Dato: 06.01.2020 Svartype: Med merknad NHOs viktigste synspunkter på forslagene i høringsnotatet kan oppsummeres slik: Selskapene bør ha rett til å skaffe seg opplysninger om aksjeeierne. Selskapenes plikt til å hente inn og offentliggjøre opplysninger om aksjeeiere bør omfatte de 20 største aksjeeierne og alle som eier mer enn én prosent av aksjene (herunder de forvalterregistrerte). Selskapenes ansvar for å hente inn opplysninger må nyanseres, og plikten må ligge på selskapene som sådanne, ikke på styrene. Nytten av eventuell åpenhet rundt deltakelse på generalforsamling bør begrunnes nærmere og vurderes i et personvernperspektiv. Loven om proxy advisors bør, som foreslått, gjelde den typiske virksomheten slike rådgivere driver. Høringsfristen er for kort. Vi gjennomgår disse og andre synspunkter nærmere nedenfor. 2 Identifisering og åpenhet om aksjeeiere 2.1 Selskapets rett til å identifisere aksjeeiere Det er foreslått at selskapene skal ha rett til å identifisere alle aksjeeiere med forvalterregistrerte aksjer, uavhengig av hvor stor eierandel e.l. det er snakk om. Vi er enig i dette. 2.2 Åpenhet om aksjeeiere Åpenhet rundt eierskap har flere positive sider. Opplysninger om direkteregistrerte aksjeeiere i norske selskaper har vært offentlig tilgjengelige i mange år. Også opplysninger om aksjeeiere som er registrert gjennom forvalter har vært tilgjengelige for selskapene og offentlige myndigheter. Spørsmålene er derfor hvilke positive effekter det vil ha at selskapene for det ene må innhente opplysninger om forvalterregistrerte aksjeeiere og for det andre aktiv må offentliggjøre opplysninger om aksjeeiere. Det er på den annen side et spørsmål om de ulempene som kan oppstå, for selskapene, kapitalmarkedet og aksjeeierne. Vi er positiv til åpenhet rundt aksjeeierne i norske selskaper. Etter vår vurdering tilsier begrunnelsene for forslaget om åpenhet at den i hovedsak konsentreres om aksjeeiere med innflytelse av noen betydning. På denne måten vil også ulempene reduseres i forhold til det som er foreslått i høringsnotatet. I høringsnotatet er det foreslått at selskapene skal ha plikt til å identifisere, og dessuten offentliggjøre navn mv. på, samtlige aksjeeiere i selskapet. Endringsdirektivet krever ikke at Norge skal ha en slik ordning – det vil derfor bli et særnorsk krav, siden ingen andre EØS-land ifølge høringsnotatet har en slik ordning. Etter vår mening krever det i seg selv en grundig vurdering av konsekvensene, slik at man er sikre på at det ikke oppstår noen konkurranseulempe for det norske kapitalmarkedet. I høringsnotatet er det da også pekt på at "Nasjonale regler som vesentlig avviker fra andre staters lovgivning kan ha en negativ effekt". I høringsnotatet bes det om informasjon om de økonomiske konsekvensene og effekten for det norske kapitalmarkedet. Vi antar at særnorske regler i seg selv gjør det mindre attraktivt å investere her for dem som benytter forvaltere. I tillegg kommer kostnadene det er nærliggende at disse investorene må bære. Hvor stor denne effekten er, er det ikke mulig for oss å vurdere nærmere. Utenlandske institusjonelle investorer og deres organisasjoner bør høres. Vi understreker at noterte selskapene varierer sterkt når det gjelder antall aksjeeiere, aksjeeierstruktur og størrelse. Mindre selskaper risikerer å måtte bruke uforholdsmessig store ressurser på å innhente opplysninger om eiere av forvalterregistrerte aksjer med helt marginal – om noen – innflytelse på eierstyringen av selskapet. Som det også er nevnt i høringsnotatet, gjelder det dessuten flaggeplikt for noterte selskaper. Denne plikten gir markedet bedre informasjon enn en