🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – Forslag til lov om mediestøtte

Mediehuset Dagsavisen

Departement: Familiedepartementet
Dato: 17.01.2020 Svartype: Med merknad Mediehuset Dagsavisen Postboks 1183 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 99 80 00 www.dagsavisen.no Organisasjonsnummer: 980454347 Bankgiro: 9001.07.30898 Oslo, 17. januar 2020 Deres referanse: 19/6186- Kulturdepartementet Høring – forslag til lov om mediestøtte 1. Innledning Mediehuset Dagsavisen er eier av Dagsavisen AS, Rogalands Avis AS og AS Demokraten, og har redaksjoner i Oslo, Stavanger, Fredrikstad, Moss og Drammen. De siste ti årene har vi kontinuerlig vært gjennom store omstillinger og strategiske endringer, og har samtidig redusert produksjonsstøtten betydelig. Store underskudd og svak digital posisjon er i samme periode snudd til digital vekst og økonomiske overskudd. Underveis har vi tatt på oss oppdraget med å berge nummer to-aviser i Stavanger og Fredrikstad fra sikker konkurs og/eller nedleggelse, og vi har en modell som vi ser at vi lykkes med. På denne måten bidrar vi til å oppfylle det overordnede målet om et mangfold av journalistiske medier, både lokalt og nasjonalt. Daglig når Mediehuset Dagsavisen ut til et sted mellom 160.000 og 200.000 mennesker. Digitalt har vi vokst enormt de siste årene, og vi har de siste månedene stabilisert oss på et nivå tett opp mot én million unike brukere per uke. Slik sett når våre publikasjoner samlet flere lesere enn noensinne. Vi jobber etter en langsiktig plan om å bli stadig mindre avhengig av offentlig støtte, men er likevel prisgitt stabile og forutsigbare rammer for produksjonsstøtten i riks- (Dagsavisen) og nummer to-kategorien (Rogalands Avis og Demokraten). 2. Mediehuset Dagsavisen vil advare mot å innføre et mediestøtteråd Selv om det ligger gode intensjoner bak lovforslaget, er vi bekymret for at departementet overser eller undervurderer de store og prinsipielle årsaker som taler mot innføringen av et mediestøtteråd, selve hovedinnretningen i lovforslaget. Dette synet har Mediehuset Dagsavisen argumentert for på prinsipielt og demokratisk grunnlag ved en rekke anledninger, men vi erkjenner at enkelte vil lese vår argumentasjon som et partsinnlegg fra en aktør som er økonomisk avhengig av støtteordningene. Det er i så fall noe som også bør omfatte alle aktører som representerer de forretningsmessige interessene til aviser eller aviseiere, men som ikke berører de økonomiske uavhengige bransjeorganisasjonene som Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR). Disse organisasjoner, som representerer de praktiske utøverne av den daglige jobben som i internasjonale målinger karakteriseres som verdens frieste presse, bør da bli spesielt viktige å lytte til for departementet. Mediehuset Dagsavisen understreker for ordens skyld at vi mener departementets frykt for at vi eller andre støttemottakere skal la oss påvirke av eget støttebehov i vårt daglige, journalistiske virke, er ubegrunnet. Dette underbygger vi gjerne med eksempler på hvordan Mediehuset Dagsavisens verdimessige og journalistiske profil har vært stabil og uendret gjennom skiftende regjeringer og kulturministere fra flere partier. I Norsk Journalistlags høringsuttalelse, datert 15. januar 2020, omtales denne problemstillingen slik: «Vi merkes oss at det i høringsnotatet ikke påvises ett tilfelle der gjeldende ordning har ført til redaksjonelle bindinger mellom enkeltmedier og staten. Problemstillingen som skapes i høringsnotatet oppfatter vi konstruert fra departementets side». Fra NJs høringsuttalelse siterer vi videre rundt de punkter som vi mener departementet må lese spesielt nøye: «NJ mener forslaget om et mediestøtteråd er et markant brudd på den norske modellen og den demokratiske sikkerheten som ligger i makt hos representative myndigheter. Etter NJs mening innebærer forslaget at utøvelsen av mediepolitikken flyttes fra et område med politisk kontroll, over til et byråkratisk råd. Rådet bryter etter NJs mening maktfordelingsprinsippet. Etter gjeldende rett deles makten på området mellom forskjellige myndigheter, slik at disse kan utøve kontroll over hverandre. Et mediestøtteråd vil være helt avhengig av hvilke enkeltmedlemmer som sitter der, og vil dermed gi en tilfeldig og utrygg ramme rundt ordningen. Forslaget går ut på at Mediestøtterådet både skal fordele mediestøtten, fastsette regler for tilskuddsordningene i forskrift, samt foreslå nye ordninger eller avvikling av eksisterende. Rådet vil med andre ord ikke bare få en utøvende rolle med fordelingen, men vil i tillegg selv kunne komme med forslag til vilkårene for å motta tilskudd og hvordan tilskuddets størrelse skal fastsettes. NJ er kritiske til denne maktkonsentrasjonen, der rådet på mange måter vil få både den utøvende og «lovgivende» myndighet på feltet». «Etter NJs mening sikres med andre ord den redaksjonelle friheten i større grad med dagens ordning, der arbeidsfordelingen på området er fordelt mellom både Medietilsynet, Kulturdepartementet, Stortinget og regjeringen. Mediestøtterådets oppgaver utøves i dag av embetsverket i Kulturdepartementet. Det vil si fagfolk som skal iverksette regjeringens politikk, men samtidig opptre politisk nøytralt. Medlemmene i Mediestøterådet skal være uavhengige og ha mediefaglig kompetanse, men ikke tette bånd til de redaktørstyrte journalistiske mediene. Det vil i praksis innebære at aktuelle medlemmer først og fremst vil bli hentet fra universitets- og høyskolesektoren, og vil enkelt kunne utsettes for påtrykk fra aktører som ønsker støtte. Det fremstår også som krevende å sette sammen et råd som skal besitte kravene som beskrives. NJ minner om at mediestøtte er en demokratistøtte, med ytringsfriheten som grunnlag. Da må lovgiver ikke flytte makten på området fra folket og over til akademia». 3. Konklusjoner • Mediehuset Dagsavisen vil sterkt advare mot å innføre et mediestøtteråd, slik det er foreslått i høringsnotatet. • Vi mener departementet gjør en tabbe om man ser bort fra de prinsipielle begrunnelser fra aktører helt uten økonomiske bindinger, som Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR), og vil derfor henstille departementet til å se nøye på deres argumenter. Med vennlig hilsen Eirik Hoff Lysholm Adm.dir./sjefredaktør Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen

Eirik Hoff Lysholm