STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn)

STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) arbeider for et inkluderende, likebehandlende og livssynsåpent samfunn hvor alle kan kjenne seg trygge. Vi takker for muligheten til å svare på denne høringen.

STL samler mennesker fra ulike religioner og livssyn i et dialog- og interessefellesskap. Til sammen utgjør vi nesten 75 % av landets befolkning, og speiler på mange måter det mangfoldige Norge. Ikke bare i hva vi tror eller ikke tror på, men også i etnisitet, landbakgrunn og kultur.

STL fungerer både som et bindeledd mellom tros- og livssynssamfunn og myndigheter og som en dialogarena for tros- og livssynssamfunn, som både kan ha en sterk tilknytning som organisasjon til bestemte innvandrergrupper og betydelig representasjon fra ulike innvandrergrupper i medlemsmassen. På denne måten arbeider STL for alle de fire målene i ordningen. Dette gjelder også STLs lokale dialoggrupper, som i skrivende stund er 16 grupper fordelt over alle landsdeler.

Den nye forskriften forsøker å samle flere ordninger under ett, med bl.a. ulike typer tilskudd i én lang forskrift. Det er både fordeler og ulemper ved dette. Det viktigste er hvordan det håndheves. Her oppfordrer vi departementet og IMDi til å fortsette med å tilby informasjonsmøter og god informasjon på nettsidene.

Når det gjelder hvilke organisasjoner som kan motta tilskudd, er det noe uklart om for eksempel STLs lokale dialoggrupper, som paraplyorganisasjoner med høy andel av representanter med innvandrerbakgrunn, vil kunne søke på tilskudd som innvandrerråd. Vi ber om at det tydeliggjøres at de kan det. Mange tros- og livssynssamfunn har flertall av tellende medlemmer med innvandrerbakgrunn, og kan dermed telle som innvandrerorganisasjon.

Det er et stort uutnyttet potensial i å jobbe mer med integreringstiltak i tros- og livssynsorganisasjonene, som ofte fungerer som landingsplattform for mange innvandrere, og som deltar aktivt i dialog og åpen kontakt med myndigheter, ikke minst gjennom STL. STL har blant annet av Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen fått anerkjennelse for den viktige rollen vi har til å bygge bånd mellom myndigheter og ulike innvandrermiljøer og -organisasjoner. Derfor er det viktig at ordningene holder muligheten åpen for at dialoggorganisasjoner som STL kan få mer ressurser fra integreringsfeltet.

Når det gjelder mål og tiltak, var «tillit og tilhørighet» en sentral målformulering både i ordningen «integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner» og ordningen «tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet» tidligere. Selv om det står i høringsnotatets kap.3.1.1. (s.5) at dette videreføres, kan vi ikke se disse formuleringene i den nye forskriftsteksten. Det mener vi er uheldig. Tillit og tilhørighet er sentralt for å sikre både deltagelse, kunnskap og samarbeid, og for å motarbeide polarisering og fragmentering. Og når det gjelder tillit, er STL landets største infrastruktur av tillit i kraft av den brede medlemsmassen.

For øvrig, er det flere viktige kriterier for måloppnåelse som er tatt med, inkludert møteplasser, kunnskapsdeling, samarbeid og deltagelse i offentlig debatt.

Som ved tidligere innspillsrunder, er STL positiv til at tilskuddsordningen til nasjonale ressursmiljø blir forskriftsfestet og gjort søkbar, nå under navnet «ressurssentre». Vi vurderer det klok at tilskudd kan gis for en periode på opptil fire år av gangen, for sikre kontinuitet og langsiktig planlegging.