NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk
Utvalget for vannkraftbeskatning vil innføre grunnrenteskatt på småkraftverk med påstemplet effekt over 1,5 MVA. Forslaget er i strid med gjeldende lovgivning og politikk. Det gir massive tap for fallrettseiere og kraftverkseiere. Det fører til stopp i utbygging av ny fornybar småkraft.
I 2002-2003 ble det fastlagt en klar og ambisiøs småkraftpolitikk. Endring av industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og skatteloven i 2004 dannet et fundament for småkraftutbygging. Det ble fastlagt både politisk, i lovverk og i forarbeidene at:
- Småkraftverk under 5,5 MVA skal ikke svare grunnrenteskatt.
- Småkraftverk mindre enn 4000 nhk har ikke hjemfall til staten.
- Dette skal gi økt utbygging av småkraft.
- Dette skal gi økt lønnsomhet etter skatt for småkraftverk.
Det er også nedfelt i vassdragslovgivningen gjennom flere hundre år at fallretter er privat eiendom. Uregulert småkraft berører i liten grad allmenne interesser. Private fallretter bør derfor heller ikke beskattes som en felles eiet naturressurs.
Skatteutvalgets forslag er stikk i strid med tilsiktet lovgivning og politikk. De svarer heller ikke på sitt mandat hvor man skulle se om skattesystemet hindrer samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av ny vannkraft. Forslaget er spesielt dramatisk for småkraftverk som i dag ikke har grunnrenteskatt. Det er kritikkverdig at konsekvensene av slik endring ikke er undersøkt.
Stikk i strid med sitt mandat vil utvalget med sitt forslag forhindre bygging av 3-4 TWh småkraft, i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekt som ellers ville bli bygget.
Stikk i strid med vedtatt lovverk og politikk siden 2004 foreslår utvalget kraftig reduksjon i lønnsomhet for eksisterende kraftverk. Dette vil lede til en massiv restrukturering av bransjen hvor de store taperne blir lokale fallrettseiere.
Stikk i strid med sitt mandat om å vurdere alternative innretninger for nedre grense for grunnrenteskatt, har utvalget i stedet inntatt et politisk standpunkt om lik beskatning for alle.
Hestenes Kraft AS har to forslag for å løse problemstillinger rundt grunnrenteskatt og nedre grense:
- Småkraft under 10 MVA skal ikke svare grunnrenteskatt.
- Samfunnsøkonomisk vurdering av nedre grense håndteres av NVE gjennom konsesjonsprosessen og i planendring og detaljplaner.
Alternativet er svært alvorlige konsekvenser for oss. Både eierne av kraftverket og fallrettseierne vil få store tap. Dette er dårlig distriktspolitikk og dårlig behandling av folk som har bidratt til utbygging av ny, fornybar kraft. Dette ber vi regjeringen ta hensyn til i sin vurdering av NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk.
Utvalget for vannkraftbeskatning vil innføre grunnrenteskatt på småkraftverk med påstemplet effekt over 1,5 MVA. Forslaget er i strid med gjeldende lovgivning og politikk. Det gir massive tap for fallrettseiere og kraftverkseiere. Det fører til stopp i utbygging av ny fornybar småkraft.
I 2002-2003 ble det fastlagt en klar og ambisiøs småkraftpolitikk. Endring av industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og skatteloven i 2004 dannet et fundament for småkraftutbygging. Det ble fastlagt både politisk, i lovverk og i forarbeidene at:
- Småkraftverk under 5,5 MVA skal ikke svare grunnrenteskatt.
- Småkraftverk mindre enn 4000 nhk har ikke hjemfall til staten.
- Dette skal gi økt utbygging av småkraft.
- Dette skal gi økt lønnsomhet etter skatt for småkraftverk.
Det er også nedfelt i vassdragslovgivningen gjennom flere hundre år at fallretter er privat eiendom. Uregulert småkraft berører i liten grad allmenne interesser. Private fallretter bør derfor heller ikke beskattes som en felles eiet naturressurs.
Skatteutvalgets forslag er stikk i strid med tilsiktet lovgivning og politikk. De svarer heller ikke på sitt mandat hvor man skulle se om skattesystemet hindrer samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av ny vannkraft. Forslaget er spesielt dramatisk for småkraftverk som i dag ikke har grunnrenteskatt. Det er kritikkverdig at konsekvensene av slik endring ikke er undersøkt.
Stikk i strid med sitt mandat vil utvalget med sitt forslag forhindre bygging av 3-4 TWh småkraft, i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekt som ellers ville bli bygget.
Stikk i strid med vedtatt lovverk og politikk siden 2004 foreslår utvalget kraftig reduksjon i lønnsomhet for eksisterende kraftverk. Dette vil lede til en massiv restrukturering av bransjen hvor de store taperne blir lokale fallrettseiere.
Stikk i strid med sitt mandat om å vurdere alternative innretninger for nedre grense for grunnrenteskatt, har utvalget i stedet inntatt et politisk standpunkt om lik beskatning for alle.
Hestenes Kraft AS har to forslag for å løse problemstillinger rundt grunnrenteskatt og nedre grense:
- Småkraft under 10 MVA skal ikke svare grunnrenteskatt.
- Samfunnsøkonomisk vurdering av nedre grense håndteres av NVE gjennom konsesjonsprosessen og i planendring og detaljplaner.
Alternativet er svært alvorlige konsekvenser for oss. Både eierne av kraftverket og fallrettseierne vil få store tap. Dette er dårlig distriktspolitikk og dårlig behandling av folk som har bidratt til utbygging av ny, fornybar kraft. Dette ber vi regjeringen ta hensyn til i sin vurdering av NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk.