Norsk narkotikaforebyggende forening

Norsk narkotikaforebyggende forening (NNF) er en ideell organisasjon stiftet i 1991 som drives på frivillig base og har ca. 2000 medlemmer fra politiet, tolletaten, påtalemyndigheten, forsvaret, kriminalomsorgen og andre naturlige samarbeidspartnere. Vi jobber for å styrke innsatsen mot narkotikaproblematikk i samfunnet ved blant annet å fremme forebyggende arbeid, men har også et særlig faglig og politisk fokus mot alvorlig organisert kriminalitet.

Norsk narkotikaforebyggende forening er takknemlig for at departementet foreslår å regulere omsetning og innførsel av lystgass. Våre medlemmer fra politiet opplever å motta en rekke henvendelser fra bekymrede foreldre som finner tomme lystgassbeholdere og patroner i sitt nærområde og hvor det er en konkret mistanke om at mindreårige bruker lystgass til rusformål.

Som høringsnotatet påpeker foreligger det lite systematisk informasjon om omfanget av bruk av lystgass til rusformål i Norge. Tall fra tolletaten viser imidlertid at import av lystgass til foretak som ikke synes å ha noe medisinsk eller industrielt formål med import av lystgass til Norge har doblet seg hvert år de siste årene, og Renovasjon- og gjenvinningsetatens mottak for farlig avfall i Oslo har i samme periode mottatt en mangedobling av tomme lystgassbeholdere [1]. Vi støtter derfor Barneombudet som i sitt høringssvar oppfordrer departementet til å innhente systematisk kunnskap om omfang og bruk av lystgass i Norge. Befolkningsundersøkelser har tidligere blitt endret for å kartlegge nye rustrender, noe som også kan gjøres her for å få informasjon om omfang av bruk.

NNF støtter forslaget om et tydelig forbud mot å omsette lystgass til rusformål og registrerer at departementet i sitt høringsnotat oppfordrer høringsinstansene til å komme med innspill til noen utvalgte temaer.

Vi er enig i at det må settes en aldersgrense for omsetning av produkter med lystgass, men mener at den må settes til 20 år. Russetid og fadderuke er eksempler på perioder med for manges vedkommende utagerende festing og hvor terskelen for å prøve nye rusmidler er lavere.

NNF ser ingen grunn til at privatpersoner skal gis anledning til innførsel av produkter med lystgass og mener at det i stedet bør innføres et totalforbud for privat innførsel. I høringsnotatet vises det til at flere nettsteder retter seg mot norske kunder med norsk språk og hvor det informeres om regelverk for kjøp og besittelse av lystgass. Et legitimt formål som matlaging må veies opp mot tilgjengeligheten lystgass i dag har til rusformål, og et forbud mot privat innførsel vil bidra til å oppnå forskriftens formål, å forebygge helseskade. Hvis departementet likevel mener at privatpersoner skal kunne innføre produkter med lystgass bør aldersgrensen heves til 20 år.

En mengdebegrensning på 17 gram lystgass per dag til en enkelt forbruker synes fornuftig og på samme nivå som i Danmark. En enkelt lystgasspatron på 8 gram vil likevel som det fremgår av høringsnotatet kunne brukes til rusformål, men den foreslåtte mengdebegrensningen vil dekke et legitimt privat behov ved tillaging av mat.

Vi støtter departementets forslag om at det stilles krav til tilbyder om å føre kontroll med at omsetningsbegrensningene etterleves med henblikk på alderskrav og mengdebegrensning, men at aldersgrensa økes til 20 år og mengden blir 17 gram lystgass per dag som foreslått. Vi støtter at Helsedirektoratet gis myndighet til å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes.

Avslutningsvis vil vi trekke frem at flere av våre medlemmer fra politiet uttrykker frustrasjon over hvor maktesløse de står overfor omsetning av lystgass. Kriminelle gjenger kjører rundt og selger dette risikofritt. Politiet har ingen eller begrenset hjemmel til å etterforske salg av lystgass.

I 2016 ble lystgass regulert i Storbritannia under lov om psykoaktive stoffer. I denne høringen er det lystgass som foreslås regulert i Norge, men det vil ikke fange opp den neste trenden uten å regulere ett og ett stoff. Den britiske modellen gir politiet en tydeligere anledning til å etterforske og gripe inn når det omsettes lystgass. Man kan spørre seg hvilken hjemmel politiet vil ha for å begrense tilgjengeligheten av lystgass ment for rusformål slik departementets forslag står nå.

Ketamin har gjennom de siste årene blitt beslaglagt stadig hyppigere og i større mengder i Norge og kan ha blitt et etablert rusmiddel i enkelte miljøer. I perioden 2019 til 2024 har antallet beslag og beslaglagt mengde økt fra 38 til 317 beslag og fra 3,9 til 66,2 kg [2]. Ketamin er ikke oppført på FNs narkotikaliste og nevnes som eksempel på et annet stoff med mangelfull regulering.