Viser til høring Ny e-helselov og endringer i IKT standardforskriften . Høringsfrist 15. januar 2020.
Man er generelt positiv til at det kommer en felles og samlet lov for dette området, og støtter KS sin høringsuttalelse som er tydelig og grundig: KS støtter behovet for sterkere samordning på e-helseområdet, og at en lovfesting av plikt til å ta i bruk standarder for å støtte samhandling kan være hensiktsmessig. KS støtter imidlertid ikke den loven som nå er sendt på høring.
Formålet beskrevet i §1, og intensjonen om bedre tilrettelegging for nasjonal samordning og samhandling mellom nivåene støttes.
Vi mener imidlertid at loven burde være mer konkret på flere områder når det gjelder personverntiltak og sikker pålogging med nivå 4. Forslag til endring: Loven spesifiserer hva kommunen plikter å legge til rette for, ansatte plikter å legitimere seg og leverandører må utarbeide løsninger som støtter dette. Loven eller en evt. forskrift bør beskrive en nasjonal standard for sikker pålogging.
Det er ikke besvart eller beskrevet i forarbeidene til loven om hvordan finansiering (sikker pålogging) skal håndteres og om det er noen driftsoppgaver/utfordringer i forhold til nivå 4 om sikker pålogging. Dette etterlyses, da utfordringer kan oppstå om dette ikke spesifiseres i den nye e-helseloven. Eksempler på dette kan være at de enkelte kommune må gjøre sine egne vurderinger i forhold til innføring av sikker pålogging, som igjen vil medfører ulike vurderinger av hva som er tilstrekkelig. Det kan da medføre at det blir forskjellige sikkerhetsrutiner i hver kommune.
Man ser det som ønskelig at det kommer sentrale føringer og styring for sikker pålogging med tydelige rammer for finansiering og implementering av løsningene. Blir dette håndtert i hver enkelt kommune må det gjennom administrative og politiske budsjettprosesser. Dette kan medføre at personvern ikke håndteres likt i hver kommune.
Det veldig positivt å få en oversikt over hvilke tiltak som testes ut og er testet ut. Dette vil kunne medføre at kommunene ikke trenger å gjøre all jobben selv, men kan dra nytte av det som allerede er gjort. Vi støtter at direktoratet for e-helse skal sørge for å forvalte en slik oversikt, men at dette må skje i samarbeid med kommunene.
En nasjonal e-helseportefølje vil imidlertid kunne ha en innvirkning på innovative initiativ i enkeltkommuner eller regioner. Det vil kunne medføre at initiativ som igangsettes nedenfra og opp avsluttes om det da ikke blir godtatt som et tiltak som får nasjonal betydning. Kanskje man da «mister» noen lokale initiativ, som på sikt kan ha nasjonal betydning.
Agder har en struktur gjennom Regional koordineringsgruppe for e-helse (RKG) som kan bidra med saksbehandling av ulike initiativ i regionen og dermed effektivt melde inn aktuelle nasjonalt e-helsetiltak. RKG e-helse vil kunne være med å realisere plikten til å gjøre nasjonale tiltak tilgjengelig for kommunene i Agder gjennom E-helse Agder 2030 satsningen.
Direktoratet for e-helse har vært spesifikke på at de vil ha 3 ukers saksbehandlingstid; det er positivt med slik kort saksbehandlingstid.
Direktoratet for e-helse kan ifølge forslag til e-helseloven §8 gi pålegg om å rette forholdene med en frist for oppfyllelse: Betyr dette at en i etterkant kan melde tiltaket uten ytterligere konsekvenser? Dette pålegget er utydelig beskrevet og kan med fordel være med konkret og tydelig i et endelig lovforslag.
Man er positiv til en nasjonal oversikt. Det er noe uklart hva meldekriteriene skal være, og når i en innovativ prosess er det riktig å melde inn tiltaket til denne porteføljen. Det er behov for en tydeligere beskrivelse av en slik innmeldings-prosess, samt for hvilke støtteordninger som kan og bør opprettes for disse initiativene. Det trenger ikke å være plikt til å melde inn, men at man melder inn tiltak frivillig. Et forslag er at innmelding heller kan føre til tilgang til kompetanse og tilskuddsordning, for å finansiere opp et lokalt behov til en nasjonal løsning.
Det fremstår som uklart hvilke innspill kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt i forhold til forslaget til e-helseloven §3.
Plikt til å gjøre nasjonale løsninger tilgjengelig kan være bra. Kommunene må kunne vite at disse løsningene er tilstrekkelig utprøvd før plikten til innføring trer i kraft. Veiledningsmateriell må være enkelt og kortfattet slik at det er enkelt å ta i bruk. Det er ønskelig at materiale som utarbeides tilpasses den teknologiske arbeidshverdagen kommunene har, som f.eks. Podcast, filmer, ulike e-læringskurs i tillegg presentasjoner som kan brukes i forankringsarbeidet lokalt og regionalt.
Dette gjelder da også plikt for sikker pålogging som beskrevet innledningsvis i dette høringsinnspillet.
