Høringsuttalelse fra Hadsel kommune
Havbruk er en stor eksportnæring i Hadsel og Vesterålen, og betyr mye for de enkelte kommunene som aktivt har tilrettelagt for at havbruksnæringen skal få gode vilkår for vekst og utvikling innenfor kommunenes sjøarealer. Næringen har også stor betydning for verdiskaping for en rekke andre næringer som leverer varer og tjenester til havbruksnæringen. Nordland er Norges fjerde største eksportfylke hvor sjømat utgjør en stor andel av eksporten.
Skal en opprette bosetningen langs kysten er det viktig å ha målsetningen om vekst i sjømatnæringen som en reell målsetning. Indeks Nordland viser at det i dag er sjømatnæringen som står for den sterkeste sysselsettingsveksten.
For å få til en god forvaltning av havbruksnæringen har vertskommunene mottatt bidrag fra næringen gjennom havbruksfondet. Ordningen ble innført for at vertskommunen skulle få kompensasjon for å stille areal til disposisjon for oppdrett i sjø. Det har vært og er en god tradisjon i Norge at kommunen får en viss kompensasjon for å stille felleskapets areal til disposisjon for næringsaktivitet. En avvikling av havbruksfondet, eller innføring av andre og mer usikre ordninger, vil kunne medføre negative konsekvenser for en del av kommunene.
Det er svært viktig å ha med seg at dagens ordning kun gir insentiver ved produksjonsvekst.
Utvalget som har gitt sin innstilling til regjeringen har tatt for seg flere forhold. De har sett på skattleggingen av sjøbasert havbruk generelt. Videre har de sett på hvem som bør motta skatt fra havbruksnæringen.
Når det gjelder selve skattleggingen tillater Hadsel kommune seg å påpeke at å innføre en særskatt – i dette tilfelle – grunnrenteskatt på en svært konkurranseutsatt næring bør kreve en svært god begrunnelse. Kommunen kan ikke se at det foreligger en slik begrunnelse hva angår havbruk for å innføre en slik særskatt.
Hva angår selve fordelingen av skatt mellom stat, fylkeskommune og kommunen bør dette ikke endres på i forhold til dagens modell. Det er ingen ting som i dag legitimerer å endre på fordelingen mellom partene. Hadsel kommune er derfor i det vesentlige enige med mindretallets forslag. Det bør ikke innføres en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Dagens modell er auksjon av produksjonskapasitet som igjen fylles inn i havbruksfondet og fordeles på kommunene.
Hadsel kommune mener det må innføres en arealleie som baserer seg på den produksjon som er på anleggene. Denne avgiften tilkommer havbruksfondet og utbetales til den enkelte kommune.
Videre mener Hadsel kommune at skattesystemet for havbruk må utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Bærekraftig sjømatproduksjon avhenger av et best mulig samspill mellom vertskapskommunene og næringen.
Sjømat Norge, Norsk Industri og Nettverk for fjord og kystkommuner (NFKK) har et felles ønske om at havbruksnæringen skal bidra til å oppfylle nasjonale målsettinger om en bærekraftig vekst i matproduksjonen som sikrer ringvirkninger langs kysten. For å lykkes med dette må det investeres betydelige beløp i årene fremover og derfor må kapitalen som skapes langs kysten reinvesteres der. Kommunen støtter derfor enigheten fremkommet mellom NFKK, Sjømat Norge og Norsk industri om innføring av en arealleie, samt deres innspill til høringen.
Hadsel kommune fraråder på det sterkeste innføring av særskatt – grunnrenteskatt – for oppdrettsnæringen. Skal intensjonene om sterk vekst innen næringen nås må kommunene som tilrettelegger med areal tilgodesees. En videreutvikling av havbruksfondet og innføring av arealleie basert på produksjon. Dette vil være insentivet som gjør at kystkommunene stiller opp for næringen og samtidig får økonomisk kompensasjon for sin tilrettelegging.
Hadsel kommune mener:
Vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen, også når det ikke er vekst
Dagens inntekter fra salg av konsesjoner og økning av MTB videreføres.
Skal en opprette bosetningen langs kysten er det viktig å ha målsetningen om vekst i sjømatnæringen som en reell målsetning. Indeks Nordland viser at det i dag er sjømatnæringen som står for den sterkeste sysselsettingsveksten.
For å få til en god forvaltning av havbruksnæringen har vertskommunene mottatt bidrag fra næringen gjennom havbruksfondet. Ordningen ble innført for at vertskommunen skulle få kompensasjon for å stille areal til disposisjon for oppdrett i sjø. Det har vært og er en god tradisjon i Norge at kommunen får en viss kompensasjon for å stille felleskapets areal til disposisjon for næringsaktivitet. En avvikling av havbruksfondet, eller innføring av andre og mer usikre ordninger, vil kunne medføre negative konsekvenser for en del av kommunene.
Det er svært viktig å ha med seg at dagens ordning kun gir insentiver ved produksjonsvekst.
Utvalget som har gitt sin innstilling til regjeringen har tatt for seg flere forhold. De har sett på skattleggingen av sjøbasert havbruk generelt. Videre har de sett på hvem som bør motta skatt fra havbruksnæringen.
Når det gjelder selve skattleggingen tillater Hadsel kommune seg å påpeke at å innføre en særskatt – i dette tilfelle – grunnrenteskatt på en svært konkurranseutsatt næring bør kreve en svært god begrunnelse. Kommunen kan ikke se at det foreligger en slik begrunnelse hva angår havbruk for å innføre en slik særskatt.
Hva angår selve fordelingen av skatt mellom stat, fylkeskommune og kommunen bør dette ikke endres på i forhold til dagens modell. Det er ingen ting som i dag legitimerer å endre på fordelingen mellom partene. Hadsel kommune er derfor i det vesentlige enige med mindretallets forslag. Det bør ikke innføres en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Dagens modell er auksjon av produksjonskapasitet som igjen fylles inn i havbruksfondet og fordeles på kommunene.
Hadsel kommune mener det må innføres en arealleie som baserer seg på den produksjon som er på anleggene. Denne avgiften tilkommer havbruksfondet og utbetales til den enkelte kommune.
Videre mener Hadsel kommune at skattesystemet for havbruk må utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Bærekraftig sjømatproduksjon avhenger av et best mulig samspill mellom vertskapskommunene og næringen.
Sjømat Norge, Norsk Industri og Nettverk for fjord og kystkommuner (NFKK) har et felles ønske om at havbruksnæringen skal bidra til å oppfylle nasjonale målsettinger om en bærekraftig vekst i matproduksjonen som sikrer ringvirkninger langs kysten. For å lykkes med dette må det investeres betydelige beløp i årene fremover og derfor må kapitalen som skapes langs kysten reinvesteres der. Kommunen støtter derfor enigheten fremkommet mellom NFKK, Sjømat Norge og Norsk industri om innføring av en arealleie, samt deres innspill til høringen.
Hadsel kommune fraråder på det sterkeste innføring av særskatt – grunnrenteskatt – for oppdrettsnæringen. Skal intensjonene om sterk vekst innen næringen nås må kommunene som tilrettelegger med areal tilgodesees. En videreutvikling av havbruksfondet og innføring av arealleie basert på produksjon. Dette vil være insentivet som gjør at kystkommunene stiller opp for næringen og samtidig får økonomisk kompensasjon for sin tilrettelegging.
Hadsel kommune mener:
Vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen, også når det ikke er vekst
Dagens inntekter fra salg av konsesjoner og økning av MTB videreføres.