aksjeeieroversikt om maktforholdene i selskapet, siden plikten gjelder på konsolidert basis og i sanntid. Departementet bør undersøke nærmere hvor mange aksjeposter de noterte selskapene må offentligjøre i alt i henhold til det som er foreslått. Vi antar at det kan være snakk om rundt 800 000, med et ukjent antall fysiske personer som eiere. I tillegg kommer de forvalterregistrerte. Den grunnleggende tilliten til verdipapirmarkedene er fremhevet som en av begrunnelsene for forslaget. Det er imidlertid ikke anført at ordningen i dag ikke inngir tilstrekkelig tillit. Tilliten "kan styrkes noe" gjennom økt åpenhet, ifølge høringsnotatet, som også regner med at økt åpenhet kan bidra til "å ansvarliggjøre aksjeeierne". Det er ikke forklart nærmere hvordan dette skal skje. Videre regner man i høringsnotatet med at åpenhet "kan ha positive virkninger for styringen av selskapet", uten at det er forklart nærmere. Vi har vanskelig for å se at slike positive virkninger ikke kan oppnås allerede ved at selskapet har rett til opplysninger om aksjeeiere, se også SRD II fortalepunkt 4. I punkt 7.2 (side 87) er det pekt på at "transparens kan gi det norske markedet et konkurransefortrinn for investorer og kontraktsparter som søker åpenhet". Det er ikke vist til hvilke investorer og kontraktsparter dette er snakk om, men på side 88 er det en antagelse om at "særlig enkelte investorer ønsker eller har krav om å plassere investeringer i markeder med høy grad av tillit og transparens". Hvis antagelsen er riktig, mener vi dette er et viktig element i avveiningen av fordeler og ulemper. Det er imidlertid ikke enkelt å se for seg at dagens ordning med åpenhet gjør at investorer holder seg unna det norske markedet spesielt, siden heller ikke andre EØS-land har en så omfattende åpenhet som er foreslått i høringsnotatet. Alt i alt er vi ikke overbevist om at nytteverdien vil være stor av at selskapene skal innhente og offentliggjøre opplysninger om samtlige aksjeeiere. Vi kommer tilbake til mulige begrensninger nedenfor. For selskapene vil byrden i hovedsak bestå i at de må finne ut hvem som er eiere av de forvalterregistrerte aksjene. Identiteten til direkteregistrerte aksjeeiere fremgår allerede av aksjeeierregisteret. Offentliggjøringen vil i seg selv neppe være noen stor byrde, men selskapene vil være pliktige til å rette feil som de oppførte aksjeeierne ber om, selv om selskapene selv ikke er kilde til opplysningene. Vi har ikke oversikt over hvor mange aksjonærer som er registrerte gjennom forvalter i dag. Det er derfor vanskelig å anslå hvor stort arbeid det vil være med å hente inn opplysninger. Vi oppfatter gjennomføringsforordningen slik at innhenting av opplysninger må følge artikkel 2 nr. 3 om "electronic and machine-readable formats, which allows for interoperability and straight-through processing and which deploy internationally applied industry standards such as ISO or methodology compatible with ISO". Etter det vi forstår fra andre land som har gjennomført SRD II, kan det være snakk om relativt betydelige kostnader til å anskaffe nødvendig programvare. Aksjer kan være eid gjennom mer eller mindre kompliserte kjeder av forvaltere, slik høringsnotatet peker på i punkt 1.4. Med et harmonisert regelverk i EØS-området blir det ventelig enklere å få opplysninger fra forvaltere. Likevel vil det være mulig at selskapene faktisk ikke får de opplysningene de har rett til etter SRD II og allmennaksjeloven. Da får de ikke etterlevd plikten til å innhente opplysninger eller plikten til å offentliggjøre opplysningene. Disse vanskene omtaler høringsnotatet knyttet til offentliggjøringen (punkt 2.2.4.2). Det er først