I høringsnotatet er det beskrevet at det vil utarbeides en egen høringsrunde for utredningen og forslaget til finansiering. Det er flere utfordringer ift. et slikt lovforslag. Det er et poeng at medlemmer som betaler en medlemsavgift har mer eierforhold til løsningene, og at det derfor kan være fornuftig med en medlemsavgift. Det kan imidlertid by på mange utfordringer når virksomheter (helseforetak, kommuner, apotek og andre private virksomheter som yter helsetjenester) skal fullfinansiere nasjonale e-helsetiltak via Norsk Helsenett SF. Kommuneøkonomien er en komplisert administrativ og demokratisk prosess. Øremerkede midler over statsbudsjettet vil kunne forenkle dette noe, men da disse satsningene vil være viktig og aktuelle for alle kommuner bør det finansieres over statsbudsjettet.
Det foreslås en konkret finansieringsmodell: Statsbudsjett finansierer minimum 50% og resten finansieres via medlemsavgift. Viktig å presisere at man ikke ønsker en komplisert finansieringsmodell. En fordelingsnøkkel slik vi har beskrevet den vil kunne gjøre det enklere for alle kommuner å ta i bruk nasjonale løsninger uavhengig av egne politiske prosesser, slik §6 også presiserer at dette er en plikt kommunene vil komme til å få.
Videre gis det støtte til KS sitt innspill i fht. finansieringsordning:
KS mener at forslag til e-helseloven med de mange følgende plikter for kommune ikke er tilstrekkelig utredet og er uenig i finansieringsmodellen med begrunnelse som følger;
• regjeringen foreslår å pålegge kommuner en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale ehelse-løsninger
• Men: flere av de nasjonale løsningene er ikke laget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• nasjonale løsninger for samhandling mellom de ulike aktørene i helsetjenesten er en del av samfunnets kritiske infrastruktur, og at dette, i likhet med annen kritisk infrastruktur bør betales av staten
• gir ikke kommunesektoren en reell innflytelse verken til utvikling av nye ehelse-løsninger, eller ved beregning og fordeling av kostnader som grunnlag for det beløp kommunene skal pålegges å betale
• Lovforslaget innebærer nye plikter for kommunen, men det er ikke tilstrekkelig utredet i samsvar med utredningsinstruksen
https://www.ks.no/pressemeldinger/regjeringens-forslag-til-ehelselov-ikke-godt-nok-utredet/
Vi mener det også vil være behov for ny eierstruktur av Norsk Helsenett SF fremover, slik at en sammen kan ivareta nasjonale felleskomponenter. Finansiering, styring og beslutningsstruktur må henge sammen.
Man er generelt positiv til at det kommer en felles og samlet lov for dette området, og støtter KS sin høringsuttalelse som er tydelig og grundig: KS støtter behovet for sterkere samordning på e-helseområdet, og at en lovfesting av plikt til å ta i bruk standarder for å støtte samhandling kan være hensiktsmessig. KS støtter imidlertid ikke den loven som nå er sendt på høring.
Formålet beskrevet i §1, og intensjonen om bedre tilrettelegging for nasjonal samordning og samhandling mellom nivåene støttes.
Vi mener imidlertid at loven burde være mer konkret på flere områder når det gjelder personverntiltak og sikker pålogging med nivå 4. Forslag til endring: Loven spesifiserer hva kommunen plikter å legge til rette for, ansatte plikter å legitimere seg og leverandører må utarbeide løsninger som støtter dette. Loven eller en evt. forskrift bør beskrive en nasjonal standard for sikker pålogging.
Det er ikke besvart eller beskrevet i forarbeidene til loven om hvordan finansiering (sikker pålogging) skal håndteres og om det er noen driftsoppgaver/utfordringer i forhold til nivå 4 om sikker pålogging. Dette etterlyses, da utfordringer kan oppstå om dette ikke spesifiseres i den nye e-helseloven. Eksempler på dette kan være at de enkelte kommune må gjøre sine egne vurderinger i forhold til innføring av sikker pålogging, som igjen vil medfører ulike vurderinger av hva som er tilstrekkelig. Det kan da medføre at det blir forskjellige sikkerhetsrutiner i hver kommune.
Man ser det som ønskelig at det kommer sentrale føringer og styring for sikker pålogging med tydelige rammer for finansiering og implementering av løsningene. Blir dette håndtert i hver enkelt kommune må det gjennom administrative og politiske budsjettprosesser. Dette kan medføre at personvern ikke håndteres likt i hver kommune.
Det veldig positivt å få en oversikt over hvilke tiltak som testes ut og er testet ut. Dette vil kunne medføre at kommunene ikke trenger å gjøre all jobben selv, men kan dra nytte av det som allerede er gjort. Vi støtter at direktoratet for e-helse skal sørge for å forvalte en slik oversikt, men at dette må skje i samarbeid med kommunene.
En nasjonal e-helseportefølje vil imidlertid kunne ha en innvirkning på innovative initiativ i enkeltkommuner eller regioner. Det vil kunne medføre at initiativ som igangsettes nedenfra og opp avsluttes om det da ikke blir godtatt som et tiltak som får nasjonal betydning. Kanskje man da «mister» noen lokale initiativ, som på sikt kan ha nasjonal betydning.
Agder har en struktur gjennom Regional koordineringsgruppe for e-helse (RKG) som kan bidra med saksbehandling av ulike initiativ i regionen og dermed effektivt melde inn aktuelle nasjonalt e-helsetiltak. RKG e-helse vil kunne være med å realisere plikten til å gjøre nasjonale tiltak tilgjengelig for kommunene i Agder gjennom E-helse Agder 2030 satsningen.
Direktoratet for e-helse har vært spesifikke på at de vil ha 3 ukers saksbehandlingstid; det er positivt med slik kort saksbehandlingstid.
Direktoratet for e-helse kan ifølge forslag til e-helseloven §8 gi pålegg om å rette forholdene med en frist for oppfyllelse: Betyr dette at en i etterkant kan melde tiltaket uten ytterligere konsekvenser? Dette pålegget er utydelig beskrevet og kan med fordel være med konkret og tydelig i et endelig lovforslag.
Man er positiv til en nasjonal oversikt. Det er noe uklart hva meldekriteriene skal være, og når i en innovativ prosess er det riktig å melde inn tiltaket til denne porteføljen. Det er behov for en tydeligere beskrivelse av en slik innmeldings-prosess, samt for hvilke støtteordninger som kan og bør opprettes for disse initiativene. Det trenger ikke å være plikt til å melde inn, men at man melder inn tiltak frivillig. Et forslag er at innmelding heller kan føre til tilgang til kompetanse og tilskuddsordning, for å finansiere opp et lokalt behov til en nasjonal løsning.
Det fremstår som uklart hvilke innspill kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt i forhold til forslaget til e-helseloven §3.
Plikt til å gjøre nasjonale løsninger tilgjengelig kan være bra. Kommunene må kunne vite at disse løsningene er tilstrekkelig utprøvd før plikten til innføring trer i kraft. Veiledningsmateriell må være enkelt og kortfattet slik at det er enkelt å ta i bruk. Det er ønskelig at materiale som utarbeides tilpasses den teknologiske arbeidshverdagen kommunene har, som f.eks. Podcast, filmer, ulike e-læringskurs i tillegg presentasjoner som kan brukes i forankringsarbeidet lokalt og regionalt.
Dette gjelder da også plikt for sikker pålogging som beskrevet innledningsvis i dette høringsinnspillet.
I høringsnotatet er det beskrevet at det vil utarbeides en egen høringsrunde for utredningen og forslaget til finansiering. Det er flere utfordringer ift. et slikt lovforslag. Det er et poeng at medlemmer som betaler en medlemsavgift har mer eierforhold til løsningene, og at det derfor kan være fornuftig med en medlemsavgift. Det kan imidlertid by på mange utfordringer når virksomheter (helseforetak, kommuner, apotek og andre private virksomheter som yter helsetjenester) skal fullfinansiere nasjonale e-helsetiltak via Norsk Helsenett SF. Kommuneøkonomien er en komplisert administrativ og demokratisk prosess. Øremerkede midler over statsbudsjettet vil kunne forenkle dette noe, men da disse satsningene vil være viktig og aktuelle for alle kommuner bør det finansieres over statsbudsjettet.
Det foreslås en konkret finansieringsmodell: Statsbudsjett finansierer minimum 50% og resten finansieres via medlemsavgift. Viktig å presisere at man ikke ønsker en komplisert finansieringsmodell. En fordelingsnøkkel slik vi har beskrevet den vil kunne gjøre det enklere for alle kommuner å ta i bruk nasjonale løsninger uavhengig av egne politiske prosesser, slik §6 også presiserer at dette er en plikt kommunene vil komme til å få.
Videre gis det støtte til KS sitt innspill i fht. finansieringsordning:
KS mener at forslag til e-helseloven med de mange følgende plikter for kommune ikke er tilstrekkelig utredet og er uenig i finansieringsmodellen med begrunnelse som følger;
• regjeringen foreslår å pålegge kommuner en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale ehelse-løsninger
• Men: flere av de nasjonale løsningene er ikke laget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• nasjonale løsninger for samhandling mellom de ulike aktørene i helsetjenesten er en del av samfunnets kritiske infrastruktur, og at dette, i likhet med annen kritisk infrastruktur bør betales av staten
• gir ikke kommunesektoren en reell innflytelse verken til utvikling av nye ehelse-løsninger, eller ved beregning og fordeling av kostnader som grunnlag for det beløp kommunene skal pålegges å betale
• Lovforslaget innebærer nye plikter for kommunen, men det er ikke tilstrekkelig utredet i samsvar med utredningsinstruksen
https://www.ks.no/pressemeldinger/regjeringens-forslag-til-ehelselov-ikke-godt-nok-utredet/
Vi mener det også vil være behov for ny eierstruktur av Norsk Helsenett SF fremover, slik at en sammen kan ivareta nasjonale felleskomponenter. Finansiering, styring og beslutningsstruktur må henge sammen.