Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Høringssvar: “Ny e-helselov og endringer i IKT-standardforskriften”
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et forslag til ny e-helselov og endringer i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten på høring. Departementet mener endringene er nødvendige for å sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak, herunder tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring.
IKT-Norge er IKT-næringens interesseorganisasjon og organiserer Norsk forum for eHelse.. IKT-Norges arbeid har særlig fokus på:
Helse er et område som vil gå gjennom store transformasjoner i årene fremover. IKT-Norge mener at det derfor er svært viktig å velge riktig organisasjonsmodell for å engasjere flest mulig ressurser og kompetanse inn i denne store omstillingen.
Ut fra det perspektivet har vi noe ninnspill til den foreslåtte e-helseloven. Det er ikke uvanlig å lovfeste ansvars- og betalingsstrukturer i offentlig sektor. Samtidig vet vi at det er svært vanskelig å endre disse når de først er vedtatt. En av de viktigste grunnene til at nrosk helsevesen IKKE opplevels moderne ift IKT er nettopp at lovgivningen har vært til hinder for en moderne teknologiplattform. Ut fra den raske endringen vi vil se i årene fremover mener IKT-Norge at det er klokt å ha minst mulig lukket inn i en lov slik at det vil være mulig å ha en smidig tilnærming av raske teknologiskifter også fremover.
Den norske helsesystemet er fragmentert og har mange ulike enheter. Med det har det oppstått et digitalt lappeteppe av løsninger som ikke henger sammen, delvis er foreldet og der utveksling av data imellom er utfordrende. IKT-Norge har forståelse for at Departementet ønsker større grep på dette området.
IKT-Norge ser tre områder som vi spesielt ønsker å kommentere- styring, samspill mellom offentlig og privat, og innovasjon:
IKT-Norge mener at det er bra at Direktoratet for e-helse får bedre styring på enkelte områder. Spørsmålet er hvordan dette operasjonaliseres. Et direktoratet bør kunne stille krav til systemer, grensesnitt og funksjonalitet, og på denne måten forenkle standardiseringsarbeidet og legge til rette for bedre interoperabilitet.
Når det gjelder områder som Eresept, Norsk Helsenett og Kjernejournal mener IKT-Norge at det er fornuftig å legge tydelig føringer. Men at kommunikasjonen mellom tjenesteleverandører innen helse og innbyggere utelukkende gjennom helsenorge.no mener IKT-Norge ikke er en riktig modell. Det må være lov for aktørene selv å velge former for digital kommunikasjon.
Helsenorge.no er den viktigste, men kan ikke være den lovpålagte den eneste kommunikasjonskanal. Vi har likevel forståelse for at enkelte tjenester, f.eks timebestilling må være tilgjengelig ogspå på helsenorge.no
Samspill mellom offentlig og privat
Digitalisering av helsesektoren er et stort prosjekt som trenger et godt samspill mellom offentlig og privat. I Helsenæringsmeldingen legges det også vekt på godt samarbeid mellom offentlig og privat. E-helseloven nevner også samarbeid med leverandører, men i tilbakemeldingen vi får fra næringen er det mange som mener at den nye loven gjør det motsatte.
IKT-Norge mener at det er bra med en tydelig retning i utvikling, som skaper forutsigbarhet for næringen. Samtidig vil én for sterk offentlig aktør være en hindring for mange norske og utenlandske aktører å bruke ressurser på utvikling av løsninger, hvis veien inn i markedet blir for vanskelig. Det må legges til rette for at mange kan levere på de statlige rammebetingelsene myndighetene velger. Klare krav til standarder vil gi både et enhetlig tjenestetilbud og samtidig sikre innovative og gode løsninger. Rammer og føringer for bruk av data men fleksibilitet ift valg av levrandører er nøkkelen. Dette må kombineres.
IKT-Norge ønsker en samarbeidsmodell for fremtiden der private aktører i større grad er med å bestemme veien fremover, og kan bringe inn kompetanse på viktige områder som AI, sikkerhet, design, dataflyt, persontilpasset medisin, innbyggertjenester og generell håndtering av et datadrevet helsesystem.
Helsedigitaliseringen er som på mange andre områder, en stor transformasjon med disruptiv innovasjon. Det betyr at endringene kommer fra et sted man ikke forventer dem. Vi må derfor tilrettelegge for muligheter å komme fra sidelinjen.
Ifølge lovforslaget skal Direktoratet for e-helse vurderer om et tiltak skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen. Med det skapes det forventninger om at Direktoratet for e-helse har kapasitet og kompetanse å gape over hele teknologirevolusjonen innen helse.
IKT-Norge stiller seg kritisk til at Direktoratet for Ehelse skal være en portvakt for innovasjon i helsesektoren - det vil bli en umulig posisjon som er en alvorlig stopper for helseinnovasjon i Norge. For god innovasjon trengs det et åpent system der ulike aktører på smidig måte kan komme inn med store og små justeringer etter teknologiens endringstakt. Hvilke vurderinger som skal ligge til grunn før innovasjoner er av nasjonal interesse blir et vanskelig krav og definere. IKT-Norge mener at man heller bør ha periodevise samlinger hvor man sektoren legger frem sine innovasjoner på en fornuftig måte for direktoratet og så definerer man de av nasjonal interesse og sikrer ressurser for at nasjonal bruk kan gjennomføres.
