Dato: 04.02.2020 Høring – NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruk Om Grieg Seafood ASA Grieg Seafood er verdens 7. største oppdrettsselskap av atlantisk laks, med produksjon i Finnmark, Rogaland, British Columbia i Canada og Shetland i Storbritannia. I 2020 skal vi produsere 100 000 tonn med laks, hvorav 63 000 tonn kommer fra våre to regioner i Norge. Vi eksporterer laks til over 50 land i hele verden. Grieg Seafood er takknemlig for at våre fantastiske kommuner i Finnmark og Rogaland legger til rette for oss og gir oss arealtilgang til vår lakseproduksjon. Det er en selvfølge at vi skal gi tilbake gjennom lokal verdiskaping, lokale arbeidsplasser, lokale innkjøp, skatter og avgifter samt andre ringvirkninger i regionene der vi opererer. Det gjør vi på mange måter i dag. I Finnmark har vi 243 og i Rogaland har vi 155 talentfulle ansatte. De siste 10 årene har vi investert over 1,6 milliarder kroner i Finnmark og nesten en milliard kroner i Rogaland. I 2018 kjøpte vi varer og tjenester for omtrent 700 millioner kroner fra 550 lokale leverandører i våre to norske regioner. Vi støtter også ca 50 lokale kultur- og sportsinitiativer i fylkene, i hovedsak for barn- og ungdom. Vår kommentar til NOU 18:2019 4. november 2019 ble NOU 2019:18 Skattlegging av havbruksvirksomhet lagt frem for Finansdepartementet. Flertallet i utvalget anbefaler en grunnrentebeskatning på havbruk på 40 prosent, i tillegg til vanlig selskapsskatt. Et mindretall, bestående av LO, KS og NHO, mener at dagens modell for grunnrentebeskatning gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres. Dersom veksten i havbruksnæringen avtar, og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene, mener mindretallet at det må vurderes om Havbruksfondet også skal tilføres et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift. Grieg Seafood mener at en statlig grunnrentebeskatning på 40 prosent, på toppen av vanlig selskapsskatt, vil har negative konsekvenser for den norske delen av vår virksomhet, for den norske leverandørnæringen og for lokalsamfunnene vi opererer i. Den vil svekke konkurransekraften til den norske havbruksnæringen vis-a-vis havbruksnæringen i andre land og alternative oppdrettsteknologier. Det er særlig fremtidige investeringer som hos oss vil påvirkes av en grunnrentebeskatning. Havbruk er en kapitalintensiv bransje. Når en bedrift har mange potensielle områder den kan investere i, vil den legge vekt på hvor den får mest igjen for investert kapital på sikt. Slik er det også for oss. Med grunnrentebeskatning på 40% vil vi i flere tilfeller få mest igjen for å investere i Storbritannia eller Canada enn i Norge. Beskatningen vil også gjøre investeringer i fremvoksende teknologier som ikke er knyttet til norsk sjøareal mer attraktive. Disse teknologiene kan potensielt gjøre det mulig å drive oppdrett i hele verden. Slik vil en statlig grunnrentebeskatning gi den den norske havbruksnæringen en konkurranseulempe. Fra å være spydspissen som står fremst i verden med å utvikle matproduksjon i havet, kan næringen i Norge etter hvert tas igjen av andre land. Det vil verken tjene Norge eller lokalsamfunnene langs kysten på sikt. Samtidig har vi hatt gode tider de siste årene, og kommunene har ønsket en forutsigbar og jevn inntekt for at de legger til rette for oss. Det har vi forståelse for. Grieg Seafood støtter derfor mindretallet innstilling. Videre støtter vi helhjertet opp om erklæringen fra Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), Sjømat Norge og Norsk Industri, som ble publisert 7. januar 2020. Den bygger på følgende tre grunnpilarer: At Havbruksfondet, som ble opprettet av Stortinget i 2016, og som fylles opp av penger fra laksevekst, videreføres. At auksjonsprinsippet for ny vekst videreføres. At Havbruksfondet i tillegg fylles på ved at kommunene tilføres en moderat arealleie/avgift på produksjonen på havbrukslokalitetene. En slik ordning mener vi vil være positivt for Norge som helhet. Landet er tjent med sterke distrikter som har stor verdiskaping og egne inntekter. Det vil også tjene næringen, fordi vi ønsker å operere i våre lokalsamfunn på lang sikt og trenger lokal legitimitet. Norsk havbruksnæring har et enormt potensiale, og vi er fremdeles bare i startgropen. Ifølge FN må mer mat komme fra havet for å kunne mette en voksende befolkning med et lavt klimaavtrykk og uten å bruke for mange ressurser. Norsk havbruksnæring kan spille en sentral rolle - ikke bare med å produsere mer mat langs kysten, men også ved å utvikle teknologi, kunnskap og kompetanse som kan overføres til oppdrett av andre arter i hele verden. For å komme dit har vi flere utfordringer å løse. Vi skal redusere vårt avtrykk og sikre biomangfold, vi skal forbedre fiskevelferden, finne nye fôringredienser, kutte klimautslipp og lære oss å jobbe mer sirkulært. Vår vekst må være bærekraftig og i tråd med hva kunnskap og forskning forteller oss at naturen tåler. For å komme dit er vi også avhengig av en konkurransedyktig norsk næring, særlig i lys av den pågående teknologiutviklingen som etter hvert vil gjøre det mulig å produsere laks i mange flere land enn i dag. Grieg Seafood håper norske politikere tar vare på og utvikler konkurransekraften våre naturgitte fortrinn langs kysten har gitt oss. Grieg Seafood viser ellers til høringssvaret til Sjømat Norge, der vi er medlem. Andreas Kvame Konsernsjef Grieg Seafood ASA Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