og fremst ved innhentingen problemene kan oppstå. Høringsnotatet angir at selskapene skal "håndtere" formidlere som ikke oppfyller opplysningsplikten overfor selskapene. Høringsnotatet angir samtidig at "det er vanskelig å legge ansvaret for at opplysningene er korrekte på selskapet". Det er vi enig i. Det samme gjelder der selskapet faktisk ikke mottar de opplysningene det har bedt om. Et lignende problem er omtalt i behandlingen av lov om reelle rettighetshavere § 4, se Prop. 109 L (2017-2018) kapittel 6. Der den registreringspliktige ikke er i stand til å identifisere reell(e) rettighetshaver(e), skal han begrunne og dokumentere vurderingene som er gjort. Vi mener en lignende løsning i tilfelle må velges også etter allmennaksjeloven: Får et selskap ikke til å identifisere aksjeeiere fordi forvalter ikke gir dem opplysningene, må det være tilstrekkelig for etterlevelse at selskapet har forsøkt. Videre peker høringsnotatet på at det vil være i strid med allmennaksjeloven hvis et selskap "bevisst feilaktig" rapporterer eller publiserer opplysninger om aksjeeiere – slike rettsbrudd kan være ansvarsbetingende. Samtidig er det erkjent i høringsnotatet at listene over aksjeeiere kan ha "mindre feil". Det er ikke tilstrekkelig klart hvilket ansvar selskapene er ment å ha for å verifisere de opplysningene de mottar. Høringsnotatet viser til at selskapene må utføre "en viss kontroll og avstemming". Selskapene vil vanskelig ha forutsetninger for å ha noen oppfatning av om opplysningene er riktige (og oppdaterte), se lignende problemstilling i Prop. 109 L (2017-2018) punkt 8.5. Vi oppfordrer departementet til å gjøre det langt tydeligere hva som vil være forventet av selskapene når det gjelder verifikasjon av opplysningene. Vår vurdering er at det skal mye til før selskapene har noen oppfordring til å vurdere nærmere de opplysningene de får fra forvalterne. Det kan som nevnt oppstå tilfeller der selskapene ikke får opplysningene fra forvalter. Da kan selskapene heller ikke offentliggjøre dem. Departementet bør avklare hvordan selskapene da skal forholde seg til offentliggjøringsplikten. Har selskapene ikke reell mulighet til å etterleve forpliktelsen, er det ikke rimelig at det skal anses som lovbrudd. Etter en gjennomgåelse av fordeler og ulemper med pliktig innhenting av opplysninger og offentliggjøring, konkluderer høringsnotatet med at argumentene mot offentliggjøring ikke er "tungtveiende" nok til å at åpenhet ikke skal være hovedregelen også for forvalterregistrerte aksjer. Likevel ber man i høringsnotatet om innspill om "fordeler, kostnader og risiko" forbundet med forslaget. Vi mener at ulempene for selskapene ved eventuell innhenting av opplysninger om aksjeeiere vil blitt avhjulpet noe om det blir satt terskler for hvilke aksjeeiere man må hente inn opplysninger om. Da kan selskapene konsentrere ressursbruken om de aksjeeierne det er mest interesse rundt. Det vil også gjør arbeidet for forvalterne mindre ressurskrevende. Når forslaget om åpenhet er begrunnet blant annet med åpenhet rundt maktstrukturer, regner vi med at det mest hensiktsmessige er å knytte terskelen til størrelsen på eierandel. Langt de fleste noterte selskapene har antagelig én hovedaksjeeier. [1] Innflytelsen fra de øvrige aksjeeierne blir da mindre. Vi mener at en eventuell plikt for selskapene bør gå ut på å offentliggjøre en oversikt over alle eiere som eier mer enn én prosent av selskapet og uansett de 20 største aksjeeierne, blant dem de direkteregistrerte. Med slike avgrensninger vil den offentliggjorte listen i tilstrekkelig grad vise hvem som har den største innflytelsen i eierstyringen av selskapet. Med stor