Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region vest
- NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven
Bufetat, region vest er positiv til at det utarbeides en felles tvangsbegrensningslov for helse- og omsorgstjenesten, med et felles tvangsbegrep og økt fokus på forebygging og gjennomføringsfasen. Vi støtter også at det utarbeides en ny og felles ordning for saksbehandling, overprøving og kontroll.
En ny og felles tvangsbegrensningslov reiser mange viktige og vanskelige spørsmål av juridisk, verdimessig/ etisk og faglig karakter. Utvalget har gjort et grundig arbeid, samtidig er vurderingene som ligger til grunn for forslagene komplekse og utredningen er blitt omfattende. Vi mener derfor at det er nødvendig med flere høringsrunder før endelig forslag til ny og felles tvangsbegrensningslov sendes Stortinget. En felles lov om tvang langs de linjer som er foreslått, vil uansett innebære store krav til økt kompetanse hos personalet som skal anvende loven.
Vi vil her ikke gå i detalj på enkeltbestemmelser i gjeldende forslag til ny lov, men generelt bare kommentere noen forhold som særlig gjelder barn og unge.
Utvalget ønsker med sine forslag å styrke barns rettsikkerhet og tydeligere få frem barnets rett til helse- og omsorgstjenester. Dette fokuset er nødvendig i en ny lov om tvang og vi støtter flere av utvalgets forslag, først og fremst at en forsøker å fjerne de forskjeller som i dag har vært mellom ulike regelverket når det gjelder samtykke- og beslutningskompetanse. Vi støtter også en tydeliggjøring av balansepunktet mellom barns rett til omsorg og beskyttelse, vern om personlig integritet, økt innflytelse i personlige spørsmål og foreldreansvaret, selv om det fortsatt vil være vanskelig å finne det konkrete balansepunktet i den enkelte sak, og en muligens kunne gått noe lenger i å presisere vesentlige forhold i ordlyden her. Vi er ellers positive til forslaget (§ 2-3) om at virksomheten skal tilby veiledning til foreldre eller andre med foreldreansvaret dersom det på grunn av barnets motstand er uforsvarlig å gjennomføre helsehjelp barnet har sterkt behov for.
Det fremstår som uklart om de sammensatte vurderingene det gis uttrykk for i kapittel 18.7 om særlige aspekter ved tvangsbegrepet overfor barn, er tilstrekkelig ivaretatt i forslag til § 1-3. Vi er også usikker på om barneperspektivet ellers er tilstrekkelig ivaretatt i lovutkastet. Vi tenker da særlig på regler som kan bidra til å sikre ivaretakelse av barnets særlige behov for trygghet i møte virksomheten, som pårørende eller som pasient. Dette kan gjelde krav til informasjon til barnet eller andre sider med barnets medvirkning eller krav til kompetanse for å følge opp og ivareta barnet på en god i måte både når det gjelder forebygging, gjennomføring, evaluering, kontroll og overprøving av tvang. Ved behov bør en vurdere egne ordninger som kan være med å sikre dette, eksempelvis en ordning med trygghetsperson som foreslått i NOU 2016:16 Ny barnevernlov.
Forholdet mellom helse- og omsorgslovgivningen og barnevernlovgivningen er ett av de utfordrende områdene særskilt påpekt i utvalgets mandat. Mange av innspillene utvalget har mottatt underveis i sitt arbeid, kfr utredningen punkt 12.6, har også dreid seg om utfordringer i samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern. Forslag til en felles tvangsbegrensningslov omfatter likevel ikke en revisjon av (tvangs-)bestemmelsene i dagens barnevernlov. I kapittel 17, der utvalget redegjør for særlige spørsmål som gjelder barn, har en likevel pekt på behovet for å se de faglige og rettslige problemstillingene som barnegruppen med kombinasjonen av helseproblemer og sosialt fungeringsproblem (atferdsproblemer) representerer, i et nytt og bredere perspektiv.
Utvalget viser til at tross for at gjeldende regelverk byr på en rekke forskjeller og uklarheter som påvirker samarbeidet mellom psykiatri og barnevern, og derfor den hjelpen barnet får, er det ikke foretatt større lovmessige endringer for å styrke tiltaksapparatet rundt disse barna. En særlig problemstilling her er forholdet mellom hva som er omsorg og hva som er behandling og forholdet mellom hva som er behandling i helsetjenesten og hva som er behandling i barnevernet. Ulik rettslig regulering gjør at disse barna lettere blir skjøvet mellom tjenestene og havner i en gråsone. Muligheten etter barnevernloven til å plassere barn i tiltak etter annet lovverk brukes også i veldig liten utstrekning. En endring i praksis krever trolig også endringer i regelverket for tiltaksvalg. En annen ting er innretting og struktur av tiltaksapparatet for denne gruppen barn, og betydningen av ulik kompetanse og metoder. Utvalget har i utredningen vist til at ungdom med rusproblemer i liten utstrekning blir plassert etter annet lovverk enn barnevernloven. Uansett kan det være hensiktsmessig å se nærmere på bestemmelsene om etablering og gjennomføring av tvang i barnevernet i lys av de betraktninger om inngrepskriterier og gjennomføring av tvang som ligger i utvalgets arbeid med en tvangsbegrensningslov for helse- og omsorgssektoren. Selv om det i dag satses mye på å styrke samarbeidet mellom barnevern og psykiatri, støtter vi derfor Barnevernlovutvalget og dette utvalgets forslag om en barnevernhelsereform.
- NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven
Bufetat, region vest er positiv til at det utarbeides en felles tvangsbegrensningslov for helse- og omsorgstjenesten, med et felles tvangsbegrep og økt fokus på forebygging og gjennomføringsfasen. Vi støtter også at det utarbeides en ny og felles ordning for saksbehandling, overprøving og kontroll.
En ny og felles tvangsbegrensningslov reiser mange viktige og vanskelige spørsmål av juridisk, verdimessig/ etisk og faglig karakter. Utvalget har gjort et grundig arbeid, samtidig er vurderingene som ligger til grunn for forslagene komplekse og utredningen er blitt omfattende. Vi mener derfor at det er nødvendig med flere høringsrunder før endelig forslag til ny og felles tvangsbegrensningslov sendes Stortinget. En felles lov om tvang langs de linjer som er foreslått, vil uansett innebære store krav til økt kompetanse hos personalet som skal anvende loven.
Vi vil her ikke gå i detalj på enkeltbestemmelser i gjeldende forslag til ny lov, men generelt bare kommentere noen forhold som særlig gjelder barn og unge.
Utvalget ønsker med sine forslag å styrke barns rettsikkerhet og tydeligere få frem barnets rett til helse- og omsorgstjenester. Dette fokuset er nødvendig i en ny lov om tvang og vi støtter flere av utvalgets forslag, først og fremst at en forsøker å fjerne de forskjeller som i dag har vært mellom ulike regelverket når det gjelder samtykke- og beslutningskompetanse. Vi støtter også en tydeliggjøring av balansepunktet mellom barns rett til omsorg og beskyttelse, vern om personlig integritet, økt innflytelse i personlige spørsmål og foreldreansvaret, selv om det fortsatt vil være vanskelig å finne det konkrete balansepunktet i den enkelte sak, og en muligens kunne gått noe lenger i å presisere vesentlige forhold i ordlyden her. Vi er ellers positive til forslaget (§ 2-3) om at virksomheten skal tilby veiledning til foreldre eller andre med foreldreansvaret dersom det på grunn av barnets motstand er uforsvarlig å gjennomføre helsehjelp barnet har sterkt behov for.
Det fremstår som uklart om de sammensatte vurderingene det gis uttrykk for i kapittel 18.7 om særlige aspekter ved tvangsbegrepet overfor barn, er tilstrekkelig ivaretatt i forslag til § 1-3. Vi er også usikker på om barneperspektivet ellers er tilstrekkelig ivaretatt i lovutkastet. Vi tenker da særlig på regler som kan bidra til å sikre ivaretakelse av barnets særlige behov for trygghet i møte virksomheten, som pårørende eller som pasient. Dette kan gjelde krav til informasjon til barnet eller andre sider med barnets medvirkning eller krav til kompetanse for å følge opp og ivareta barnet på en god i måte både når det gjelder forebygging, gjennomføring, evaluering, kontroll og overprøving av tvang. Ved behov bør en vurdere egne ordninger som kan være med å sikre dette, eksempelvis en ordning med trygghetsperson som foreslått i NOU 2016:16 Ny barnevernlov.
Forholdet mellom helse- og omsorgslovgivningen og barnevernlovgivningen er ett av de utfordrende områdene særskilt påpekt i utvalgets mandat. Mange av innspillene utvalget har mottatt underveis i sitt arbeid, kfr utredningen punkt 12.6, har også dreid seg om utfordringer i samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern. Forslag til en felles tvangsbegrensningslov omfatter likevel ikke en revisjon av (tvangs-)bestemmelsene i dagens barnevernlov. I kapittel 17, der utvalget redegjør for særlige spørsmål som gjelder barn, har en likevel pekt på behovet for å se de faglige og rettslige problemstillingene som barnegruppen med kombinasjonen av helseproblemer og sosialt fungeringsproblem (atferdsproblemer) representerer, i et nytt og bredere perspektiv.
Utvalget viser til at tross for at gjeldende regelverk byr på en rekke forskjeller og uklarheter som påvirker samarbeidet mellom psykiatri og barnevern, og derfor den hjelpen barnet får, er det ikke foretatt større lovmessige endringer for å styrke tiltaksapparatet rundt disse barna. En særlig problemstilling her er forholdet mellom hva som er omsorg og hva som er behandling og forholdet mellom hva som er behandling i helsetjenesten og hva som er behandling i barnevernet. Ulik rettslig regulering gjør at disse barna lettere blir skjøvet mellom tjenestene og havner i en gråsone. Muligheten etter barnevernloven til å plassere barn i tiltak etter annet lovverk brukes også i veldig liten utstrekning. En endring i praksis krever trolig også endringer i regelverket for tiltaksvalg. En annen ting er innretting og struktur av tiltaksapparatet for denne gruppen barn, og betydningen av ulik kompetanse og metoder. Utvalget har i utredningen vist til at ungdom med rusproblemer i liten utstrekning blir plassert etter annet lovverk enn barnevernloven. Uansett kan det være hensiktsmessig å se nærmere på bestemmelsene om etablering og gjennomføring av tvang i barnevernet i lys av de betraktninger om inngrepskriterier og gjennomføring av tvang som ligger i utvalgets arbeid med en tvangsbegrensningslov for helse- og omsorgssektoren. Selv om det i dag satses mye på å styrke samarbeidet mellom barnevern og psykiatri, støtter vi derfor Barnevernlovutvalget og dette utvalgets forslag om en barnevernhelsereform.