Miljødirektoratet vurderte fyrst 12 aktuelle ferdig utsprengte fjellrom for mogleg videreføring av NOAH sin virksomhet ut fra oppsatte kriterier (sjå NGU-rapport nr. 2015.055). Rapporten munna ut i å anbefale 2 utsprengte fjellrom for vidare vurdering:
1. Dalen/Norcem, Brevik (gruveganger) og
2. Rekefjord Øst (åpent brudd)
Når ein les rapporten er det klart at det åpne bruddet Rekefjord Øst er best eigna og mest i samsvar med alle dei premissane som var satt - med unntak av eitt: Volum; Norcem- gruvene med kapasitet på 18 mill m3 mot Rekefjord Øst 6 mill m3.
I oversendelsesbrevet fra direktoratet til departementet den 2.5.2016 har direktoratet likevel presentert sin endelige og eintydige konklusjon slik: (sitat) « Vår konklusjon er at begge lokalitetene kan egne seg godt rent geologisk, men Dalen gruver i Brevik utpeker seg særlig fordi denne lokaliteten har et betydelig større volum, og er bedre lokalisert i forhold til hvor avfallet oppstår. Rekefjord har et mindre volum og dermed kortere varighet. NOAH har dokumentert kompetanse og har allerede kommet langt i utrednings- og planleggingsarbeidet. Dette gir større trygghet for realisering i tide. Vår anbefaling er derfor at Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn kommune etter en helhetsvurdering egner seg best for å etablere et nytt deponi for uorganisk farlig avfall.» (uthevet av undertegnede)
Ekspertutvalget har levera ein grundig, upartisk og balansert rapport og i særleg grad påpekt behov for nytenkning. Dei har óg innsett behov for overgangsløysingar før ein finn fram til ny(e) deponier når Langøya blir full - og nå som Dalen/Norcem antas å være ute av bildet.
Eg vil med dette anbefale at alternativ 2 Rekefjord Øst nå óg blir trekt fram at som eit reelt alternativ slik miljødirektoratet tidlegare har meint, enten som ei overgangs- og/eller permanent løysing.
Dalen gruvers manglende engethet som deponi er grundig omhandla i eigne innlegg under debatten som nå har pågått i fleire år. Eg vil likevel kome med fylgjande tilleggsopplysing:
Topografisk kart over området viser omfanget av Norges hittil største gruvekollaps som skjedde i 1976. Dette skjedde som resultat av ein uforsvarlig driftsmetode der dei tok ut for mykje kalkstein til at det som stod att hadde tilstrekkeleg styrkje til å bere fjellet over. Fakta er at den same driftsmetoden på det tidspunktet hadde fortsatt vidare østover inn under bolig-bebyggelsen, «gamle» E18 (nå Breviksvegen) og jernbanen. Vegvesenets korrespondanse-arkiv viser at drifta østover og inn under E18 var gjennomført utan klarering og på tross av vegvesenets klare betenkninger omkring driftsmetoden og krav om nærmare undersøking av fjellets tilstand. Porsgrunn kommune og NSB var i den sammanheng tilskrive/orientert om vegvesenets krav og bekymring omkring fjellet stabilitet/ sikkerhet mellom rasområdet og riksvegen/jernbanen. (Underteikna var ansatt i vegvesenet i 1973-80 og var deltakar i sakskomplekset rundt kalksteinsdrifta under E18.)
Sett i relasjon til eit mogleg deponi med risiko for gassutvikling og eksplosjonsfare, er dette svært dramatisk. Ytterlegare ras kan omfatte såvel boligområdet som delar av riksvegen og jernbanen.
1. Dalen/Norcem, Brevik (gruveganger) og
2. Rekefjord Øst (åpent brudd)
Når ein les rapporten er det klart at det åpne bruddet Rekefjord Øst er best eigna og mest i samsvar med alle dei premissane som var satt - med unntak av eitt: Volum; Norcem- gruvene med kapasitet på 18 mill m3 mot Rekefjord Øst 6 mill m3.
I oversendelsesbrevet fra direktoratet til departementet den 2.5.2016 har direktoratet likevel presentert sin endelige og eintydige konklusjon slik: (sitat) « Vår konklusjon er at begge lokalitetene kan egne seg godt rent geologisk, men Dalen gruver i Brevik utpeker seg særlig fordi denne lokaliteten har et betydelig større volum, og er bedre lokalisert i forhold til hvor avfallet oppstår. Rekefjord har et mindre volum og dermed kortere varighet. NOAH har dokumentert kompetanse og har allerede kommet langt i utrednings- og planleggingsarbeidet. Dette gir større trygghet for realisering i tide. Vår anbefaling er derfor at Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn kommune etter en helhetsvurdering egner seg best for å etablere et nytt deponi for uorganisk farlig avfall.» (uthevet av undertegnede)
Ekspertutvalget har levera ein grundig, upartisk og balansert rapport og i særleg grad påpekt behov for nytenkning. Dei har óg innsett behov for overgangsløysingar før ein finn fram til ny(e) deponier når Langøya blir full - og nå som Dalen/Norcem antas å være ute av bildet.
Eg vil med dette anbefale at alternativ 2 Rekefjord Øst nå óg blir trekt fram at som eit reelt alternativ slik miljødirektoratet tidlegare har meint, enten som ei overgangs- og/eller permanent løysing.
Dalen gruvers manglende engethet som deponi er grundig omhandla i eigne innlegg under debatten som nå har pågått i fleire år. Eg vil likevel kome med fylgjande tilleggsopplysing:
Topografisk kart over området viser omfanget av Norges hittil største gruvekollaps som skjedde i 1976. Dette skjedde som resultat av ein uforsvarlig driftsmetode der dei tok ut for mykje kalkstein til at det som stod att hadde tilstrekkeleg styrkje til å bere fjellet over. Fakta er at den same driftsmetoden på det tidspunktet hadde fortsatt vidare østover inn under bolig-bebyggelsen, «gamle» E18 (nå Breviksvegen) og jernbanen. Vegvesenets korrespondanse-arkiv viser at drifta østover og inn under E18 var gjennomført utan klarering og på tross av vegvesenets klare betenkninger omkring driftsmetoden og krav om nærmare undersøking av fjellets tilstand. Porsgrunn kommune og NSB var i den sammanheng tilskrive/orientert om vegvesenets krav og bekymring omkring fjellet stabilitet/ sikkerhet mellom rasområdet og riksvegen/jernbanen. (Underteikna var ansatt i vegvesenet i 1973-80 og var deltakar i sakskomplekset rundt kalksteinsdrifta under E18.)
Sett i relasjon til eit mogleg deponi med risiko for gassutvikling og eksplosjonsfare, er dette svært dramatisk. Ytterlegare ras kan omfatte såvel boligområdet som delar av riksvegen og jernbanen.