Høringssvar fra NAV Vestre Toten:
· Endringene som gjelder kommunenes plikt til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen: Det står at «endringene i første omgang skal gjelde stønadsmottakere under 30 år.» Vi stiller spørsmålstegn ved hvor hensiktsmessig det er med en slik aldersgrense, i alle fall en så lav aldersgrense. Om man ser bort ifra de store individuelle forskjellene det er mht norskferdigheter og evnen til å lære dette, er det en tendens til at norskferdighetene er svakere hos deltakere med høyere alder. Behovet for mer norskopplæring er altså størst der. Dessuten har en person på 30 år svært mange år igjen av yrkesaktiv alder og det er derfor uhensiktsmessig å stille svakere krav til denne enn til en person i tjueårene. Dersom det først skal være en aldersgrense bør den være vesentlig høyere, f.eks såpass nærme pensjonsalder at man ikke ser noen stor hensikt i å investere i mer (tvungen) norskopplæring for å lettere kvalifisere personen til arbeid. Vi foreslår å enten fjerne denne aldersgrensen eller sette den til f.eks 55 år som er i tråd med øvre grense for rett og plikt til introduksjonsprogram. Fra høringsnotat om ny integreringslov fra Kunnskapsdepartementet:
«Departementet har likevel kommet til at det ikke er hensiktsmessig å pålegge innvandrere over 55 år en rett og plikt til introduksjonsprogram. Det vil kunne oppfattes som urimelig å pålegge personer over 55 år en plikt til å legge inn mye tid og stor egeninnsats for å kvalifisere seg til det norske arbeidslivet, for så å bare være yrkesaktiv i en kort periode.»
Vi anser at en tilsvarende aldersgrense for vilkår om norskopplæring er mer hensiktsmessig enn den foreslåtte grensen på 30 år.
I høringsnotat om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp heter det dessuten «Dette forslaget har sammenheng med forslag til ny integreringslov fra Kunnskapsdepartementet som ble sendt på offentlig høring 16. august.». I lys av dette synes også en harmonisering av aldersgrensene hensiktsmessig.
· Forslagene stiller strenge krav til kommunen og vil medføre behov for økte ressurser i form av lærere ved Voksenopplæring/Læringssenter for å ivareta norskundervisning for en større gruppe over lengre tid enn tidligere (i flere tilfeller er spesialundervisning nødvendig der progresjonen er særlig langsom), veilederressurser ved NAV for å følge opp aktivitetsplikten for et større antall sosialhjelpsmottakere enn tidligere, ressurser til å igangsette og drifte passende tiltak for det større antall stønadsmottakere som nå omfattes av aktivitetsplikten m.m. (i mange tilfeller vil det være behov for lavterskeltiltak). Innføringen av de foreslåtte endringene må ledsages av tilstrekkelig økte rammer til kommunene slik at de foreslåtte tiltakene blir implementert på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Vi kan ikke se at kap. 5 i høringsnotatet «Økonomiske og administrative konsekvenser» tar inn over seg de økte kostnadene knyttet til gjennomføring av lovforslaget (annet enn «administrative konsekvenser» ved vurdering av nye søknader). For å sikre en god gjennomføring av lovforslaget må nok de økonomiske og administrative konsekvensene vurderes langt grundigere enn hva som er tilfelle i høringsnotatet.
· Det foreslås at Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) benyttes for å avgjøre om en person har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram. Vi støtter forslaget. NIR er imidlertid et register som kommunene selv i stor grad er ansvarlige for å oppdatere og fylle med innhold. Dersom forslaget medfører nye retningslinjer for NAV-kontorenes/kommunenes bruk av NIR, samt nye krav til vedlikehold og oppdatering av opplysninger, må retningslinjer spesifiseres og tilstrekkelig ressurser til det ekstra arbeidet medfølge.
· Under «internasjonale forpliktelser» drøftes det hvorvidt lovforslaget er diskriminerende ut fra etnisitet, rase, hudfarge eller nasjonalitet. At norskopplæringsplikten gjelder personer som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram innebærer med nødvendighet at plikten omfatter enkelte nasjonaliteter og etnisiteter og ikke andre. Retten til introduksjonsprogram jf introduksjonsloven §2 avhenger nettopp (blant annet) av «etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet» m.m. (jf. Utlendingsloven §28). Konsekvensen av dette blir for eksempel at en kurdisk flyktning fra Syria eller en person av Oromo-folket i Etiopia underlegges strenge språkkrav for å motta sosialhjelp i Norge mens en vestlig innvandrer ikke pålegges de samme krav. Vi forutsetter at departementet sikrer at lovendringene ikke er i strid med internasjonale avtaler slik at ikke kommune-Norge pålegges en praksis som diskriminerer mennesker ut fra etnisitet, nasjonalitet og annet.
