Om Viken Fiber
Viken Fiber bygger, eier og drifter fiberinfrastruktur over store deler av Østlandet. Gjennom fibernettet tilbyr selskapet salg av Altibox produkter, og har høsten 2019 nærmere 180.000 fiberkunder. Totalt har vi bygget over 15.000 kilometer fiberkabel. Selskapet har ca.110 ansatte, og årets omsetning blir rundt 1.600 MNOK. Viken Fiber eies av Lyse Fiberinvest (65%), Glitre Energi (26,5%), Lier Everk Holding (4,6%) og Hadeland Energi (3,9%).
Oppsummering
Generelt sett er selskapet for en forskrift om ledningsregistrering hvis forskriften gir de involverte partene gode, enkle og tydelige rammer som er et godt verktøy for å håndtere dette i det daglige.
Som fiberutbygger er vi allerede pålagt å dokumentere ledningene vi graver ned, og vi har en sterk egeninteresse i å gjøre dette for å sikre vår egen driftsstabilitet. Vår oppfatning er dog at det ikke er gjeldende regelverk som er problemet, men at regelverket ikke følges. Gjennom denne forskriften mener vi at KMD foreslår å innføre et enda mer innfløkt og kostnadsdrivende regelverk. Vi har ingen tro på at ytterligere dokumentasjonskrav vil gjøre at flere følger reglene, snarere tvert imot.
Vi tror heller ikke at strengere og mer komplekse dokumentasjonskrav fører til høyere kvalitet på dokumentasjonen. Foreslått forskrift vil medføre et mye større behov for kvalifisert innmålingskapasitet, en kapasitet som i dag ikke finnes. Dette må i så fall gjennomføres ved å bruke mindre kvalifisert arbeidskraft til innmåling, noe vi frykter vil medføre dårligere kvalitet.
Forskriften stiller en del relativt kostnadsdrivende krav som enkelte steder i Norge kan virke fornuftige, men vi føler at forskriften er lite balansert med tanke på å ivareta behovene utenfor de tettest bebygde områdene. Det er tross alt stor forskjell på å være anleggseier i Oslo sentrum kontra spredt bebygde strøk. Vi mener at den økte kostnaden forskriften medfører for oss totalt sett ikke kan forsvares. Forskriften må differensiere kravene bedre, slik at mer omfattende krav stilles der de har faktisk nytteverdi.
Bredbåndsutbyggingen i Norge har, mye takket være lønnsom utbygging ved kommersielle aktører, kommet langt. Tettbygde strøk er sort sett godt dekket, mens det gjenstår store behov for utbygging og oppgraderinger i mer spredt bebygde strøk.
Ved utbygging i slike strøk må man grave mange grøftemeter pr. kunde, noe som medfører at økninger i kostnadene ved innmåling av grøftene slår uheldig ut. Vi mener at forskriftsforslaget slik det foreligger, vil medføre en økning i grøftekostnadene. Dette vil vanskeliggjøre lønnsom kommersiell utbygging i grisgrendte strøk, og stille større krav til bruk av offentlige midler for å nå Regjeringens mål for høyhastighets bredbåndsdekning.
Den foreslåtte forskriften stiller svært omfattende krav til bildedokumentasjon, basert på Statens kartverk sin standard. Vi mener at kravet vil påføre telekomaktører som graver meget smale grøfter, unødvendig store kostnader både ved innmåling og ved behandling av informasjons-mengden i ettertid. Vi anslår at for å dokumentere denne type grøft for Viken Fiber i 2020 vil det kreve nærmere 60.000 – 90.000 bilder.
Våre innspill til detaljene i høringsnotatet gjelder §§ 3 og 4 og omtales på de følgende sidene, med henvisning til aktuell paragraf i forskriftsforslaget og punkter i høringsnotatet.
Som fiberutbygger er vi allerede pålagt å dokumentere ledningene vi graver ned, og vi har en sterk egeninteresse i å gjøre dette for å sikre vår egen driftsstabilitet. Vår oppfatning er dog at det ikke er gjeldende regelverk som er problemet, men at regelverket ikke følges. Gjennom denne forskriften mener vi at KMD foreslår å innføre et enda mer innfløkt og kostnadsdrivende regelverk. Vi har ingen tro på at ytterligere dokumentasjonskrav vil gjøre at flere følger reglene, snarere tvert imot.