sannsynlighet vil listene vise at det er én (eller få) aksjeeiere har dominerende innflytelse. Samtidig unngår man å offentliggjøre en stor del personopplysninger. Ordningen kan også føre til at regelverket blir mindre særnorsk. Hvis departementet velger å gå videre med forslaget om innhenting og offentliggjøring av opplysninger, mener vi at det i alle fall i første omgang er tilstrekkelig at dette gjøres årlig. Det er usikkert hvor enkelt det faktisk vil være å få tak i opplysninger fra forvaltere, og en hyppigere innhenting kan gjøre at selskapene bruker ressurser på å skaffe opplysninger som kan være utdaterte allerede ved offentliggjøringen. Hyppigere innhenting vil også gjøre det mer byrdefullt for selskapene å oppdatere opplysningene i henhold til den retten aksjeeiere har etter artikkel 3a nr. 5. Vi er som nevnt ovenfor usikre på om formålene med utvidet åpenhet vil bli oppnådd med det som er foreslått i høringsnotatet. Man bør derfor gå eventuelt skrittvis frem. Viser det seg etter hvert at formålene nås, kan man eventuelt revurdere hyppigheten senere. Viser det seg at en utvidet åpenhet i forhold til i dag ikke gir de effektene man hadde tenkt seg, er det ikke grunn til å utvide åpenheten ytterligere. Vi mener videre at selskapene selv må kunne velge på hvilket tidspunkt opplysningene skal offentliggjøres og dermed innhentes. Selskapene vil kunne ha ulike rutiner og tilgjengelige ressurser på ulike tider av året. For noen kan årsslutt være et aktuelt tidspunkt, mens andre kan foretrekke et tidspunkt nærmere den ordinære generalforsamlingen om våren. Departementet foreslår at det et "styret i selskapet" som skal "sørge for" både å hente inn opplysninger og å offentliggjøre dem, se forslagene i § 4-10 femte ledd og § 4-5 tredje ledd. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor det er styret , og ikke selskapet om sådant, skal ha disse oppgavene. Selskapet er en egen juridisk person, som er pliktsubjekt i mange lover og forskrifter. Styrets ansvar for forvaltning og tilsyn følger allerede av asal. §§ 6-12 og 6-13. Skulle man mene at styret skal ha konkrete oppgaver utover dette, bør det være vurdert og begrunnet. Brudd på aksjeloven er straffebelagt og styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige. Pålegger man styret/styremedlemmer særlige oppgaver, bør det være særlig og konkret begrunnet. Etter vår vurdering er det klart tilstrekkelig at en eventuell plikt til å innhente og å offentliggjøre opplysninger, påligger selskapet om sådant, og ikke styret. Konkluderer departementet annerledes, bør man informere Stortinget om begrunnelsen og konsekvensene. I vurderingen av personvern legger høringsnotatet vekt på «den begrensede mengde personopplysninger» som er omfattet av forslaget i høringsnotatet. Vi antar at det er rundt 800 000 direkteregistrerte aksjeeiere i norske noterte selskaper. Selv om andelen av verdiene er bare noen få prosenter, er antallet personlige aksjeeiere antagelig forholdsmessig langt høyere. Dessuten er det en del private aksjeeiere som eier aksjer gjennom heleide investeringsselskaper. Mengden av opplysninger kan uansett ikke ses isolert fra andre offentlige personopplysninger, som kan kobles til de opplysningene høringsnotatet foreslår offentliggjort. Det nye registeret over reelle rettighetshavere er et eksempel på opplysninger det er mulig å koble. 