· Endringene som gjelder kommunenes plikt til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen: Det står at «endringene i første omgang skal gjelde stønadsmottakere under 30 år.» Vi stiller spørsmålstegn ved hvor hensiktsmessig det er med en slik aldersgrense, i alle fall en så lav aldersgrense. Om man ser bort ifra de store individuelle forskjellene det er mht norskferdigheter og evnen til å lære dette, er det en tendens til at norskferdighetene er svakere hos deltakere med høyere alder. Behovet for mer norskopplæring er altså størst der. Dessuten har en person på 30 år svært mange år igjen av yrkesaktiv alder og det er derfor uhensiktsmessig å stille svakere krav til denne enn til en person i tjueårene. Dersom det først skal være en aldersgrense bør den være vesentlig høyere, f.eks såpass nærme pensjonsalder at man ikke ser noen stor hensikt i å investere i mer (tvungen) norskopplæring for å lettere kvalifisere personen til arbeid. Vi foreslår å enten fjerne denne aldersgrensen eller sette den til f.eks 55 år som er i tråd med øvre grense for rett og plikt til introduksjonsprogram. Fra høringsnotat om ny integreringslov fra Kunnskapsdepartementet:
«Departementet har likevel kommet til at det ikke er hensiktsmessig å pålegge innvandrere over 55 år en rett og plikt til introduksjonsprogram. Det vil kunne oppfattes som urimelig å pålegge personer over 55 år en plikt til å legge inn mye tid og stor egeninnsats for å kvalifisere seg til det norske arbeidslivet, for så å bare være yrkesaktiv i en kort periode.»
Vi anser at en tilsvarende aldersgrense for vilkår om norskopplæring er mer hensiktsmessig enn den foreslåtte grensen på 30 år.
I høringsnotat om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp heter det dessuten «Dette forslaget har sammenheng med forslag til ny integreringslov fra Kunnskapsdepartementet som ble sendt på offentlig høring 16. august.». I lys av dette synes også en harmonisering av aldersgrensene hensiktsmessig.
· Forslagene stiller strenge krav til kommunen og vil medføre behov for økte ressurser i form av lærere ved Voksenopplæring/Læringssenter for å ivareta norskundervisning for en større gruppe over lengre tid enn tidligere (i flere tilfeller er spesialundervisning nødvendig der progresjonen er særlig langsom), veilederressurser ved NAV for å følge opp aktivitetsplikten for et større antall sosialhjelpsmottakere enn tidligere, ressurser til å igangsette og drifte passende tiltak for det større antall stønadsmottakere som nå omfattes av aktivitetsplikten m.m. (i mange tilfeller vil det være behov for lavterskeltiltak). Innføringen av de foreslåtte endringene må ledsages av tilstrekkelig økte rammer til kommunene slik at de foreslåtte tiltakene blir implementert på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Vi kan ikke se at kap. 5 i høringsnotatet «Økonomiske og administrative konsekvenser» tar inn over seg de økte kostnadene knyttet til gjennomføring av lovforslaget (annet enn «administrative konsekvenser» ved vurdering av nye søknader). For å sikre en god gjennomføring av lovforslaget må nok de økonomiske og administrative konsekvensene vurderes langt grundigere enn hva som er tilfelle i høringsnotatet.
· Det foreslås at Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) benyttes for å avgjøre om en person har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram. Vi støtter forslaget. NIR er imidlertid et register som kommunene selv i stor grad er ansvarlige for å oppdatere og fylle med innhold. Dersom forslaget medfører nye retningslinjer for NAV-kontorenes/kommunenes bruk av NIR, samt nye krav til vedlikehold og oppdatering av opplysninger, må retningslinjer spesifiseres og tilstrekkelig ressurser til det ekstra arbeidet medfølge.
· Under «internasjonale forpliktelser» drøftes det hvorvidt lovforslaget er diskriminerende ut fra etnisitet, rase, hudfarge eller nasjonalitet. At norskopplæringsplikten gjelder personer som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram innebærer med nødvendighet at plikten omfatter enkelte nasjonaliteter og etnisiteter og ikke andre. Retten til introduksjonsprogram jf introduksjonsloven §2 avhenger nettopp (blant annet) av «etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet» m.m. (jf. Utlendingsloven §28). Konsekvensen av dette blir for eksempel at en kurdisk flyktning fra Syria eller en person av Oromo-folket i Etiopia underlegges strenge språkkrav for å motta sosialhjelp i Norge mens en vestlig innvandrer ikke pålegges de samme krav. Vi forutsetter at departementet sikrer at lovendringene ikke er i strid med internasjonale avtaler slik at ikke kommune-Norge pålegges en praksis som diskriminerer mennesker ut fra etnisitet, nasjonalitet og annet.