Vi tror heller ikke at strengere og mer komplekse dokumentasjonskrav fører til høyere kvalitet på dokumentasjonen. Foreslått forskrift vil medføre et mye større behov for kvalifisert innmålingskapasitet, en kapasitet som i dag ikke finnes. Dette må i så fall gjennomføres ved å bruke mindre kvalifisert arbeidskraft til innmåling, noe vi frykter vil medføre dårligere kvalitet.
Forskriften stiller en del relativt kostnadsdrivende krav som enkelte steder i Norge kan virke fornuftige, men vi føler at forskriften er lite balansert med tanke på å ivareta behovene utenfor de tettest bebygde områdene. Det er tross alt stor forskjell på å være anleggseier i Oslo sentrum kontra spredt bebygde strøk. Vi mener at den økte kostnaden forskriften medfører for oss totalt sett ikke kan forsvares. Forskriften må differensiere kravene bedre, slik at mer omfattende krav stilles der de har faktisk nytteverdi.
Bredbåndsutbyggingen i Norge har, mye takket være lønnsom utbygging ved kommersielle aktører, kommet langt. Tettbygde strøk er sort sett godt dekket, mens det gjenstår store behov for utbygging og oppgraderinger i mer spredt bebygde strøk.
Ved utbygging i slike strøk må man grave mange grøftemeter pr. kunde, noe som medfører at økninger i kostnadene ved innmåling av grøftene slår uheldig ut. Vi mener at forskriftsforslaget slik det foreligger, vil medføre en økning i grøftekostnadene. Dette vil vanskeliggjøre lønnsom kommersiell utbygging i grisgrendte strøk, og stille større krav til bruk av offentlige midler for å nå Regjeringens mål for høyhastighets bredbåndsdekning.
Den foreslåtte forskriften stiller svært omfattende krav til bildedokumentasjon, basert på Statens kartverk sin standard. Vi mener at kravet vil påføre telekomaktører som graver meget smale grøfter, unødvendig store kostnader både ved innmåling og ved behandling av informasjons-mengden i ettertid. Vi anslår at for å dokumentere denne type grøft for Viken Fiber i 2020 vil det kreve nærmere 60.000 – 90.000 bilder.
Våre innspill til detaljene i høringsnotatet gjelder §§ 3 og 4 og omtales på de følgende sidene, med henvisning til aktuell paragraf i forskriftsforslaget og punkter i høringsnotatet.
§ 4 – Anleggseiers plikt til å dokumentere egne anlegg
Vi vil prinsipielt påpeke urimeligheten i å pålegge anleggseier å stedfeste og dokumentere egne anlegg i henhold til en standard godkjent av Statens Kartverk eller likeverdig internasjonalt akseptert spesifikasjon. En standard er ikke utarbeidet med tanke på å fungere som forskrift, og må i bunn og grunn være frivillig å bruke, selv om en forskrift gjerne kan anbefale at man følger definerte standarder. Det som skal være forskriftsmessige krav, bør dokumenteres i selve forskriften. Det er en rekke momenter i standarden som vi som telekomaktør ikke kan etterfølge, og dermed blir det vanskelig å etterleve ny forskrift.
Vi er enige i at alle anleggseiere må dokumentere egne anlegg, men at det bør være unntak for stikkledninger for telekom. Kravet om innmåling på åpen grøft er ikke uten videre gjennomførbart for vår del, og vi vil i de følgende avsnittene gi våre synspunkter på forhold rundt praktisk gjennomføring, behov for endring i systemstøtte, endring i prosesser, rutiner, kapasitetsbehov, bildedokumentasjon og kompetanseendring.
Vi er enige i at alle anleggseiere må dokumentere egne anlegg, men at det bør være unntak for stikkledninger for telekom. Kravet om innmåling på åpen grøft er ikke uten videre gjennomførbart for vår del, og vi vil i de følgende avsnittene gi våre synspunkter på forhold rundt praktisk gjennomføring, behov for endring i systemstøtte, endring i prosesser, rutiner, kapasitetsbehov, bildedokumentasjon og kompetanseendring.