På vegne av IKT-Norge
Nard Schreurs (sign) Fredrik Syversen (sign)
Direktør eHelse Direktør strategi og utvikling
Høringssvar: “Ny e-helselov og endringer i IKT-standardforskriften”
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et forslag til ny e-helselov og endringer i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten på høring. Departementet mener endringene er nødvendige for å sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak, herunder tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring.
IKT-Norge er IKT-næringens interesseorganisasjon og organiserer Norsk forum for eHelse.. IKT-Norges arbeid har særlig fokus på:
Helse er et område som vil gå gjennom store transformasjoner i årene fremover. IKT-Norge mener at det derfor er svært viktig å velge riktig organisasjonsmodell for å engasjere flest mulig ressurser og kompetanse inn i denne store omstillingen.
Ut fra det perspektivet har vi noe ninnspill til den foreslåtte e-helseloven. Det er ikke uvanlig å lovfeste ansvars- og betalingsstrukturer i offentlig sektor. Samtidig vet vi at det er svært vanskelig å endre disse når de først er vedtatt. En av de viktigste grunnene til at nrosk helsevesen IKKE opplevels moderne ift IKT er nettopp at lovgivningen har vært til hinder for en moderne teknologiplattform. Ut fra den raske endringen vi vil se i årene fremover mener IKT-Norge at det er klokt å ha minst mulig lukket inn i en lov slik at det vil være mulig å ha en smidig tilnærming av raske teknologiskifter også fremover.
Den norske helsesystemet er fragmentert og har mange ulike enheter. Med det har det oppstått et digitalt lappeteppe av løsninger som ikke henger sammen, delvis er foreldet og der utveksling av data imellom er utfordrende. IKT-Norge har forståelse for at Departementet ønsker større grep på dette området.
IKT-Norge ser tre områder som vi spesielt ønsker å kommentere- styring, samspill mellom offentlig og privat, og innovasjon:
IKT-Norge mener at det er bra at Direktoratet for e-helse får bedre styring på enkelte områder. Spørsmålet er hvordan dette operasjonaliseres. Et direktoratet bør kunne stille krav til systemer, grensesnitt og funksjonalitet, og på denne måten forenkle standardiseringsarbeidet og legge til rette for bedre interoperabilitet.
Når det gjelder områder som Eresept, Norsk Helsenett og Kjernejournal mener IKT-Norge at det er fornuftig å legge tydelig føringer. Men at kommunikasjonen mellom tjenesteleverandører innen helse og innbyggere utelukkende gjennom helsenorge.no mener IKT-Norge ikke er en riktig modell. Det må være lov for aktørene selv å velge former for digital kommunikasjon.
Helsenorge.no er den viktigste, men kan ikke være den lovpålagte den eneste kommunikasjonskanal. Vi har likevel forståelse for at enkelte tjenester, f.eks timebestilling må være tilgjengelig ogspå på helsenorge.no
Samspill mellom offentlig og privat
Digitalisering av helsesektoren er et stort prosjekt som trenger et godt samspill mellom offentlig og privat. I Helsenæringsmeldingen legges det også vekt på godt samarbeid mellom offentlig og privat. E-helseloven nevner også samarbeid med leverandører, men i tilbakemeldingen vi får fra næringen er det mange som mener at den nye loven gjør det motsatte.
IKT-Norge mener at det er bra med en tydelig retning i utvikling, som skaper forutsigbarhet for næringen. Samtidig vil én for sterk offentlig aktør være en hindring for mange norske og utenlandske aktører å bruke ressurser på utvikling av løsninger, hvis veien inn i markedet blir for vanskelig. Det må legges til rette for at mange kan levere på de statlige rammebetingelsene myndighetene velger. Klare krav til standarder vil gi både et enhetlig tjenestetilbud og samtidig sikre innovative og gode løsninger. Rammer og føringer for bruk av data men fleksibilitet ift valg av levrandører er nøkkelen. Dette må kombineres.
IKT-Norge ønsker en samarbeidsmodell for fremtiden der private aktører i større grad er med å bestemme veien fremover, og kan bringe inn kompetanse på viktige områder som AI, sikkerhet, design, dataflyt, persontilpasset medisin, innbyggertjenester og generell håndtering av et datadrevet helsesystem.
Helsedigitaliseringen er som på mange andre områder, en stor transformasjon med disruptiv innovasjon. Det betyr at endringene kommer fra et sted man ikke forventer dem. Vi må derfor tilrettelegge for muligheter å komme fra sidelinjen.
Ifølge lovforslaget skal Direktoratet for e-helse vurderer om et tiltak skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen. Med det skapes det forventninger om at Direktoratet for e-helse har kapasitet og kompetanse å gape over hele teknologirevolusjonen innen helse.
IKT-Norge stiller seg kritisk til at Direktoratet for Ehelse skal være en portvakt for innovasjon i helsesektoren - det vil bli en umulig posisjon som er en alvorlig stopper for helseinnovasjon i Norge. For god innovasjon trengs det et åpent system der ulike aktører på smidig måte kan komme inn med store og små justeringer etter teknologiens endringstakt. Hvilke vurderinger som skal ligge til grunn før innovasjoner er av nasjonal interesse blir et vanskelig krav og definere. IKT-Norge mener at man heller bør ha periodevise samlinger hvor man sektoren legger frem sine innovasjoner på en fornuftig måte for direktoratet og så definerer man de av nasjonal interesse og sikrer ressurser for at nasjonal bruk kan gjennomføres.
På vegne av IKT-Norge
Nard Schreurs (sign) Fredrik Syversen (sign)
Direktør eHelse Direktør strategi og utvikling