ALDERSPENSJON TIL TIDLIGERE MOTTAKERE AV UFØRETRYGD.
1, regjeringens politikk
I medier forteller statsminister Erna Solberg (Høyre) og visestatsminister/ finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) at;
- Norsk økonomi går så det suser
- Norge er et av verdens beste/ rikeste land å bo i
- Hele befolkningens oljefond har passert 10 000 milliarder kroner (ca 1 886 000 pr person i Norge)
Hva er det store deler av befolkningen opplever? Jo, at;
- Forskjellene øker, antall fattige blir stadig flere
- EUs definerte fattigdomsgrense i Norge er satt til 221 300 kroner i året per person (2017-tall). En minstepensjon – ordinært beløp er satt til 181 908 kroner (lav sats er satt til 157 171 kroner pr. år)
- Kroneverdien har sunket – trolig opp mot 30-40%
- Den norske handelen – dvs fastlandseksporten - med EU går drastisk ned, samtidig som importen øker
- Arbeidstakere, særlig i ikke-akademiske yrker har liten eller ingen reallønnsvekst. En del har opplevd nedgang i lønn. Tre linker; https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lav-lonn-og-tungt-arbeid
https://frifagbevegelse.no/nyheter/lonna-har-statt-stille-i-arevis-for-lavtlonte-i-privat-sektor-6.158.426218.27af845037
https://www.faktisk.no/faktasjekker/ewZ/30-prosent-har-hatt-reallonnsnedgang-siden-2013?fbclid=IwAR1ADC7ZWniIbabSAzVKnYukotTtMJ3iqw-DNAFgEpT9iTrzh1zoC2oJzfE ).
- Pensjonister taper kjøpekraft - i snitt 31 500 kroner siden 2014, se; ( http://pensjonistforbundet.no/nyhet/4153-trygdeoppgjoslashret-ferdig-forskjellene-oslashker?fbclid=IwAR0hDmUjTrQn1GVz-K5bqPvTo2Y4uVDGhEQ2N8Yy7Cp9Fg-Eq5ExELVWUQk )
- Velferdsstaten avfinansieres og avvikles gradvis (privatiseringer/ salg av lønnsomme offentlige selskaper, 3 av 5 nye jobber går til gjestearbeidere (tabell nasjonalbudsjettet) - som betaler halv skatt, bidrar til trygdeeksport osv.
- Utenlandske selskaper som ikke betaler skatt, og stor grad av skatteplanlegging, skatteflukt, skatteunndragelser, svart økonomi, bruk av skatteparadis osv – for den rike eliten.
- Rentene øker i Norge – mens den er på lavnivå hos handelspartnere
- NAV-skandalen (feil lovforståelse), hvor fattige, arbeidsledige og syke dømmes og fengsles på feil grunnlag for trygdesvindel
- Eldre, syke og uføre støtes ut av arbeidslivet – det skaffes ikke nye jobber for disse
- Altfor mange unge ender opp på NAV-tiltak – ofte i kjeder som nyttiggjør seg av billig arbeidskraft Rema 1000, hotellkjeder osv, eller som midlertidige ansatte i vikar- og bemanningsbyråer, lave stillingsbrøker, deltidsjobber osv.
- Antall fattige øker, se;
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/fattigdom/aar/2019-04-11
- Kommunegjelden øker dramatisk. I følge Kommunerevisorenes Forbund, økte den kommunale gjelden med 418 milliarder kroner fra 2014 til 600 milliarder ved nyttår 2017, se; https://www.nkrf.no/nyheter/2019/02/08/gjelden-oker-raskere-enn-inntektene .
- Bompengegjelden (skjult statsgjeld) er på mer enn 280 milliarder kroner ifølge motor.no, se;
https://www.motor.no/artikler/2017/april/bompengeregning-pa-280-milliarder/
- Velferdsstaten avfinansieres gjennom skatte- og avgiftslettelser, og ved bortfall av offentlige inntekter som følge av privatiseringer, salg av virksomheter, anbud, og at det offentlige kjøp av dyre tjenester (leie av bygg- og anlegg, konsulentjester, bruk av velferdsprofitører o.l.
Det medfører en gradvis avvikling av velferdsstaten – eksempelvis som:
· Skatt er innført på; Kostgodtgjørelse, tjenestereiser, pendleropphold, tariffestede sluttvederlag, hyretillegg, kost og losji for arbeidstakere på jobbreise, samt skatt og arbeidsgiveravgift på tips.
