Bokhandlerforeningen

Bokhandlerforeningen setter pris på at Kultur- og likestillingsdepartementet har gjennomført en utredning om avanseregulering. Dette har vi etterlyst helt siden arbeidet med bokloven startet. Det er imidlertid en betydelig svakhet ved utredningen at mandatet ikke inkluderer en vurdering av om avanseregulering faktisk bidrar til å oppfylle boklovens formål. Utredningen peker likevel på en betydelig usikkerhet rundt reguleringens virkninger og advarer mot å innføre inngripende tiltak uten tilstrekkelig grunnlag.

Bokhandlerforeningen mener at utredningen synliggjør at de ulike modellene for avanseregulering kan skape flere problemer enn de eventuelt løser, og at den langt på vei er en illustrasjon av at avanseregulering er umulig å innføre i praksis.

Utredningen illustrerer at det mangler empiri eller tydelige argumenter for at avanseregulering støtter opp under lovens formål, og at det er sannsynlig at reguleringen kan få negative konsekvenser både for store og små aktører i bokbransjen.

Vi viser blant annet til følgende poenger:

Tall fra både Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen viser at det er tøffe tak i bransjen: Salget av papirbøker har gått langsomt nedover, og det strømmes nå flere bøker enn det selges papirbøker. Innen allmennmarkedet selges det flere titler enn før, fra flere forlag, men færre eksemplarer av hver tittel. Dette er noe som påvirker hele bransjens økonomi. Både små og store forlag og bokhandler opererer med små marginer. Men rapporten peker på at det er bokhandelen (distribusjonsleddet) som har de største utfordringene:

“rabattutviklingen bør imidlertid ses i sammenheng med partenes kostnader. [...] Samlet sett understøtter hovedtrekkene for prisutviklingen på produktinnsatsen hypotesen om at bokhandlernes kostnader har økt mer enn forlagenes kostnader siden millenniumskiftet.” (s. 65). Og: “Likevel er ikke lønnsomheten i de vertikalt integrerte bokhandlerkjedene spesielt høy. Samtidig har bransjen – til tross for reguleringsvern – blitt utfordret av digitalisering av formater og slagsarenaer, ledsaget av en betydelig nedgang i antall bokhandlere.” (s.8).

Bokhandlerforeningen mener det økonomiske presset bransjen står overfor ikke skyldes vertikal integrasjon, men en interaksjon mellom en rekke ulike faktorer – som digitalisering, strømming og nedgang i bokkjøp og skolebøker – som ikke lar seg løse gjennom avanseregulering. Bransjen må selv ta ansvar for å omstille seg og gjøre nødvendige endringer for å nå lovens formål innenfor de rammer vi allerede har.

Bokhandlerforeningen mener at de fire modellene som er foreslått i rapporten innebærer detaljreguleringer som vil være umulig å gjennomføre og som er konkurranserettslig krevende å følge opp. Vi kan heller ikke se for oss noen andre modeller som kan løse dette.

I utredningen fremkommer det tydelig hvorfor man skal være svært forsiktig med å innføre en inngripende avanseregulering. Dette handler særlig om den store heterogeniteten i bokbransjen, den uklare sammenhengen mellom virkemiddel og mål, samt de sannsynlige skadevirkningene strenge reguleringer vil medføre.

Bokhandlerforeningen forstår intensjonen bak et uavhengighetsvern, men ut fra et samfunnsøkonomisk utgangspunkt mener vi at det ikke er hensiktsmessig å skjerme enkeltbedrifter. Det viktigste må være å få ut et bredt utvalg av litteratur til folk over hele landet. Forslaget om uavhengighetsvern vil dessuten være i strid med organisasjonsfrihet og demokratiske rettigheter.

Et uavhengighetsvern som gir vetorett til 25% av de uavhengige aktørene vil ha flere problematiske implikasjoner:

Utredningen drøfter bruk av opsjonskontrakter, det vil si en rett til å realisere betingelsene i en forhåndsdefinert kontrakt. Vi forstår intensjonen med en opsjonskontrakt, men kan ikke se hvordan dette kan løses godt i praksis. Det er vanskelig å se for seg at man kan komme frem til en opsjonskontrakt som kan gjelde for alle. For eksempel har små forlag stort sett mye bedre betingelser enn de store, som det fremgår i Menonrapporten ' Boklov og regulering av innkjøpsrabatter ', mai 2023. Merk også at bokhandelen forholder seg til langt flere utgivere enn de forlagene som er medlem i Forleggerforeningen (lokalhistorielag, nisjeforlag og selvpublisering m.m.). I 2023 ble det eksempelvis solgt norske bøker fra 1360 ulike vareeiere gjennom bokhandelen.

Bokhandlerforeningen kan ikke se at det finnes noen gode løsninger for hva som skal gjøres dersom bransjeorganisasjonene ikke kommer til enighet om avansesatser. Dette handler, som rapporten tydeliggjør, om at det ikke er noen instanser som sitter på nok informasjon til å sette et avansevindu som ikke vil kunne få store negative konsekvenser for hele bokbransjen. Dette er også grunnen til at fortsatt individuelle forhandlinger er den eneste løsningen som vil kunne ivareta heterogeniteten i bokbransjen, og at vi igjen på det sterkeste fraråder innføring av avanseregulering.