2.3 Gebyrer for identifikasjon av aksjeeier SRD II åpner for å forby formidlerne å gebyrbelegge de tjenestene de skal yte, også til selskapene. I høringsnotatet er det foreslått å ikke benytte denne adgangen. Det er lagt til grunn at det er forvalternes kunder – aksjeeierne – som må dekke kostnadene, og at åpenhet om gebyr vil skape en konkurranse som gjør at aksjeeiere eventuelt kan skifte forvalter. Særlig hvis departementet går videre med forslaget om at selskapene må identifisere forvalterregistrerte aksjeeiere, blir det spørsmål om hvorfor konkurranseutsatte forvalterne kommer til å velge å belaste kundene – aksjeeierne – hvis de i stedet kan kreve gebyrer selskapene, som jo ikke kan velge forvaltere. Så vidt vi forstår, er det ikke uvanlig at selskapene må dekke kostnadene ved å identifisere aksjeeiere. Denne kostnaden kan selskapene ikke velge bort hvis identifisering av aksjeeiere blir lovpålagt. Noen konkurranse blant forvaltere blir det da ikke snakk om. 2.4 Personvern, oppbevaring og offentliggjøring av informasjon om aksjeeiere mv. Identifisering, offentliggjøring og oppbevaring av informasjon om aksjeeiere vil innebære behandling av personopplysninger, som er regulert av personopplysningsloven. Selskaper som skal behandle personopplysninger må ha et behandlingsgrunnlag for behandlingen. Det er lagt opp til at behandlingsgrunnlaget skal være rettslig forpliktelse. Det innebærer at det må foreligge et tilstrekkelig klart krav for eksempel i lovgivningen. For selskapene som skal behandle personopplysningene og etterleve personopplysningsloven, er det viktig at behandlingsgrunnlaget – den rettslig forpliktelsen – er forberedt og formulert på en måte som gjør at det er i tråd med personvernforordningen. Dette gjelder særlig proporsjonalitetskravet. Forslaget i høringsnotatet vil føre til at klart ubetydelige aksjeinnehav blir offentliggjort, og det samme vil gjelde navn på mindreårige. Etter vår mening har slike aksjeeiere en annen vekt i proporsjonalitetsvurderingen enn de aksjeeiere som inngår i "maktstrukturer", se for eksempel personvernforordningen fortale nr. 38 og 78. 4 Tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter 4.2 Registreringsdato for rett til å møte og stemme på generalforsamling Departementet foreslår at møte- og stemmerett skal gjelde for den som "er" aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen (registreringsdatoen). Etter forslaget til § 4-2 annet ledd er det registrering som aksjeeier som avgjør møte-/stemmerett. Vi antar at ordlyden i annet ledd bør reflektere at stemmeretten gjelder for de aksjene som aksjeeieren eier denne dagen. Møte- og stemmerett for en aksjeeier kan ha helt avgjørende betydning i maktkamper i selskaper. Det kan inkludere store verdier. Tvister om stemmerett kan være svært negative for selskapene. Både for aksjeeierne og selskapet er det viktig at reglene rundt eierskifte og møte-/stemmerett er presise. Vi mener det bør gå tydeligere frem av proposisjonen hva en aksjeeier må ha gjort for å kunne møte/stemme på generalforsamlingen. Når § 4-2 annet ledd viser til "registreringsdato" er det nærliggende å tro at aksjeeiere må "registrere" seg på en eller annen måte, mens første ledd viser til innføring i aksjeeierregisteret eller melding til selskapet. Det er mulig at annet ledd heller bør vise til disse handlingene. 4.3 Krav til forhåndsvarsel om deltakelse på generalforsamling for eiere av forvalterregistrerte aksjer I høringsnotatet er det foreslått at slike eiere må sørge for at varsel om deltakelse er mottatt av selskapet tre dager før generalforsamlingen. Forslaget i § 5-3 første ledd tredje punktum går ut på at aksjeeieren "kan" nektes deltakelse og stemmerett hvis ikke varsel er mottatt av selskapet. Hvem som har stemmerett kan ha avgjørende betydning for utfallet av avstemninger. Hvis "kan"-regelen er ment som en skjønnsmessig adgang til å la eiere av forvalterregistrerte få delta og