🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd

Norsk Forbund for Utviklingshemmede - NFU

Høringssvar fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede - NFU
Departement: Sosialdepartementet 1 seksjoner

Alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at alderspensjon til uføre født 1954 og senere skal levealder justeres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre.

Man mener også at siden uføre først får ta ut sin alderspensjon ved 67 år, så får uføre en vesentlig høyere pensjon sammenliknet med en som går av med pensjon som 62 åring. Gevinsten for den enkelte kan bety en inntektsøkning på om lag 30%.

Skjermingstillegget som ble innført for årskullene 1944-53, videreføres ikke for yngre årskull.

Bakgrunnen for omlegging av uførepensjon til uføretrygd og levealder justering, er manglende bærekraft av pensjonsordningene og derved et ønske om at "arbeidsstokken" skal stå lenger i arbeid. Imidlertid ser det ut som om arbeidsstokken hovedsaklig ikke står lenger i arbeid selv om levealder justeringer vil slå negativt ut i alderspensjonens størrelse ved tidlig uttak.

Det anføres også at det er en "uføretilbøyelighet" som vil gi høyere pensjoner hvis skjermingstillegget videreføres slik det er i dag, Dvs. at personer i "arbeidsstokken" blir uføretrygdet og derved ikke kan ta ut alderpensjon før 67 år.

Skjermingstiltak kan vurdere gjeninnført hvis "arbeidsstokken" kommer til å stå lenger i arbeid.

Arbeidslinjen skal gjelde for alle. Imidlertid er det en kjennsgjerning at mennesker med utviklingshemning innvilges uføretrygd fra og med 18 år og uføretrygden regnes ut etter "fødte uføre". Dette er altså en trygd som en stor gruppe mennesker har som sin inntekt frem til pensjonsalder 67 år, og ikke bare deler av livet som flesteparten av uføretrygdede.

Selv med tilrettelagte arbeidsplasser, såkalte VTA-plasser, er det et vilkår at vedkommende mottar uføretrygd. Lønnen som utbetales er en liten "bonuslønn". Det er kun en viss del av disse arbeidsplassene som kommer mennesker med utviklingshemning til gode. Forøvrig vil de fleste bli tilbudt dagaktiviteter av en eller annen sort, eller ikke noe tilbud i det hele tatt.

Utviklingshemmede har altså ikke noen mulighet til å velge om de vil arbeide og eventuelt stå lenger i arbeid. Uføretrygden er deres hovedinntekt til de fyller 67 år for deretter å motta alderspensjon.

Levealder justeringen vil dermed uten skjermingstillegg, kunne slå negativt ut i deres alderspensjon og man kan derved risikere å få mindre å leve av.

Utviklingshemmede som er uføretrygdet har mistet sin inntektsmulighet. De har dermed ingen mulighet for å kompensere for levealder justeringen ved å stå lenger i arbeid. Dette gjelder for de fleste mennesker med utviklingshemning. Argumentasjonen om at mange velger å ta ut pensjonen ved 67 år ved først å bli uføretrygdet, og derved kan få opptil 30 % høyere pensjon enn de som velger å ta ut pensjonen ved 62 år, finner vi lite relevant for mennesker som hele sitt voksne liv har mottatt uføretrygd.

Vi mener derfor at skjermingstillegget må beholdes for nye årskull.

Uttrykket "uføretilbøyelighet" er et uttrykk som etter vårt syn mistenkeliggjør mennesker for å bli uføretrygdet for derved å kunne få en større pensjon både på grunn av sent uttak og skjermingstillegget.

Skjermingstillegget ivaretar en stor gruppe mennesker som stort sett har hatt uføretrygd som sin hovedinntekt hele livet og som ikke kan velge om de vil stå lenger i arbeid for å kunne kompensere for levealder justeringen.