IKT-Norge er IKT-næringens uavhengige interesseorganisasjon. Vi representerer bedrifter innen hele spekteret av IT og ekom, inkludert utbyggere og tilbydere av ekom-tjenester, samt tilbydere av tjenester knyttet til informasjonsutveksling om ledninger i grunnen.
IKT-Norge vil understreke viktigheten av at ledninger i så liten grad som mulig blir utsatt for graveskader. Etter hvert som samfunnets avhengighet av ekomtjenester øker, blir dette stadig viktigere også for ekomnettene, både fra et samfunnsøkonomisk og sikkerhetsperspektiv. God kvalitet og praktiske løsninger for innmåling, registrering og utlevering av geografisk informasjon om ledninger i grunnen bidrar til å sikre nettene og tjenestene som muliggjøres gjennom disse. Vi har sett en positiv utvikling i antall graveskader i Norge de senere årene, og målet må være å opprettholde denne utviklingen.
I dette høringssvaret vil vi kommentere to forhold ved forslaget. For det første vil vi uttrykke bekymring for at et så drastisk skritt som prisregulering og regulering av betalingsmodeller foreslås på det foreliggende beslutningsgrunnlaget. Vi er bekymret for at det vil kunne ha negative konsekvenser for tilbud og utvikling av tjenester som kan lette informasjonsutvekslingen mellom utbyggere og anleggseiere, og det fremstår usikkert hvordan dette vil påvirke kvaliteten på geografisk informasjon om ledninger i grunnen og bruken av denne i praksis. For det andre vil vi peke på behovet for at øvrige krav i forskriften tar hensyn til praktiske erfaringer og behov hos ledningsaktørene.
Vi ser at betaling kan være en byrde for utbyggere som har behov for påvisning av eller informasjon om infrastruktur i grunnen. Dette gjelder også utbyggere av ledninger for ekomnett. På den annen side er det viktig at det ikke forskriftsfestes ordninger som unødig griper inn i næringslivet.
Departementets forslag representerer et sterkt inngrep i markedet, på en måte som vil begrense tilbud og innovasjon av verdiøkende tjenester knyttet til informasjon om infrastruktur. Slike inngripende reguleringer bør kun brukes der det kan påvises et klart behov, og der man har tilstrekkelig grunnlag til å foreslå treffsikker regulering. Etterlatt inntrykk fra høringsnotatet er at det er utfordrende for departementet å finne løsninger som er bedre enn dagens ordning.
Analysen som ligger til grunn for forskriftsutkastet synes å vise at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet som er utredet er alternativ D - altså en videreføring av dagens praksis med fri prisdannelse i markedet og frihet for aktørene til å vurdere hvordan informasjonsutvekslingen best kan ivaretas. I høringsnotatet vises det også til at antall graveskader har blitt redusert etter at dagens praksis med brukerbetaling for påvisning ble innført.
Det er utfordrende å vurdere fullt ut hvilke konsekvenser forslag E vil kunne få dersom det blir vedtatt. Dette tilsier etter vår vurdering stor varsomhet, spesielt sett hen til de så vidt inngripende reguleringene departementet foreslår.
Departementet har kunngjort at det skal få utført en samfunnsøkonomisk analyse av graveskader. IKT-Norge mener at resultatene av denne bør avventes, og at det samtidig bør vurderes om PBL § 2-3 (fjerde ledd) bør gjennomgås på nytt og evt. endres før ikrafttredelse dersom ikke en mer hensiktsmessig løsning enn hva som er foreslått kan forskriftsfestes.
Markedsdrevet utbygging av bredbånd har vært en suksess i Norge - og denne politikken har ført til at mange i Norge nå har tilgang til bredbånd med høy hastighet og kapasitet der de bor og jobber. Det er imidlertid fremdeles behov for utbygging. I spredtbygde strøk øker kostnadene per nye internettilknytning, på grunn av at kabler må fremføres over større avstander per abonnent. Dette gjør at marginene blir mindre - og setter en begrensning på hvor stor del av landet som kan dekkes av bredbånd som bygges ut på markedsmessige vilkår. Noen krav til innmåling og registrering i spredtbygde strøk kan gå på bekostning av innovative metoder som utbyggerne har utviklet for å kunne tilby internettilknytning i ytterkantene av kommersielt drivbare områder - for eksempel ved at sluttbruker selv graver ned kabler eller ved nedpløying i stedet for legging i åpne grøfter. I områdene dette gjelder vil det i utgangspunktet være lavere risiko for skader pga. lavere infrastruktur-tetthet, og konsekvensene av graveskader vil ofte også være lavere sett fra et samfunnsperspektiv.
Anleggseiere vil uavhengig av forskriftens krav ha en sterk interesse i å sikre tilstrekkelige data om sine ledninger, for å unngå skader på disse. I tilfeller som de ovennevnte kan det imidlertid bli urimelig kostnadsdrivende å følge samme standard som i tettbygde strøk, som for eksempel georefererte bilder av ledning i åpen grøft eller innmåling av private stikkledninger som er lagt ned av sluttbruker selv. Vi ber departementet vurdere hvordan forskriften kan hensynta slike behov, og se hen til de innspillene de får i høringsrunden fra berørte aktører.