stemme selv om de ikke har forhåndsvarslet, tror vi det kan virke konfliktfremmende. I § 5-3 tredje ledd er det vist til "registrering av forhåndsvarsler", mens det med "registreringsdato" i første ledd (som viser til § 4-2) menes noe annet, nemlig den datoen man er aksjeeier. Det kan se ut til at man med fordel kan la være å bruke "registreringsdato" som koblingsord. Som nevnt mener vi det bør gå tydelig frem av loven hvilke krav som gjelder for aksjeeiere og selskapet. Når det gjelder styrets oppgave, viser vi til det vi skriver ovenfor. Vil departementet foreslå at styret skal "sikre" registrering av forhåndsvarsler, mens det skal "sørge for" å hente inn opplysninger etter § 4-10 femte ledd og offentliggjøre dem etter § 4-5 tredje ledd, bør departementet utdype i proposisjonene hva styrets oppgaver skal gå ut på, og hva som er forskjellen mellom å "sikre" og å "sørge for". 4.4 Åpenhet om deltakelse på generalforsamling for noterte selskaper Departementet foreslår at selskapene skal offentliggjøre fortegnelsen over aksjeeierne på generalforsamlingen. Departementets begrunnelse for åpenhet er todelt. For det første skal det gi aksjeeierne "rettssikkerhetsgaranti". Tanken er at lovbrudd skal avdekkes – eksempelet som er nevnt er inhabilitet. Det er svært få tilfeller der inhabilitet på generalforsamling er aktuelt. Opprettholder departementet denne begrunnelsen for forslaget, bør den utdypes, slik at de reelle virkningene blir synlige. For det andre mener man i høringsnotatet at åpenhet "kan" ha positiv effekt på enkelte eiertypers etterlevelse av forpliktelser etter SRD II. Åpenhet kan virke "skjerpende" på denne etterlevelsen. Stortinget vedtok ved lov nr. 77/2019 regler om de investeringsstrategier mv. en del eiergrupper skal utarbeide og offentliggjøre. Vi følger ikke resonnementet om at åpenhet rundt deltakelse på generalforsamling skal spille noen rolle av betydning for etterlevelsen av andre påbud, som allerede inkluderer åpenhet. Vår vurdering av forslaget er at betydningen av å offentliggjøre fortegnelsen over deltakende aksjeeiere er nær fraværende sett i forhold til de begrunnelsene som er gitt. For aksjeeiere som er fysiske personer vil fortegnelsen inneholde personopplysninger, om både aksjeeie og deltakelse. Ved enstemmige og noen andre vedtak vil fortegnelsen og protokollen kunne vise hvordan fysiske personer har stemt. Personvernkonsekvensene er ikke vurdert i høringsnotatet. Vi antar at personvernforordningen artikkel 6 særlig nr. 3 om forholdsmessighetsvurdering vil være relevant. Selskapene vil ha behov for å vite i hvor lang tid fortegnelsen i tilfelle skal være offentlig. 6 Voteringsrådgivere Vi er enig i at disse reguleres i en egen lov. Vi er enige i at loven ikke skal omfatte annet enn den typiske virksomheten som slike rådgivere driver. Unoterte allmennaksjeselskaper Departementet foreslår at reglene for noterte selskaper skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper. Det er for tiden drøyt 200 allmennaksjeselskaper. Langt de fleste er noterte. Ved å legge stadig flere byrder på unoterte allmennaksjeselskaper, har myndighetene i realiteten mer eller mindre gjort denne foretaksformen utilgjengelig for andre enn de noterte. Høringsfristen Høringsfristen er knapt syv uker. Begrunnelsen for den korte fristen er at norsk regulering skal være i tråd med EU. Fristen er for kort til at vi kan behandle saken på vanlig måte, særlig hensyntatt at jule- og nyttårshelg inngår i de syv ukene. [1] Se boka The Nordic Corporate Governance Model (2014), annex E om Ownership Concentration on the Nordic Stock Markets. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
