Vi viser til departementets høringsbrev av 9. september 2019 om forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp, og takker for muligheten til å avgi våre kommentarer.
Antirasistisk Senter er negative til å knytte så grunnleggende rettigheter som muligheten til å søke sosialhjelp til krav om språkkompetanse. Vi er dessuten bekymret for hvordan de foreslåtte endringene vil fungere i praksis, og anser det som sannsynlig at dette ville kunne føre til større arbeidsmengde for ansatte i kommunene og dårligere og mer vilkårlig kvalitet på tjenestene. Selv om vi støtter hensikten, kan vi således ikke støtte at forslaget gjennomføres.
I det følgende vil vi kommentere endringene som foreslås.
Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å stille strengere krav for å motta økonomisk sosialhjelp. Målet er, ifølge departementet, at flere innvandrere skal få norskopplæringen de trenger for å komme i jobb. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår også at kommuner skal stille krav til norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Hvilket språknivå en mottaker må ha for å kunne greie seg selv, vil variere og må vurderes av hver enkelt kommune.
Antirasistisk Senter er i utgangspunktet negative til ideen om en aktivitetsplikt fordi økonomisk stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven utgjør selve sikkerhetsnettet i velferdsordningene våre. Dette sikkerhetsnettet bør gjelde for alle. Men også fordi det er mange ulike grunner til å man faller utenfor arbeidslivet, og for de aller fleste vil ikke en aktivitetsplikt bidra til å endre på det. For mange med innvandrerbakgrunn vil en plikt til norskopplæring heller ikke ha slik ønsket effekt, og dermed kan man heller ikke si at ulikebehandlingen er saklig begrunnet.
En aktivitetsplikt insinuerer dessuten at manglende deltakelse i arbeidslivet i hovedsak dreier seg om et manglende ønske om å delta, at man aktivt unngår å bli en del av arbeidslivet. Antirasistisk Senter kan ikke se at det er tilfellet, og ordningen synes således først og fremst egnet til å sende politiske signaler.
Innvandrere til Norge kommer fra mange ulike land og har ulik bakgrunn og utgangspunkt. Noen har grunnskole med mer, mens andre er analfabeter. Vi er positive til den foreslåtte integreringsloven og styrkingen av introduksjonsprogrammet for innvandrere, og tror en mer individuelt rettet oppfølging av den enkelte vil ha positive effekter. Vi signaliserte imidlertid i vårt høringssvar at vi er bekymret for at de samtidige innstramningene som foreslås går på bekostning av disse. Dette gjelder også endringene som her foreslås.
Departementet foreslår derfor å endre den generelle aktivitetsplikten for alle vedtatt av Stortinget i 2015 (men ikke ikraftsatt) og aktivitetsplikten som i dag gjelder for de under 30 år jf. sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen (norskopplæringsplikt).
Det foreslås også at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk (vurderingsplikt).
Det departementet her foreslår høres tilforlatelig ut. Spørsmålet er hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvordan prinsippene om likebehandling og retten til et likeverdig tilbud skal sikres på tilfredsstillende vis. Dette gjelder både kompetansen og ressursene som kreves.
Ansatte i Nav har stort sett sosialfaglig utdannelse, ofte sosionomutdanning, og har ikke nødvendig kompetanse til å vurdere språkferdigheter som en del av denne. Med utgangspunkt i hvordan Nav er organisert i dag, er vanskelig å se for seg at de skal kunne håndheve slike krav uten omfattende omstrukturering og etter- eller videreutdanning for ansatte.
Et neste spørsmål gjelder ressurser. Det fremstår for oss som svært krevende for Nav å skulle sørge for gode norskopplæringsarenaer som står tilgjengelig for den eller de som til enhver tid mottar sosialhjelp. Ikke minst gjelder dette på små steder og ute i distriktene. Faren er at kvaliteten blir dårlig og at det kun gjennomføres for å statuere et eksempel. Vår erfaring er at kommunene allerede har utfordringer med finne ressurser til å håndheve aktivitetsplikten til sosialhjelpsmottakere under 30 år. Sosionomer kaller det “ resultatet av et lite gjennomtenkt lovkrav ”.
Norskopplæringstilbudet i kommune-Norge er for dårlig og at det derfor er svært viktig at mennesker som kommer til Norge og som skal ha en fremtid i landet, får mulighet til å lære seg det norske språket. Ikke minst for å kunne delta i arbeidslivet, betale skatt og bidra til samfunnet.
