av havbruk.
Fiskebåt konstaterer at utvalgets flertall er sterkt fokusert på at skattebyrden til lakseoppdretterne må skjerpes. Fiskebåt støtter ikke en slik tilnærming. Oppdrettsnæringen har utviklet seg til å bli en viktig del av det kystbaserte næringslivet. En økt skattebyrde vil bidra til å flytte ressurser fra kysten og redusere investeringene, kompetanseutviklingen og verdiskapningen i distriktene.
Norge vil fremover ha et stort behov for å utvikle arbeidsplasser og næringer som kan bidra til økte eksportinntekter. Fremfor å fokusere på å øke skattebyrden, mener Fiskebåt det bør bli et langt større fokus på hvordan vi kan skape verdier og utvikle næringslivet i Norge. Fiskebåt viser også til at oppdrettsnæringen står overfor utfordringer med hensyn til å bekjempe sykdommer, ivareta villaksen, og å redusere miljøavtrykket fra produksjonen. Økt skattlegging vil gjøre oppdretterne dårligere rustet til å løse disse utfordringene.
Fiskebåt viser til utredning gjennomført i regi av Handelshøyskolen BI - En konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring , og også til vurderinger fremført av mindretallet i utvalget. Fiskebåt er enig med disse i at det bør føres en politikk som målrettet bidrar til å utvikle de næringsklynger hvor Norge kan stå fremst. Innføring av tilleggsskatt på havbruksnæringen som nesten tredobler skattenivået vil ikke være et slikt bidrag.
I regjeringens strategier for havrommet pekes det på behovet for å utvikle sjømatnæringene slik at det investeres i utvikling av nye arbeidsplasser og verdikjeder. Fiskebåt mener at den viktigste garantisten for en slik satsing er sterke eierskapsmiljø langs kysten. Flertallet i NOU 2019:18 foreslår etter Fiskebåt sitt syn skattegrep som vil bygge ned miljøene som kan gjennomføre slike investeringer.
Fiskebåt registrerer at det de siste årene har skjedd en kontinuerlig reduksjon i den generelle selskaps- og personskatten, samtidig som det foreslås økning i avgifter for næringer som baseres på tilgang til naturressurser. Målet synes å være å redusere skatt på næringer som kan flyttes ut av landet samtidig som det foreslås sterke skjerpelser i skattene på næringer som er stedbundne. Fiskebåt frykter at en slik skatteomlegging vil innebære ytterligere overføringer fra kyst- og distriktsbaserte næringer i favør av næringsliv som er lokalisert i de større byene. En slik omlegging av skattesystemet vil ikke bare speilvende norsk distriktspolitikk, men også svekke de næringsklynger som sterkest kan bidra til å utvikle norsk næringsliv.
Fiskebåt mener det er påfallende og historieløst når flertallet i utvalget viser til utregning av grunnrente for årene 2016-2018. Dette er en periode som er kjennetegnet av gunstig valutakurs, begrensinger i produksjonen av laks i de viktigste produksjonsland, økt etterspørsel og høye priser. Fiskebåt mener regjeringen bør se på utviklingen over en lengre tidsperiode når det vurderes endringer i skattesystemet.
I årene med høy avkastning opplever Fiskebåt at havbruksnæringen i likhet med fiskebåtrederiene har investert i kystbasert næringsliv. Når det vises til at det er tatt ut store utbytter i havbruksnæringen tas det ikke med i betraktningen at utbyttet er brukt til å betale formueskatt og til å realisere viktige investeringer langs kysten. Som et resultat av disse investeringene er både fiskeindustrien og andre viktige kystnæringer tilført viktige midler til fornyelse og effektivisering i lønnsomme og attraktive arbeidsplasser.