Dato: 09.12.2019 Svartype: Med merknad Jeg blir forbanna, trist, bekymra og få angst for fortida mi. Åssen skal jeg klare meg økonomisk når jeg blir gammel, når jeg sliter nå allerede. Jeg har vært syk hele livet, født inn i rus, 28 år med rus og gjentagende traumeutsatt hele livet. Ingen offentlige instanser tok tak i meg og søstrene mine (hun yngste døde pga rus), og hjalp oss. Det har aldri vært noe hjelp å få, utenom skamming, stigmatisering og retraumatisering fra det offentlige. Først når jeg fikk ufør som 54 åring fikk jeg litt ro på innsida, og kunne ta tak i traumer og min livshistorie. Jeg visste jeg ville få lite med penger, men fred og ro i livet og med meg sjøl var viktigere etter at jeg klarte å bli rusfri for 14 år siden. Jeg fortjente det. Jeg har derfor ikke hatt mulighet til å opparbeide med pensjon å leve av gjennom arbeid, heller ikke kunnet spare...noe jeg fortsatt ikke har mulighet til siden jeg har minstesatsen på ufør og bor i Oslo hvor det er skyhøye boutgifter. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg valgt meg andre foreldre, annen oppvekst, ett annet liv, men man har ikke mulighet til sånne valg. Denne loven som dere legger fram nå, og andre "goder" for uføre som dere har fjernet i det stille bak lukkede dører, er blodig urettferdig og jeg føler det som jeg blir straffa for en forbrytelse jeg ikke har begått. Det er umenneskelig og følelsesløst all straff dere påfører syke mennesker, og andre som ikke passer inn i deres boks. Fy skam dere. Gjør det eneste riktige, og trekk tilbake denne umenneskelige loven. Begynn å behandle oss med den verdigheten vi også fortjener, vi er mennesker vi også. Hilsen A Anne, 55 år, Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
