Nasjonalt fagskoleråd takker for anledningen til å avgi høringssvar til Kunnskapsdepartementets forslag om endringer i voksenopplæringsloven.
Plassering av studieforbund
I høringsnotatet legges det frem forslag om å dele dagens tilskuddsordning til studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Studieforbund er ideelle organisasjoner med voksenopplæring som formål. De 14 offentlig godkjente studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner utvikler og arrangeres kurs med et bredt og mangfoldig nedslagsfelt innen både arbeids- og samfunnsliv. Bakgrunnen for å dele studieforbundsordningen er at ordningen skal være bedre innrettet slik at studieforbundene kan bidra til å nå ulike sektorpolitiske mål innenfor utdannings- og kompetansepolitikken, frivillighets- og kulturpolitikken.
Studieforbundet AOF, Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet Næring og Samfunn og Akademisk studieforbund foreslås opprettholdt på Kunnskapsdepartementets budsjettområdet, mens de øvrige 10 foreslås flyttet over til Kulturdepartementets budsjettområde. Begrunnelsen for at disse fire studieforbundene blir liggende innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett, er at de har en tydelig profil og satsing innenfor utdannings- og kompetansepolitiske området, og anses å kunne spille en viktig rolle i kompetansereformen.
Fagskolerådet støtter at disse blir opprettholdt på Kunnskapsdepartementets budsjettområdet. Alle fire har betydelig opplæringsaktivitet rettet mot arbeidslivet, og to av disse studieforbundene eier og drifter seks fagskoler som hvorav flere av disse er blant de største aktørene innenfor fagskoleutdanning innen helse- og oppvekstfag. Det ville være unaturlig at disse skulle flyttes over til Kulturdepartementets budsjettområdet da disse studieforbundene har virksomhet innenfor høyere yrkesfaglig utdanning, fagopplæring, basiskompetanse, norskopplæring, sertifiseringskurs for ulike bransjer, kurs arrangert av ulike fagorganisasjoner som er medlem i studieforbund m.m.
Lov om høyere utdanning slår fast følgende i §13. Organisering:
«Fagskoler som per 1. januar 2017 var organisert i et studieforbund etter lov om voksenopplæring kan videreføres som studieforbund».
Fagskolerådet mener dette er en ytterligere begrunnelse for hvorfor disse studieforbundene bør ligge innenfor Kunnskapsdepartementets budsjettområde.
Fagskolerådet mener det er sentralt at Vofo og FuN opprettholdes som fellesorgan. Organisasjonene deler plass i Fagskolerådet, og Vofo har vært partner i utviklingen av Nasjonal Kompetansepolitisk strategi og sitter i Nasjonalt kompetansepolitisk råd.
Fagskolerådet støtter ikke forslaget om å stryke kapittel tre om nettskoler i voksenopplæringsloven. Ordningen med offentlig godkjente nettskoler bør bestå så lenge det er behov for informasjon og styrking av digitalt støttet, fleksibel og nettbasert utdanning. Dette gjelder spesielt utvikling av kvalitet i nettbaserte studier, men også et behov for godkjenningsordninger for ikke-akkreditert opplæring med spesiell relevans for arbeidslivet. Fagskolerådet støtter heller ikke at hjemmel for tildeling av driftsmidler til Fleksibel utdanning Norge fjernes da dette vil gjøre det vanskeligere for organisasjonen å drive kvalitetsarbeid og kunnskapsutvikling på feltet fleksibel og nettbasert utdanning, arbeid som i dag kommer også ikke-medlemmer og offentlige organer til gode.
Departementet foreslår å oppheve voksenopplæringslovens kap. 3 om nettskoler og samtidig tilsvarende kapittel 3 i forskrift om studieforbund og nettskoler. Begrunnelsen er at fra og med 2015 mottar ikke lenger nettskoler statstilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, og det er derfor ikke lenger nødvendig å ha egne bestemmelser om dette. Vi støtter ikke forslaget. I voksenopplæringsloven kapittel 3 sammen med forskrift om studieforbund og nettskolers kapittel 3 ligger det fire viktige hjemler:
1. Hjemmel for kvalitetssikring
2. Hjemmel for innhenting av dokumentasjon
3. Hjemmel for tildeling av driftsmidler til fellesorgan (Fleksibel utdanning Norge)
Hvorfor er disse hjemlene viktige?