Vi ber også departementet vurdere en lengre ikrafttredelses- eller overgangsperiode, for å sikre at aktørene kan forberede og klargjøre seg teknisk og kommersielt til nye regler.
IKT-Norge vil understreke viktigheten av at ledninger i så liten grad som mulig blir utsatt for graveskader. Etter hvert som samfunnets avhengighet av ekomtjenester øker, blir dette stadig viktigere også for ekomnettene, både fra et samfunnsøkonomisk og sikkerhetsperspektiv. God kvalitet og praktiske løsninger for innmåling, registrering og utlevering av geografisk informasjon om ledninger i grunnen bidrar til å sikre nettene og tjenestene som muliggjøres gjennom disse. Vi har sett en positiv utvikling i antall graveskader i Norge de senere årene, og målet må være å opprettholde denne utviklingen.
I dette høringssvaret vil vi kommentere to forhold ved forslaget. For det første vil vi uttrykke bekymring for at et så drastisk skritt som prisregulering og regulering av betalingsmodeller foreslås på det foreliggende beslutningsgrunnlaget. Vi er bekymret for at det vil kunne ha negative konsekvenser for tilbud og utvikling av tjenester som kan lette informasjonsutvekslingen mellom utbyggere og anleggseiere, og det fremstår usikkert hvordan dette vil påvirke kvaliteten på geografisk informasjon om ledninger i grunnen og bruken av denne i praksis. For det andre vil vi peke på behovet for at øvrige krav i forskriften tar hensyn til praktiske erfaringer og behov hos ledningsaktørene.
Vi ser at betaling kan være en byrde for utbyggere som har behov for påvisning av eller informasjon om infrastruktur i grunnen. Dette gjelder også utbyggere av ledninger for ekomnett. På den annen side er det viktig at det ikke forskriftsfestes ordninger som unødig griper inn i næringslivet.
Departementets forslag representerer et sterkt inngrep i markedet, på en måte som vil begrense tilbud og innovasjon av verdiøkende tjenester knyttet til informasjon om infrastruktur. Slike inngripende reguleringer bør kun brukes der det kan påvises et klart behov, og der man har tilstrekkelig grunnlag til å foreslå treffsikker regulering. Etterlatt inntrykk fra høringsnotatet er at det er utfordrende for departementet å finne løsninger som er bedre enn dagens ordning.
Analysen som ligger til grunn for forskriftsutkastet synes å vise at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet som er utredet er alternativ D - altså en videreføring av dagens praksis med fri prisdannelse i markedet og frihet for aktørene til å vurdere hvordan informasjonsutvekslingen best kan ivaretas. I høringsnotatet vises det også til at antall graveskader har blitt redusert etter at dagens praksis med brukerbetaling for påvisning ble innført.
Det er utfordrende å vurdere fullt ut hvilke konsekvenser forslag E vil kunne få dersom det blir vedtatt. Dette tilsier etter vår vurdering stor varsomhet, spesielt sett hen til de så vidt inngripende reguleringene departementet foreslår.
Departementet har kunngjort at det skal få utført en samfunnsøkonomisk analyse av graveskader. IKT-Norge mener at resultatene av denne bør avventes, og at det samtidig bør vurderes om PBL § 2-3 (fjerde ledd) bør gjennomgås på nytt og evt. endres før ikrafttredelse dersom ikke en mer hensiktsmessig løsning enn hva som er foreslått kan forskriftsfestes.
Markedsdrevet utbygging av bredbånd har vært en suksess i Norge - og denne politikken har ført til at mange i Norge nå har tilgang til bredbånd med høy hastighet og kapasitet der de bor og jobber. Det er imidlertid fremdeles behov for utbygging. I spredtbygde strøk øker kostnadene per nye internettilknytning, på grunn av at kabler må fremføres over større avstander per abonnent. Dette gjør at marginene blir mindre - og setter en begrensning på hvor stor del av landet som kan dekkes av bredbånd som bygges ut på markedsmessige vilkår. Noen krav til innmåling og registrering i spredtbygde strøk kan gå på bekostning av innovative metoder som utbyggerne har utviklet for å kunne tilby internettilknytning i ytterkantene av kommersielt drivbare områder - for eksempel ved at sluttbruker selv graver ned kabler eller ved nedpløying i stedet for legging i åpne grøfter. I områdene dette gjelder vil det i utgangspunktet være lavere risiko for skader pga. lavere infrastruktur-tetthet, og konsekvensene av graveskader vil ofte også være lavere sett fra et samfunnsperspektiv.
Anleggseiere vil uavhengig av forskriftens krav ha en sterk interesse i å sikre tilstrekkelige data om sine ledninger, for å unngå skader på disse. I tilfeller som de ovennevnte kan det imidlertid bli urimelig kostnadsdrivende å følge samme standard som i tettbygde strøk, som for eksempel georefererte bilder av ledning i åpen grøft eller innmåling av private stikkledninger som er lagt ned av sluttbruker selv. Vi ber departementet vurdere hvordan forskriften kan hensynta slike behov, og se hen til de innspillene de får i høringsrunden fra berørte aktører.
Vi ber også departementet vurdere en lengre ikrafttredelses- eller overgangsperiode, for å sikre at aktørene kan forberede og klargjøre seg teknisk og kommersielt til nye regler.