Regjeringen sendte nylig en egen integreringslov på høring. Antirasistisk Senter skreiv i vårt høringssvar at vi er bekymret for at de gode forslagene vil svekkes av innstramningene som også ligger i forslaget. Vi er bekymret for at endringene som foreslås her vil bidra til at det blir enda vanskeligere å oppnå den uttalte hensikten om økt deltakelse i arbeidslivet og herigjennom god integrering.
for Antirasistisk Senter
Rune Berglund Steen, leder
Maria Wasvik, rådgiver
Antirasistisk Senter er negative til å knytte så grunnleggende rettigheter som muligheten til å søke sosialhjelp til krav om språkkompetanse. Vi er dessuten bekymret for hvordan de foreslåtte endringene vil fungere i praksis, og anser det som sannsynlig at dette ville kunne føre til større arbeidsmengde for ansatte i kommunene og dårligere og mer vilkårlig kvalitet på tjenestene. Selv om vi støtter hensikten, kan vi således ikke støtte at forslaget gjennomføres.
I det følgende vil vi kommentere endringene som foreslås.
Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å stille strengere krav for å motta økonomisk sosialhjelp. Målet er, ifølge departementet, at flere innvandrere skal få norskopplæringen de trenger for å komme i jobb. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår også at kommuner skal stille krav til norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Hvilket språknivå en mottaker må ha for å kunne greie seg selv, vil variere og må vurderes av hver enkelt kommune.
Antirasistisk Senter er i utgangspunktet negative til ideen om en aktivitetsplikt fordi økonomisk stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven utgjør selve sikkerhetsnettet i velferdsordningene våre. Dette sikkerhetsnettet bør gjelde for alle. Men også fordi det er mange ulike grunner til å man faller utenfor arbeidslivet, og for de aller fleste vil ikke en aktivitetsplikt bidra til å endre på det. For mange med innvandrerbakgrunn vil en plikt til norskopplæring heller ikke ha slik ønsket effekt, og dermed kan man heller ikke si at ulikebehandlingen er saklig begrunnet.
En aktivitetsplikt insinuerer dessuten at manglende deltakelse i arbeidslivet i hovedsak dreier seg om et manglende ønske om å delta, at man aktivt unngår å bli en del av arbeidslivet. Antirasistisk Senter kan ikke se at det er tilfellet, og ordningen synes således først og fremst egnet til å sende politiske signaler.
Innvandrere til Norge kommer fra mange ulike land og har ulik bakgrunn og utgangspunkt. Noen har grunnskole med mer, mens andre er analfabeter. Vi er positive til den foreslåtte integreringsloven og styrkingen av introduksjonsprogrammet for innvandrere, og tror en mer individuelt rettet oppfølging av den enkelte vil ha positive effekter. Vi signaliserte imidlertid i vårt høringssvar at vi er bekymret for at de samtidige innstramningene som foreslås går på bekostning av disse. Dette gjelder også endringene som her foreslås.
Departementet foreslår derfor å endre den generelle aktivitetsplikten for alle vedtatt av Stortinget i 2015 (men ikke ikraftsatt) og aktivitetsplikten som i dag gjelder for de under 30 år jf. sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen (norskopplæringsplikt).
Det foreslås også at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk (vurderingsplikt).
Det departementet her foreslår høres tilforlatelig ut. Spørsmålet er hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvordan prinsippene om likebehandling og retten til et likeverdig tilbud skal sikres på tilfredsstillende vis. Dette gjelder både kompetansen og ressursene som kreves.
Ansatte i Nav har stort sett sosialfaglig utdannelse, ofte sosionomutdanning, og har ikke nødvendig kompetanse til å vurdere språkferdigheter som en del av denne. Med utgangspunkt i hvordan Nav er organisert i dag, er vanskelig å se for seg at de skal kunne håndheve slike krav uten omfattende omstrukturering og etter- eller videreutdanning for ansatte.
Et neste spørsmål gjelder ressurser. Det fremstår for oss som svært krevende for Nav å skulle sørge for gode norskopplæringsarenaer som står tilgjengelig for den eller de som til enhver tid mottar sosialhjelp. Ikke minst gjelder dette på små steder og ute i distriktene. Faren er at kvaliteten blir dårlig og at det kun gjennomføres for å statuere et eksempel. Vår erfaring er at kommunene allerede har utfordringer med finne ressurser til å håndheve aktivitetsplikten til sosialhjelpsmottakere under 30 år. Sosionomer kaller det “ resultatet av et lite gjennomtenkt lovkrav ”.
Norskopplæringstilbudet i kommune-Norge er for dårlig og at det derfor er svært viktig at mennesker som kommer til Norge og som skal ha en fremtid i landet, får mulighet til å lære seg det norske språket. Ikke minst for å kunne delta i arbeidslivet, betale skatt og bidra til samfunnet.
Regjeringen sendte nylig en egen integreringslov på høring. Antirasistisk Senter skreiv i vårt høringssvar at vi er bekymret for at de gode forslagene vil svekkes av innstramningene som også ligger i forslaget. Vi er bekymret for at endringene som foreslås her vil bidra til at det blir enda vanskeligere å oppnå den uttalte hensikten om økt deltakelse i arbeidslivet og herigjennom god integrering.
for Antirasistisk Senter
Rune Berglund Steen, leder
Maria Wasvik, rådgiver