Å være en offentlig godkjent nettskole skal være et kvalitetstegn. Fagskolenes tilbud akkrediteres av NOKUT, men FuN driver rådgivning og utgir kvalitetsnormer spesielt for nettbasert utdanning. Dette er ikke en erstatning for, men et viktig tillegg til, NOKUTs kvalitetssikring og akkrediteringer. Med yrkesfaglig og akademisk høyere utdanning på lista over offentlig godkjente nettskoler får ordningen ekstra kredibilitet og blir dermed attraktiv for tilbydere av ikke-formell utdanning. Dette kan føre til økt kvalitet på hele området for etter- og videreutdanning.
Markussen-utvalget skrev om manglende utbredelse og erfaring, samt for svakt kunnskapsgrunnlag digitalisering/fleksibilisering i utdanning. (NOU 2019:12 s 54). Med nettskolekapittelet i opplæringsloven og forskrift om studieforbund og nettskoler har departementet gode hjemler for rapportering, men i praksis er det nødvendig å knytte insentiver til rapporteringsplikt. Statusen ved å være godkjent nettskole kan være nok for tilbydere utenfor akkrediteringssystemet. For å få med grunn- og videregående samt høyere utdanning kan det være nødvendig med tilskuddsmidler, men erfaring viser at det ikke skal veldig mye til. Fleksibel utdanning Norge og medlemmene gjorde med noe tilskudd over statsbudsjettet (siste gang i 2014, 15 700 000 kr, kapittel 254, post 71), et omfattende utviklings- og rapporteringsarbeid. Markussen-utvalgets konklusjon om at det har vært begrenset med ressurser til denne typen arbeid, og inntrykket av at prosjektene er tematisk spredt og i liten grad fokuserer på bruk av digital teknologi, viser at det fortsatt er behov for organisasjoner med særlig fokus på digital, distribuert og/eller fleksibel utdanning. Fleksibel utdanning i Norge har tidligere fått midler (2015) til å se nærmere på rutiner og retningslinjer for innhenting av dokumentasjon, og vi har også styrket kunnskapsgrunnlaget for digital og fleksibel utdanning. Men det har vært svært begrenset med ressurser til dette arbeidet og hvis vi skal nå regjeringens mål i den nye reformen «Lære hele livet» så må vi satse mer på utvikling av digital og fleksibel utdanning. Nasjonalt Fagskoleråd mener at dette arbeidet best kan gjøres gjennom Fleksibel utdanning Norge. Arbeidet som de og studieforbundene gjør for å styrke nettskolene vil være avgjørende at arbeidslivet kan få til en oppdatering av kompetanse gjennom digitaliserte og fleksible utdanningstilbud.
Voksenopplæringslovens §14 hjemler også tilskudd til drift av fellesorgan for de godkjente nettskolene, altså Fleksibel utdanning Norge. Driftstilskuddet utgjør en betydelig del av FuNs inntekt.
FuN deler en plass med Vofo i nasjonalt fagskoleråd og representerer både offentlige, private og ideelle fagskoler. Samtidig har de nærhet til og kunnskap om de andre utdanningsnivåene og om fleksibel og nettbasert utdanning. FuN er et viktig nav i et fagfelt der det fortsatt gjenstår mye utvikling. Med driftsmidlene fra Kunnskapsdepartementet kan FuN holde et høyt aktivitetsnivå og bidra både inn i forvaltningen og direkte i utviklings- og kvalitetsarbeid i institusjonene.
Studieforbundet AOF, Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet Næring og Samfunn og Akademisk studieforbund foreslås opprettholdt på Kunnskapsdepartementets budsjettområdet, mens de øvrige 10 foreslås flyttet over til Kulturdepartementets budsjettområde. Begrunnelsen for at disse fire studieforbundene blir liggende innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett, er at de har en tydelig profil og satsing innenfor utdannings- og kompetansepolitiske området, og anses å kunne spille en viktig rolle i kompetansereformen.
