NOU 2019 14 Ny Tvangsbehandlingslov.
Blant et stort antall organisasjoner er Landets politidistrikt og Politidirektoratet invitert til å avgi høringssvar, men ved en sjekk av registrerte høringssvar ved utgangen av høringsfristen 16 desember er det ikke registrert noen svar fra politiet.
Politiet er en jo en betydelig aktør i spørsmål om samfunnsikkerhet. Det gjelder kriminelle handlinger begått av alvorlig psykisk syke som ikke blir tilfredstillende behandlet av helsevesenet.
Svært psykisk syke personer med en voldelig historie blir etter alvorlige gjerninger som drap, vurdert som ikke strafferettslig ansvarlig og kan derfor ikke dømmes til straff som fengsel eller forvaring slik at samfunnsvernet ivaretaes. Farlig syke personer blir av domstolene ekspedert videre til et presset helsevesen og både politi, påtalemyndighet og domstolene anser seg ferdig med saken og toer sine hender inntil neste alvorlige handling.
Helsevesenet forholder seg til sitt eget lovverk som i stor grad begrenser deres muligheter til å holde eller medisinere klientene under tvang. Medikamentell behandling reduserer eller kamuflerer de psykotiske tendensene så lenge de opprettholdes, men medfører også at tilsynelatende friskere personer slippes ut uten adekvat oppfølging og returnerer da ofte til sitt gamle miljø med rus som egenmedisinering. Ringen er da sluttet og åpner opp for nye kriminelle handlinger og turen via politi, psykiatrivurdering, påtalemyndighet ,og domstol tilbake til psykisk helsevern.
Det synes å være alvorlige svakheter i kommunikasjon og samhandling mellom de enkelte aktører og en sammenheng i de forskjellige lover som kommer til anvending der hensynet til samfunnsvern og befolkningens sikkerhet virker å være totalt fraværende. Forslaget til ny tvangsbehandlingslov ser ut til ytterligere å redusere muligheten til å beskytte både de alvorlig psykisk syke og allmenheten mot henholdsvis å begå og bli utsatt for nye fatale handlinger. Er dette akseptabelt?
Blant et stort antall organisasjoner er Landets politidistrikt og Politidirektoratet invitert til å avgi høringssvar, men ved en sjekk av registrerte høringssvar ved utgangen av høringsfristen 16 desember er det ikke registrert noen svar fra politiet.
Politiet er en jo en betydelig aktør i spørsmål om samfunnsikkerhet. Det gjelder kriminelle handlinger begått av alvorlig psykisk syke som ikke blir tilfredstillende behandlet av helsevesenet.
Svært psykisk syke personer med en voldelig historie blir etter alvorlige gjerninger som drap, vurdert som ikke strafferettslig ansvarlig og kan derfor ikke dømmes til straff som fengsel eller forvaring slik at samfunnsvernet ivaretaes. Farlig syke personer blir av domstolene ekspedert videre til et presset helsevesen og både politi, påtalemyndighet og domstolene anser seg ferdig med saken og toer sine hender inntil neste alvorlige handling.
Helsevesenet forholder seg til sitt eget lovverk som i stor grad begrenser deres muligheter til å holde eller medisinere klientene under tvang. Medikamentell behandling reduserer eller kamuflerer de psykotiske tendensene så lenge de opprettholdes, men medfører også at tilsynelatende friskere personer slippes ut uten adekvat oppfølging og returnerer da ofte til sitt gamle miljø med rus som egenmedisinering. Ringen er da sluttet og åpner opp for nye kriminelle handlinger og turen via politi, psykiatrivurdering, påtalemyndighet ,og domstol tilbake til psykisk helsevern.
Det synes å være alvorlige svakheter i kommunikasjon og samhandling mellom de enkelte aktører og en sammenheng i de forskjellige lover som kommer til anvending der hensynet til samfunnsvern og befolkningens sikkerhet virker å være totalt fraværende. Forslaget til ny tvangsbehandlingslov ser ut til ytterligere å redusere muligheten til å beskytte både de alvorlig psykisk syke og allmenheten mot henholdsvis å begå og bli utsatt for nye fatale handlinger. Er dette akseptabelt?