· Avkortninger er innført på; Dagpenger, uføretrygden, etterlattepensjonen, arbeidsavklaringspenger og sluttvederlag.
· Kutt i: Fri rettshjelp, bilordningen for bevegelseshemmede, bostøtte, barnetillegget for uføre, støtte til glutenallergikere, stipendordningene for studentene
· Økt; El-avgiften (mer enn 30%), bensinavgift, kollektivtransport, kinobilletter og fotballkamper osv, egenandel hos legen, makspris i barnehagen
· Innført: Egenandel for fysioterapi for kronisk sykdommer
· Fjernet; Gratis tilsending av medisiner for de som bor langt unna nærmeste apotek, og halv pris på ferger for trygdebil, og skolefrukt
· Unge og lavtlønnede mistet retten til dagpenger
· Brillestøtte, og støtte til tannreguleringer, forslag som ønskes innført fra 2020 fra regjeringen.
2, regjeringen må trekke sitt forslag!
2.1 – usosialt forslag
Siden 2014 har de med de laveste inntektene, og som oftest de som sliter mest i hverdagen opplevd en brutalitet som ikke er en velferdsstat verdig – jf pkt 1b over. Derfor må regjeringen trekke forslaget om å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre tilbake!
2.2 – norske ytelser ligger lavere en EUs fattigdomsgrense
Tatt i betraktning at Norge ikke engang følger EUs fattigdomsgrense for fastsettelse av trygder-, sosiale ytelser og lønnsnivå, kan Norges praksis i forhold til trygdede og stønadsberettigede være i strid med intensjonene i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 22 (om sosial og økonomisk trygghet), og artikkel 25 (om levestandard)?
Artikkel 22. Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
Artikkel 25. 1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. 2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
3, skal man straffe folk økonomisk fordi de er blitt uføre?
3,1 – alle må sikres en forutsigbar stabil inntekt
Regjeringens/ departementets forslag bryter med prinsippet om at velferdsordningene skal ha sikring mot å forverre økonomien til dem som blir syke eller ikke har helse til å kunne stå lengre i jobb. Det er ingen tvil om at forslagene fremstår som usosiale, og rammer syke og uføre som fra før av er i en dårlig økonomisk situasjon.
Et gjennomgående tema i regjeringens og pensjonsforliket er begrepet «arbeidslinja», og prinsippet om at jo lengre man står i jobb – jo bedre blir pensjonsutbetalingen.
3,2 – å sammenligne arbeidsføre med uføre blir feil
Å sammenligne de som velger å gå av med tidlig pensjon økonomisk, med uføre blir helt feil.
Arbeidsføre som velger tidlig slutt i arbeidslivet, gjør det vel vitende om at de vil motta mindre kjøpekraft gjennom pensjonssystemet – eller de har mottatt arv eller har tilegnet seg formuer og kapital som kompenserer for lavere pensjonsutbetalinger.
Det kan virke som at regjeringen/ departementet ikke tar hensyn til at syke og uføre ikke har valgt sin livssituasjon frivillig. Syke og uføre har ingen skyld i sykdommen de lider av. De fleste uføre har derfor levd hele livet på svært lav inntekt. De har derfor hatt liten eller ingen mulighet til å sikre seg tilleggspensjon, eller hatt muligheten til å endre på dette ved å tre inn i arbeidslivet.
3,3 – arbeidslinja brytes ikke ved å beholde skjermingstillegget
Jf pkt 3,1 og 3,2 - er det ikke grunnlag for å hevde at dagens regelverk bryter med arbeidslinja, nettopp fordi uføre ikke kan velge å jobbe. Og at det av samme grunn skal innebære at alderspensjon til uføre, som er født 1954 og senere, skal levealdersjusteres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre. Og at skjermingstillegget - som er blitt innvilget til uføre i årskullene 1944–1953 - ikke videreføres for yngre årskull.
Skjermingstillegget utgjør for 1951-kullet 4 600 kroner pr år.
3,4 – uføre finnes i alle befolkningsgrupper
I forbindelse med endringsforslaget er det uttrykt både muntlig og skriftlig at sammenligningsgrunnlaget er «pensjonsnivået til uføre» - målt opp mot «minste pensjonsnivå».