Fagskolerådet støtter at disse blir opprettholdt på Kunnskapsdepartementets budsjettområdet. Alle fire har betydelig opplæringsaktivitet rettet mot arbeidslivet, og to av disse studieforbundene eier og drifter seks fagskoler som hvorav flere av disse er blant de største aktørene innenfor fagskoleutdanning innen helse- og oppvekstfag. Det ville være unaturlig at disse skulle flyttes over til Kulturdepartementets budsjettområdet da disse studieforbundene har virksomhet innenfor høyere yrkesfaglig utdanning, fagopplæring, basiskompetanse, norskopplæring, sertifiseringskurs for ulike bransjer, kurs arrangert av ulike fagorganisasjoner som er medlem i studieforbund m.m.
Lov om høyere utdanning slår fast følgende i §13. Organisering:
«Fagskoler som per 1. januar 2017 var organisert i et studieforbund etter lov om voksenopplæring kan videreføres som studieforbund».
Fagskolerådet mener dette er en ytterligere begrunnelse for hvorfor disse studieforbundene bør ligge innenfor Kunnskapsdepartementets budsjettområde.
Fagskolerådet mener det er sentralt at Vofo og FuN opprettholdes som fellesorgan. Organisasjonene deler plass i Fagskolerådet, og Vofo har vært partner i utviklingen av Nasjonal Kompetansepolitisk strategi og sitter i Nasjonalt kompetansepolitisk råd.
Fagskolerådet støtter ikke forslaget om å stryke kapittel tre om nettskoler i voksenopplæringsloven. Ordningen med offentlig godkjente nettskoler bør bestå så lenge det er behov for informasjon og styrking av digitalt støttet, fleksibel og nettbasert utdanning. Dette gjelder spesielt utvikling av kvalitet i nettbaserte studier, men også et behov for godkjenningsordninger for ikke-akkreditert opplæring med spesiell relevans for arbeidslivet. Fagskolerådet støtter heller ikke at hjemmel for tildeling av driftsmidler til Fleksibel utdanning Norge fjernes da dette vil gjøre det vanskeligere for organisasjonen å drive kvalitetsarbeid og kunnskapsutvikling på feltet fleksibel og nettbasert utdanning, arbeid som i dag kommer også ikke-medlemmer og offentlige organer til gode.
Departementet foreslår å oppheve voksenopplæringslovens kap. 3 om nettskoler og samtidig tilsvarende kapittel 3 i forskrift om studieforbund og nettskoler. Begrunnelsen er at fra og med 2015 mottar ikke lenger nettskoler statstilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, og det er derfor ikke lenger nødvendig å ha egne bestemmelser om dette. Vi støtter ikke forslaget. I voksenopplæringsloven kapittel 3 sammen med forskrift om studieforbund og nettskolers kapittel 3 ligger det fire viktige hjemler:
1. Hjemmel for kvalitetssikring
2. Hjemmel for innhenting av dokumentasjon
3. Hjemmel for tildeling av driftsmidler til fellesorgan (Fleksibel utdanning Norge)
Hvorfor er disse hjemlene viktige?
Å være en offentlig godkjent nettskole skal være et kvalitetstegn. Fagskolenes tilbud akkrediteres av NOKUT, men FuN driver rådgivning og utgir kvalitetsnormer spesielt for nettbasert utdanning. Dette er ikke en erstatning for, men et viktig tillegg til, NOKUTs kvalitetssikring og akkrediteringer. Med yrkesfaglig og akademisk høyere utdanning på lista over offentlig godkjente nettskoler får ordningen ekstra kredibilitet og blir dermed attraktiv for tilbydere av ikke-formell utdanning. Dette kan føre til økt kvalitet på hele området for etter- og videreutdanning.
