Kraftskattutvalget mandat var å foreta en helhetlig vurdering av skatteregimet i vannkraftsektoren og undersøke om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført. Utvalget foreslår en skattelette for produsentene ved å avvikle konsesjonskraft og konsesjonsavgift, men foreslår en skjerping av den statlige grunnrenteskatten.
Personlig er jeg opptatt av fornybar kraftproduksjon som en viktig bidragsyter til en grønn omstilling i samfunnet, og jeg mener det må legges til rette for bedre utnyttelse av vannkraftverk der det er mulig. Kraftverkene ligger i distriktsnorge og det må skapes goodwill i kommuner og fylker for å motivere til at lønnsomme prosjekter blir gjennomført, ikke skape motstand mot alt som heter fornybar kraft, slik kraftskatteutvalget legger opp til.
Odda kommune mottar i størrelsesorden 120 mill. i kompensasjon for de kjempestore naturinngrepene som er gjort i vår kommune. Inngrep som i dagens Norge ikke ville vært mulig å gjennomføre nettopp på grunn av naturinngrepene. Motstanden mot vindmøller ville blitt som en bagatell i forhold til protestene som hadde kommet mot å legge to av landets flotteste fosser i rør! «Ringedalsfossen», en gang et imponerende fossefall på 420 meter og høyeste fritt fall på 300 meter er i dag helt tørrlagt. «Tyssestrengene» et fantastisk fossefall på nær 650 meter og høyeste fritt på 300 meter, i dag fullstendig tørrlagt. Den flotte stølsdalen «Valldalen» som i mange tusen år ble brukt til støling og innmark, og hadde på det meste 18 stølsbruk. Dalen ble fullstedig neddemmet på 60 tallet. En umulig handling idag!
Etter rapportlanseringen har mange vært svært kritiske til forslagene fra utvalget. Både fra regionalt og lokalt hold så vel som fra kraftbransjen selv, mener mange utvalget har bommet på oppgaven i mandatet. Hovedgrunnen er at konsesjonskraftordningen, en over 100 år gammel rett, som kraftskatteutvalget foreslår fjernet med et pennestrøk. Å fjerne kompensasjonene til kommunene som i utbyggingstiden ble fortalt at de måtte tenke nasjonaløkonomisk og akseptere naturinngrepene er kort og godt uhørt .
Det er ikke de kommunale ordningene men innretningen på grunnrenteskatten som er mest problematisk for investeringer i eksisterende vannkraftverk. Utvalget foreslår å beholde innretningen og øke satsen. Det gjør vondt verre.
Utvalget vil fjerne godt etablerte lokale og regionale kompensasjonsordninger. Med forslaget reduseres viljen til å stille naturen til disposisjon, og man får en dobbelt negativ effekt av forslagene slik de foreligger
Kraftskatteutvalgets mandat var at det kunne vurderes forbedringer av konsesjonskraftordningene, ikke full avvikling. Et samlet Storting gikk i mot en slik avvikling så sent som i 2017.
Ettersom store deler av vannkraftpotensialet allerede er utbygd med vilkår om konsesjonskraft, vil en endring av konsesjonskraftvilkåret som kun gjelder for nye konsesjoner ha liten effekt. Det påvirker i svært liten grad nye prosjekter, det går ut over lokale og regionale inntekter fra gamle anlegg. Dermed adresserer utvalget et problem som nesten ikke finnes.
Jeg mener derfor lokal kompensasjon må bestå som i dag hvor vertkommunenene får sin andel av verdiskapingen slik at det fremdeles skal være attraktivt å være vertsskap for vannkraftutbygginger.
Personlig er jeg opptatt av fornybar kraftproduksjon som en viktig bidragsyter til en grønn omstilling i samfunnet, og jeg mener det må legges til rette for bedre utnyttelse av vannkraftverk der det er mulig. Kraftverkene ligger i distriktsnorge og det må skapes goodwill i kommuner og fylker for å motivere til at lønnsomme prosjekter blir gjennomført, ikke skape motstand mot alt som heter fornybar kraft, slik kraftskatteutvalget legger opp til.
Odda kommune mottar i størrelsesorden 120 mill. i kompensasjon for de kjempestore naturinngrepene som er gjort i vår kommune. Inngrep som i dagens Norge ikke ville vært mulig å gjennomføre nettopp på grunn av naturinngrepene. Motstanden mot vindmøller ville blitt som en bagatell i forhold til protestene som hadde kommet mot å legge to av landets flotteste fosser i rør! «Ringedalsfossen», en gang et imponerende fossefall på 420 meter og høyeste fritt fall på 300 meter er i dag helt tørrlagt. «Tyssestrengene» et fantastisk fossefall på nær 650 meter og høyeste fritt på 300 meter, i dag fullstendig tørrlagt. Den flotte stølsdalen «Valldalen» som i mange tusen år ble brukt til støling og innmark, og hadde på det meste 18 stølsbruk. Dalen ble fullstedig neddemmet på 60 tallet. En umulig handling idag!
Etter rapportlanseringen har mange vært svært kritiske til forslagene fra utvalget. Både fra regionalt og lokalt hold så vel som fra kraftbransjen selv, mener mange utvalget har bommet på oppgaven i mandatet. Hovedgrunnen er at konsesjonskraftordningen, en over 100 år gammel rett, som kraftskatteutvalget foreslår fjernet med et pennestrøk. Å fjerne kompensasjonene til kommunene som i utbyggingstiden ble fortalt at de måtte tenke nasjonaløkonomisk og akseptere naturinngrepene er kort og godt uhørt .
Det er ikke de kommunale ordningene men innretningen på grunnrenteskatten som er mest problematisk for investeringer i eksisterende vannkraftverk. Utvalget foreslår å beholde innretningen og øke satsen. Det gjør vondt verre.
Utvalget vil fjerne godt etablerte lokale og regionale kompensasjonsordninger. Med forslaget reduseres viljen til å stille naturen til disposisjon, og man får en dobbelt negativ effekt av forslagene slik de foreligger
Kraftskatteutvalgets mandat var at det kunne vurderes forbedringer av konsesjonskraftordningene, ikke full avvikling. Et samlet Storting gikk i mot en slik avvikling så sent som i 2017.
Ettersom store deler av vannkraftpotensialet allerede er utbygd med vilkår om konsesjonskraft, vil en endring av konsesjonskraftvilkåret som kun gjelder for nye konsesjoner ha liten effekt. Det påvirker i svært liten grad nye prosjekter, det går ut over lokale og regionale inntekter fra gamle anlegg. Dermed adresserer utvalget et problem som nesten ikke finnes.
Jeg mener derfor lokal kompensasjon må bestå som i dag hvor vertkommunenene får sin andel av verdiskapingen slik at det fremdeles skal være attraktivt å være vertsskap for vannkraftutbygginger.