Det er grunn til å minne om at syke og uføre – eller som blir det gjennom livsløpet - finnes i alle befolknings- og inntektsgrupper. Det oppleves som ganske utidig at regjeringen/ departementet gjennom sin uttrykksmåte gir et signal om at syke og uføre skal defineres som «fattige», og som for alltid skal forbli i den tilstanden.
3,5 - Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar sitt standpunkt
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar reagerer sterkt på forslaget om at regjeringen/ departementet vil kutte i alderspensjonen til uføre.
4, utfasing av skjermingstillegget
4,1 – skjermingstillegget
Regjeringen/ departementet foreslår at skjermingsordningen, som ble innført for uføre i forbindelse med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene som født i 1954 og senere.
Ordningen med skjermingstillegg ble innført for å sikre at uføre ikke fullt ut skulle bli rammet av levealdersjusteringen i forhold til alderspensjonen. Begrunnelsen var, og fortsatt er, at uføre syke og uføre ikke har noen mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre – eller på annen måte, slik arbeidsføre har.
4,2 – vedrørende regjeringens/ departementets argumentasjon
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre) har uttrykt noe slikt vedr skjermingstillegget; «Selv uten tillegget - er uføre sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en som er arbeidsfør – og som står i arbeid til de er i 65–66 års alder».
Denne holdningen gjenspeiler regjerings/ departementets holdninger og begrunnelse for å fase ut skjermingsordningen for uføre. Og videre at pensjonsreformen i liten grad har ført til at eldre står lenger i jobb, og at bare et mindretall står i arbeid til de er 67 år. På denne måten kan uføre komme relativt godt ut, sammenlignet med arbeidstakere som går tidlig av med pensjon – jf regjeringen/ departementet.
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar er helt uenig i denne måten å argumentere. I den anledning vises det til vår argumentasjon under pkt 3.4
4.3 - Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar sitt standpunkt
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar reagerer sterkt forslaget fra regjeringen/ departementet om å fase ut skjermingstillegget for syke og uføre.
Syke og uføre må derfor fortsatt bli skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon, og på denne måten unngå å kutte i de økonomiske ytelsene for disse gruppene.
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar
1, regjeringens politikk
I medier forteller statsminister Erna Solberg (Høyre) og visestatsminister/ finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) at;
- Norsk økonomi går så det suser
- Norge er et av verdens beste/ rikeste land å bo i
- Hele befolkningens oljefond har passert 10 000 milliarder kroner (ca 1 886 000 pr person i Norge)
Hva er det store deler av befolkningen opplever? Jo, at;
- Forskjellene øker, antall fattige blir stadig flere
- EUs definerte fattigdomsgrense i Norge er satt til 221 300 kroner i året per person (2017-tall). En minstepensjon – ordinært beløp er satt til 181 908 kroner (lav sats er satt til 157 171 kroner pr. år)
- Kroneverdien har sunket – trolig opp mot 30-40%
- Den norske handelen – dvs fastlandseksporten - med EU går drastisk ned, samtidig som importen øker
- Arbeidstakere, særlig i ikke-akademiske yrker har liten eller ingen reallønnsvekst. En del har opplevd nedgang i lønn. Tre linker; https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lav-lonn-og-tungt-arbeid
https://frifagbevegelse.no/nyheter/lonna-har-statt-stille-i-arevis-for-lavtlonte-i-privat-sektor-6.158.426218.27af845037
https://www.faktisk.no/faktasjekker/ewZ/30-prosent-har-hatt-reallonnsnedgang-siden-2013?fbclid=IwAR1ADC7ZWniIbabSAzVKnYukotTtMJ3iqw-DNAFgEpT9iTrzh1zoC2oJzfE ).
- Pensjonister taper kjøpekraft - i snitt 31 500 kroner siden 2014, se; ( http://pensjonistforbundet.no/nyhet/4153-trygdeoppgjoslashret-ferdig-forskjellene-oslashker?fbclid=IwAR0hDmUjTrQn1GVz-K5bqPvTo2Y4uVDGhEQ2N8Yy7Cp9Fg-Eq5ExELVWUQk )
- Velferdsstaten avfinansieres og avvikles gradvis (privatiseringer/ salg av lønnsomme offentlige selskaper, 3 av 5 nye jobber går til gjestearbeidere (tabell nasjonalbudsjettet) - som betaler halv skatt, bidrar til trygdeeksport osv.
