Bakgrunn for høringsinnspillet
Det er behovene til bibliotek som er hovedfokus i vårt innspill, og da spesielt bibliotekrabatten. Hvis innkjøpsrabatten fra forlag til forhandler er lav, kan ikke forhandler gi sluttkunden bibliotek rabatt.
Forslaget om å delegere detaljeringen av innholdet i reguleringen til forhandlinger mellom partene
Under forutsetning av at vernet av bibliotekrabatten blir tydeligere, støtter BF at detaljeringen overlates til partene. BF mener det er nødvendig å innføre et eget rabattspenn for innkjøp og salg av bøker til bibliotek.
Forslaget til rabattsatser
BF mener paragraf 3 bør utvides med en egen rabattsats for bøker som skal selges til bibliotek, eller at det etableres en egen paragraf. BF støtter Trondheim biblioteks vurderinger og forslag til rabattordninger:
Rabattspenn settes til 55 prosent for både avansegulv og avansetak, med unntak av førsteeksemplar i litteraturabonnement, for innkjøp av bøker for videresalg til sluttkunden bibliotek.
I praksis vil dette si maksimalsatsen (avansegulvet) på 35 prosent pluss en bibliotekrabatt på 20 prosent, noe som må sies å være et moderat forslag som også hensyntar forlagene og forfatternes inntekter.
Fordeler med dette forslaget er at det
Rabattspennet settes som startpunkt til 55 prosent for både avansegulv og avansetak inntil partene har framforhandlet andre satser. Partene kan deretter framforhandle satser, som de mener er hensiktsmessige. Imidlertid bør avansegulvet og avansetaket aldri settes utenfor spennet fra 45 (gulv) til 70 (tak) prosent, sett bort fra det første eksemplaret.
Dette alternativet har langt på vei de samme fordelene som alternativ 1, men er mindre regulerende og gir partene mer rom for detaljering, endringer i vilkår i markedet og eventuelt også en standardkontrakt. Dette alternativet er med andre ord mer fleksibelt og mer i tråd med utredningens råd om å overlate større deler av detaljeringen til markedet.
Rabattspenn settes til 55 prosent for både avansegulv og avansetak, med unntak av førsteeksemplar i litteraturabonnement, for innkjøp av bøker for videresalg til sluttkunden bibliotek.
I praksis vil dette si maksimalsatsen (avansegulvet) på 35 prosent pluss en bibliotekrabatt på 20 prosent, noe som må sies å være et moderat forslag som også hensyntar forlagene og forfatternes inntekter.
Fordeler med dette forslaget er at det
Rabattspennet settes som startpunkt til 55 prosent for både avansegulv og avansetak inntil partene har framforhandlet andre satser. Partene kan deretter framforhandle satser, som de mener er hensiktsmessige. Imidlertid bør avansegulvet og avansetaket aldri settes utenfor spennet fra 45 (gulv) til 70 (tak) prosent, sett bort fra det første eksemplaret.
Dette alternativet har langt på vei de samme fordelene som alternativ 1, men er mindre regulerende og gir partene mer rom for detaljering, endringer i vilkår i markedet og eventuelt også en standardkontrakt. Dette alternativet er med andre ord mer fleksibelt og mer i tråd med utredningens råd om å overlate større deler av detaljeringen til markedet.
Forslaget om opsjonskontrakter
BF støtter ikke forslaget om opsjonskontrakter, da vi er bekymret for at en slik avtale kan brukes til å omgå bibliotekrabatten.
Innspill til flere måter å løse en situasjon hvor man ikke klarer å forhandle frem enighet
Hvis det etableres et bransjeråd, er vårt innspill at rådet utvides med en femte representant som representerer bibliotekene/bibliotekeierne i konflikter som angår sluttkunden bibliotek.
Om fraværet av digitale bokformater i forskriften
BF er skuffet over at departementet ikke ba utredningen forholde seg til alle bokformater. Behovet for regulering av innkjøpsrabatten er minst like stor for digitale bøker som for papirbøker.