Markussen-utvalget skrev om manglende utbredelse og erfaring, samt for svakt kunnskapsgrunnlag digitalisering/fleksibilisering i utdanning. (NOU 2019:12 s 54). Med nettskolekapittelet i opplæringsloven og forskrift om studieforbund og nettskoler har departementet gode hjemler for rapportering, men i praksis er det nødvendig å knytte insentiver til rapporteringsplikt. Statusen ved å være godkjent nettskole kan være nok for tilbydere utenfor akkrediteringssystemet. For å få med grunn- og videregående samt høyere utdanning kan det være nødvendig med tilskuddsmidler, men erfaring viser at det ikke skal veldig mye til. Fleksibel utdanning Norge og medlemmene gjorde med noe tilskudd over statsbudsjettet (siste gang i 2014, 15 700 000 kr, kapittel 254, post 71), et omfattende utviklings- og rapporteringsarbeid. Markussen-utvalgets konklusjon om at det har vært begrenset med ressurser til denne typen arbeid, og inntrykket av at prosjektene er tematisk spredt og i liten grad fokuserer på bruk av digital teknologi, viser at det fortsatt er behov for organisasjoner med særlig fokus på digital, distribuert og/eller fleksibel utdanning. Fleksibel utdanning i Norge har tidligere fått midler (2015) til å se nærmere på rutiner og retningslinjer for innhenting av dokumentasjon, og vi har også styrket kunnskapsgrunnlaget for digital og fleksibel utdanning. Men det har vært svært begrenset med ressurser til dette arbeidet og hvis vi skal nå regjeringens mål i den nye reformen «Lære hele livet» så må vi satse mer på utvikling av digital og fleksibel utdanning. Nasjonalt Fagskoleråd mener at dette arbeidet best kan gjøres gjennom Fleksibel utdanning Norge. Arbeidet som de og studieforbundene gjør for å styrke nettskolene vil være avgjørende at arbeidslivet kan få til en oppdatering av kompetanse gjennom digitaliserte og fleksible utdanningstilbud.
Voksenopplæringslovens §14 hjemler også tilskudd til drift av fellesorgan for de godkjente nettskolene, altså Fleksibel utdanning Norge. Driftstilskuddet utgjør en betydelig del av FuNs inntekt.
FuN deler en plass med Vofo i nasjonalt fagskoleråd og representerer både offentlige, private og ideelle fagskoler. Samtidig har de nærhet til og kunnskap om de andre utdanningsnivåene og om fleksibel og nettbasert utdanning. FuN er et viktig nav i et fagfelt der det fortsatt gjenstår mye utvikling. Med driftsmidlene fra Kunnskapsdepartementet kan FuN holde et høyt aktivitetsnivå og bidra både inn i forvaltningen og direkte i utviklings- og kvalitetsarbeid i institusjonene.
Kursvarighet og aldersgrenser i studieforbundenes kurstilbud
Departementet foreslår å redusere kravet til kursvarighet fra dagens åtte til seks timer, eventuelt fire timer. Fagskolerådet støtter forslaget om å redusere kravet til kursvarighet til fire timer. Dette vil gi studieforbundene større fleksibilitet i forhold til å arrangere kortere kurs for arbeidslivet. Raske endringer i arbeidslivet bidrar til å øke behovet for korte oppdateringskurs slik at arbeidstakeren får mulighet til å tilegne seg ny kompetanse, for eksempel i forbindelse med bruk av ny teknologi eller nye krav på arbeidsplassen. Dette kan for eksempel være oppdatering av en sertifisering.
Departementet foreslår at det for studieforbund som er godkjent og vil få tilskudd fra Kunnskapsdepartementet gjøres en endring i alderskravet fra 14 til 16 år. Dette begrunnes med at dagens skolesystem gir elevene rett og plikt til 10- års grunnskoleopplæring, og alle som er under 16 år dermed allerede har et gratis offentlig opplæringstilbud. Fagskolerådet støtter ikke departementets forslag. Dette kan ramme kurs som kan bidra med tilleggskompetanse som kan være nyttige for den enkelte, eksempelvis prekvalifisering for senere opplæring i førstehjelp og lignende gjennom Røde Kors Hjelpekorps. Fagskolestudenter innenfor helsefag som har slik kompetanse med seg inn i studiene vil kunne ha en ekstra forutsetning for å lykkes med studiet og kanskje være en ressurs for medstudenter.
Departementet foreslår at det for studieforbund som er godkjent og vil få tilskudd fra Kunnskapsdepartementet gjøres en endring i alderskravet fra 14 til 16 år. Dette begrunnes med at dagens skolesystem gir elevene rett og plikt til 10- års grunnskoleopplæring, og alle som er under 16 år dermed allerede har et gratis offentlig opplæringstilbud. Fagskolerådet støtter ikke departementets forslag. Dette kan ramme kurs som kan bidra med tilleggskompetanse som kan være nyttige for den enkelte, eksempelvis prekvalifisering for senere opplæring i førstehjelp og lignende gjennom Røde Kors Hjelpekorps. Fagskolestudenter innenfor helsefag som har slik kompetanse med seg inn i studiene vil kunne ha en ekstra forutsetning for å lykkes med studiet og kanskje være en ressurs for medstudenter.