Bodø eldreråd

Vårt forslag er at posten skal leveres i postkassen som i dag, uten å reduseres til en leveringsdag pr uke. Dette for å sikre kontinuitet og tilgjengelighet. Kostnader for postlevering kan være vanskelig å klare for eldre og personer med lav inntekt. Det skal derfor være gratis å få levert post i postkassen. Offentlig finansiering kan sikre at dette prinsippet opprettholdes.

Forslaget med hentepunkt er spesielt krevende i grisgrendte strøk, men mange eldre, også i byer, vil ha store problemer med å kunne oppsøke disse hentepunktene. Dermed kan de gå glipp av viktig skriftlig informasjon fra for eksempel kommunen og andre myndigheter.

Posten Bring må gis anledning til å jobbe aktivt for å tilrettelegge for alternative tjenester i stedet for å redusere tilbudet til brukerne. Det kan tilrettelegges for nye tjenester somlevering av medisiner og dagligvarer. En eldre person som mottar medisin i posten får samtidig en statussjekk gjennom dørterskeltjenesten. Dørterskeltjenesten som ble testet både i 2023 og i 2024, bør videreføres og utvides for å inkludere regelmessige kontroller som fremmer trygghet og vurderer behov for oppfølging. Dersom Posten skal satse på innføring av nye tjenester for postbudene, så må de gjøre det nå mens de ennå har postbudene i systemet.

Posttjenester utgjør en kritisk del av samfunnets infrastruktur og er avgjørende for å sikre kommunikasjon, tjenester og beredskap i hele Norge. Av beredskapshensyn mener vi at forslaget en dårlig ide. Posten Bring er den eneste institusjonen som har et regelmessig tilknytningspunkt til alle husstander i Norge. Samfunnssikkerhet og beredskap – hvor posten formidler informasjon m.v hvis de digitale kommunikasjonslinjene blokkert/satt ut av spill. I en krisesituasjon kan Posten levere kritiske forsyninger og kommunikasjon til områder, noe som sikrer livsviktig støtte til lokalsamfunn. Det fysiske postnettet kan ha ulik betydning i ulike typer kriser og utvalget vurderer at det er for lite kunnskap om betydningen av postnettet i nasjonal beredskap. Det må utredes og vurderes videre.

Ikke- digitale og digitalt sårbare personer, mottar ikke digitale brev til postkasser og meldingstjenester etablert av offentlige aktører. De er avhengige av å motta informasjon på papir og levert av Posten. Fortsatt vil en betydelig andel av eldre personer (over 65 år) være ikke-digitale, noe som understreker behovet for universelle ordninger som en menneskerett. Investeringer i teknologisk utstyr kan bli kostbart for personer med lav inntekt, for eksempel minstepensjonister. Der kan det etableres støtteordninger for sårbare grupper som trenger hjelp til å bruke digitale tjenester. Videre at det utvikles brukervennlige og lett tilgjengelige digitale alternativ, inkludert tilpasninger som skjermleserstøtte og enkel navigasjon

For å sikre at Posten fortsatt skal være en kritisk samfunnsressurs, er det nødvendig med et inkluderende og fleksibelt system som balanserer moderne behov med tilgjengelighet for sårbare grupper. Postutvalget tar for lett på utfordringen med digitalt utenforskap, tilpasningen av fremtidens posttjenester må ta hensyn til alle sårbare gruppers behov. Målet må være å redusere de sosiale ulikhetene som kan oppstå i møte med digitaliseringen.

Utredningen fra utvalget for fremtidens posttjenester er basert på dagens brevvolum og utviklinger som kan forutses på grunnlag av framskrivninger. Her er vi enig med utvalget i at det på sikt vil være behov for nye vurderinger av hva som er en bærekraftig posttjeneste.