- Utenlandske selskaper som ikke betaler skatt, og stor grad av skatteplanlegging, skatteflukt, skatteunndragelser, svart økonomi, bruk av skatteparadis osv – for den rike eliten.
- Rentene øker i Norge – mens den er på lavnivå hos handelspartnere
- NAV-skandalen (feil lovforståelse), hvor fattige, arbeidsledige og syke dømmes og fengsles på feil grunnlag for trygdesvindel
- Eldre, syke og uføre støtes ut av arbeidslivet – det skaffes ikke nye jobber for disse
- Altfor mange unge ender opp på NAV-tiltak – ofte i kjeder som nyttiggjør seg av billig arbeidskraft Rema 1000, hotellkjeder osv, eller som midlertidige ansatte i vikar- og bemanningsbyråer, lave stillingsbrøker, deltidsjobber osv.
- Antall fattige øker, se;
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/fattigdom/aar/2019-04-11
- Kommunegjelden øker dramatisk. I følge Kommunerevisorenes Forbund, økte den kommunale gjelden med 418 milliarder kroner fra 2014 til 600 milliarder ved nyttår 2017, se; https://www.nkrf.no/nyheter/2019/02/08/gjelden-oker-raskere-enn-inntektene .
- Bompengegjelden (skjult statsgjeld) er på mer enn 280 milliarder kroner ifølge motor.no, se;
https://www.motor.no/artikler/2017/april/bompengeregning-pa-280-milliarder/
- Velferdsstaten avfinansieres gjennom skatte- og avgiftslettelser, og ved bortfall av offentlige inntekter som følge av privatiseringer, salg av virksomheter, anbud, og at det offentlige kjøp av dyre tjenester (leie av bygg- og anlegg, konsulentjester, bruk av velferdsprofitører o.l.
Det medfører en gradvis avvikling av velferdsstaten – eksempelvis som:
· Skatt er innført på; Kostgodtgjørelse, tjenestereiser, pendleropphold, tariffestede sluttvederlag, hyretillegg, kost og losji for arbeidstakere på jobbreise, samt skatt og arbeidsgiveravgift på tips.
· Avkortninger er innført på; Dagpenger, uføretrygden, etterlattepensjonen, arbeidsavklaringspenger og sluttvederlag.
· Kutt i: Fri rettshjelp, bilordningen for bevegelseshemmede, bostøtte, barnetillegget for uføre, støtte til glutenallergikere, stipendordningene for studentene
· Økt; El-avgiften (mer enn 30%), bensinavgift, kollektivtransport, kinobilletter og fotballkamper osv, egenandel hos legen, makspris i barnehagen
· Innført: Egenandel for fysioterapi for kronisk sykdommer
· Fjernet; Gratis tilsending av medisiner for de som bor langt unna nærmeste apotek, og halv pris på ferger for trygdebil, og skolefrukt
· Unge og lavtlønnede mistet retten til dagpenger
· Brillestøtte, og støtte til tannreguleringer, forslag som ønskes innført fra 2020 fra regjeringen.
2, regjeringen må trekke sitt forslag!
2.1 – usosialt forslag
Siden 2014 har de med de laveste inntektene, og som oftest de som sliter mest i hverdagen opplevd en brutalitet som ikke er en velferdsstat verdig – jf pkt 1b over. Derfor må regjeringen trekke forslaget om å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre tilbake!
2.2 – norske ytelser ligger lavere en EUs fattigdomsgrense
Tatt i betraktning at Norge ikke engang følger EUs fattigdomsgrense for fastsettelse av trygder-, sosiale ytelser og lønnsnivå, kan Norges praksis i forhold til trygdede og stønadsberettigede være i strid med intensjonene i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 22 (om sosial og økonomisk trygghet), og artikkel 25 (om levestandard)?
Artikkel 22. Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
Artikkel 25. 1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. 2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
3, skal man straffe folk økonomisk fordi de er blitt uføre?
3,1 – alle må sikres en forutsigbar stabil inntekt
Regjeringens/ departementets forslag bryter med prinsippet om at velferdsordningene skal ha sikring mot å forverre økonomien til dem som blir syke eller ikke har helse til å kunne stå lengre i jobb. Det er ingen tvil om at forslagene fremstår som usosiale, og rammer syke og uføre som fra før av er i en dårlig økonomisk situasjon.
