Helseplattformen AS svarer som selvstendig aktør på denne høringen.
Framtidige brukere av Helseplattformen-løsningen, og eierne av Helseplattformen AS gir egne høringssvar.
Høringssvaret fokuserer i hovedsak på høringsnotatets kapittel 4.4 og lovens paragraf 6 og 7: Plikt til å gjøre tilgjengelig og betale for nasjonale ehelseløsninger
Helseplattformen ser nytten av nasjonale e-helseløsninger, og da spesielt grunnmurstjenester.
Vi synes også at det er en fordel at tjenestene driftes av en profesjonell leverandør.
Høringen viser til at Helseplattformen er ett av de tre overordnede tiltakene for realisering av det nasjonale målbildet én innbygger- én journal.
Vår bekymring er at lovforslaget kan vanskeliggjøre utprøvingen av det nasjonale målbildet, og i verste fall medføre at utprøvingen blir ulovlig.
Helseplattformen ser den samme utfordringen som KS (ref Kap 2.4) om at forutsetningene for å ta i bruk flere av de nasjonale e-helseløsningene ikke er til stede. Blant annet er de fleste av dem i dag ikke ferdig utviklet eller utprøvd for innføring for alle aktører.
Dagens samhandlingsarkitektur er krevende, og det gjenstår arbeid på arkitekturstyring av standardisering.
En rivende utvikling på det teknologiske området gjør en lovfesting av IKT-løsninger utfordrende og introduserer også en risiko for å sementere uhensiktsmessige løsninger og ikke kunne dra nytte av innovasjon og nyutvikling.
Helseplattformen opplever utfordringer med at nasjonale e-helseløsninger i noen grad stiller krav til brukergrensesnittet i IKT-løsningen. En lovfesting på brukergrensesnitt kan begrense mulighetene til å ta i bruk internasjonale løsninger som forholder seg til et internasjonalt marked, og gi økte kostnader.
De nasjonale e-helseløsningene er utviklet i dagens mangfoldige systemlandskap. Med innføring av Helseplattformen vil mange av samhandlingsutfordringene på tvers av aktørene løses innenfor en felles IKT-løsning i Midt-Norge. De nasjonale e-helseløsningene vil da gi mindre nytte regionalt.
Helseplattformen støtter KS i at « pålegg om innføring må sees i sammenheng med større pågående programløp (eks. Helseplattformen og Akson). For kommunene i midt som tenker å gjøre avrop på Helseplattformen vil det være svært krevende å også legge mye ressurser i å innføre nasjonale e-helseløsninger i nåværende journalløsninger parallelt med nevnte programløp.»
En lovfesting parallelt med utprøving av en felles journal i Midt-Norge vil gi ekstra utfordringer ved oppsett av løsningen. Det kan også innvirke på kommuner og fastleger i Midt-Norge sin mulighet til å ta i bruk Helseplattformen.
Vår oppfatning er at foreslått ny e-helselov og endringer i IKT-standardforskrift kan redusere verdien av Helseplattformen som nasjonal utprøvingsarena.
Framtidige brukere av Helseplattformen-løsningen, og eierne av Helseplattformen AS gir egne høringssvar.
Høringssvaret fokuserer i hovedsak på høringsnotatets kapittel 4.4 og lovens paragraf 6 og 7: Plikt til å gjøre tilgjengelig og betale for nasjonale ehelseløsninger
Helseplattformen ser nytten av nasjonale e-helseløsninger, og da spesielt grunnmurstjenester.
Vi synes også at det er en fordel at tjenestene driftes av en profesjonell leverandør.
Høringen viser til at Helseplattformen er ett av de tre overordnede tiltakene for realisering av det nasjonale målbildet én innbygger- én journal.
Vår bekymring er at lovforslaget kan vanskeliggjøre utprøvingen av det nasjonale målbildet, og i verste fall medføre at utprøvingen blir ulovlig.
Helseplattformen ser den samme utfordringen som KS (ref Kap 2.4) om at forutsetningene for å ta i bruk flere av de nasjonale e-helseløsningene ikke er til stede. Blant annet er de fleste av dem i dag ikke ferdig utviklet eller utprøvd for innføring for alle aktører.
Dagens samhandlingsarkitektur er krevende, og det gjenstår arbeid på arkitekturstyring av standardisering.
En rivende utvikling på det teknologiske området gjør en lovfesting av IKT-løsninger utfordrende og introduserer også en risiko for å sementere uhensiktsmessige løsninger og ikke kunne dra nytte av innovasjon og nyutvikling.
Helseplattformen opplever utfordringer med at nasjonale e-helseløsninger i noen grad stiller krav til brukergrensesnittet i IKT-løsningen. En lovfesting på brukergrensesnitt kan begrense mulighetene til å ta i bruk internasjonale løsninger som forholder seg til et internasjonalt marked, og gi økte kostnader.
De nasjonale e-helseløsningene er utviklet i dagens mangfoldige systemlandskap. Med innføring av Helseplattformen vil mange av samhandlingsutfordringene på tvers av aktørene løses innenfor en felles IKT-løsning i Midt-Norge. De nasjonale e-helseløsningene vil da gi mindre nytte regionalt.
Helseplattformen støtter KS i at « pålegg om innføring må sees i sammenheng med større pågående programløp (eks. Helseplattformen og Akson). For kommunene i midt som tenker å gjøre avrop på Helseplattformen vil det være svært krevende å også legge mye ressurser i å innføre nasjonale e-helseløsninger i nåværende journalløsninger parallelt med nevnte programløp.»
En lovfesting parallelt med utprøving av en felles journal i Midt-Norge vil gi ekstra utfordringer ved oppsett av løsningen. Det kan også innvirke på kommuner og fastleger i Midt-Norge sin mulighet til å ta i bruk Helseplattformen.
Vår oppfatning er at foreslått ny e-helselov og endringer i IKT-standardforskrift kan redusere verdien av Helseplattformen som nasjonal utprøvingsarena.