Et gjennomgående tema i regjeringens og pensjonsforliket er begrepet «arbeidslinja», og prinsippet om at jo lengre man står i jobb – jo bedre blir pensjonsutbetalingen.
3,2 – å sammenligne arbeidsføre med uføre blir feil
Å sammenligne de som velger å gå av med tidlig pensjon økonomisk, med uføre blir helt feil.
Arbeidsføre som velger tidlig slutt i arbeidslivet, gjør det vel vitende om at de vil motta mindre kjøpekraft gjennom pensjonssystemet – eller de har mottatt arv eller har tilegnet seg formuer og kapital som kompenserer for lavere pensjonsutbetalinger.
Det kan virke som at regjeringen/ departementet ikke tar hensyn til at syke og uføre ikke har valgt sin livssituasjon frivillig. Syke og uføre har ingen skyld i sykdommen de lider av. De fleste uføre har derfor levd hele livet på svært lav inntekt. De har derfor hatt liten eller ingen mulighet til å sikre seg tilleggspensjon, eller hatt muligheten til å endre på dette ved å tre inn i arbeidslivet.
3,3 – arbeidslinja brytes ikke ved å beholde skjermingstillegget
Jf pkt 3,1 og 3,2 - er det ikke grunnlag for å hevde at dagens regelverk bryter med arbeidslinja, nettopp fordi uføre ikke kan velge å jobbe. Og at det av samme grunn skal innebære at alderspensjon til uføre, som er født 1954 og senere, skal levealdersjusteres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre. Og at skjermingstillegget - som er blitt innvilget til uføre i årskullene 1944–1953 - ikke videreføres for yngre årskull.
Skjermingstillegget utgjør for 1951-kullet 4 600 kroner pr år.
3,4 – uføre finnes i alle befolkningsgrupper
I forbindelse med endringsforslaget er det uttrykt både muntlig og skriftlig at sammenligningsgrunnlaget er «pensjonsnivået til uføre» - målt opp mot «minste pensjonsnivå».
Det er grunn til å minne om at syke og uføre – eller som blir det gjennom livsløpet - finnes i alle befolknings- og inntektsgrupper. Det oppleves som ganske utidig at regjeringen/ departementet gjennom sin uttrykksmåte gir et signal om at syke og uføre skal defineres som «fattige», og som for alltid skal forbli i den tilstanden.
3,5 - Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar sitt standpunkt
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar reagerer sterkt på forslaget om at regjeringen/ departementet vil kutte i alderspensjonen til uføre.
4, utfasing av skjermingstillegget
4,1 – skjermingstillegget
Regjeringen/ departementet foreslår at skjermingsordningen, som ble innført for uføre i forbindelse med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene som født i 1954 og senere.
Ordningen med skjermingstillegg ble innført for å sikre at uføre ikke fullt ut skulle bli rammet av levealdersjusteringen i forhold til alderspensjonen. Begrunnelsen var, og fortsatt er, at uføre syke og uføre ikke har noen mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre – eller på annen måte, slik arbeidsføre har.
4,2 – vedrørende regjeringens/ departementets argumentasjon
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre) har uttrykt noe slikt vedr skjermingstillegget; «Selv uten tillegget - er uføre sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en som er arbeidsfør – og som står i arbeid til de er i 65–66 års alder».
Denne holdningen gjenspeiler regjerings/ departementets holdninger og begrunnelse for å fase ut skjermingsordningen for uføre. Og videre at pensjonsreformen i liten grad har ført til at eldre står lenger i jobb, og at bare et mindretall står i arbeid til de er 67 år. På denne måten kan uføre komme relativt godt ut, sammenlignet med arbeidstakere som går tidlig av med pensjon – jf regjeringen/ departementet.
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar er helt uenig i denne måten å argumentere. I den anledning vises det til vår argumentasjon under pkt 3.4
4.3 - Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar sitt standpunkt
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar reagerer sterkt forslaget fra regjeringen/ departementet om å fase ut skjermingstillegget for syke og uføre.
Syke og uføre må derfor fortsatt bli skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon, og på denne måten unngå å kutte i de økonomiske ytelsene for disse gruppene.
Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar