Innspill til høring om lov om Eldreombudet
Norges Døveforbund ønsker å takke Helse – og Omsorgsdepartementet for muligheten til å komme med innspill til det forliggende høringsnotatet.
Vi mener at forslaget til å opprette et eget eldreombud med oppfølging fra Granavolden-plattformen er hensiktsmessig og særs viktig. Særlig med tanke på alle de hindringene og utfordringene som eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede møter i samfunnet vårt.
Her har vi en unik sjanse til at et nasjonalt eldreombud skal kunne fremme døve eldres behov og rettigheter på alle samfunnsområder. Vår erfaring sier også at eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede er underrepresentert i slike organer. Døve og hørselshemmede er en stor gruppe og det er vanlig å skille mellom tegnspråklige og talespråklige.
Vi støtter forslaget på at Eldreombudet skal være et selvstendig og faglig uavhengig organ. Nettopp for å kunne tale fritt hvordan situasjonen og utviklingen er for eldre døve og hørselshemmede. Viktig å kunne ha en slik pådriver og følge med-rolle.
Det fører med seg positive tiltak ved at det er foreslått eldreombudet skal utnevnes på åremål. Det gjør at man kan sette seg godt inni hva eldre døve og hørselshemmede har av behov.
Men vi er ikke enige i at det skal lokaliseres til Ålesund. Det er ikke et sentralt sted til å ha en slik viktig funksjon. Spesielt med tanke på at det er mangel på spisskompetanse om døve og hørselshemmede i Ålesund. En slik kompetanse finnes i Oslo, Bergen og Trondheim.
Norges Døveforbund ønsker å takke Helse – og Omsorgsdepartementet for muligheten til å komme med innspill til det forliggende høringsnotatet.
Vi mener at forslaget til å opprette et eget eldreombud med oppfølging fra Granavolden-plattformen er hensiktsmessig og særs viktig. Særlig med tanke på alle de hindringene og utfordringene som eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede møter i samfunnet vårt.
Her har vi en unik sjanse til at et nasjonalt eldreombud skal kunne fremme døve eldres behov og rettigheter på alle samfunnsområder. Vår erfaring sier også at eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede er underrepresentert i slike organer. Døve og hørselshemmede er en stor gruppe og det er vanlig å skille mellom tegnspråklige og talespråklige.
Vi støtter forslaget på at Eldreombudet skal være et selvstendig og faglig uavhengig organ. Nettopp for å kunne tale fritt hvordan situasjonen og utviklingen er for eldre døve og hørselshemmede. Viktig å kunne ha en slik pådriver og følge med-rolle.
Det fører med seg positive tiltak ved at det er foreslått eldreombudet skal utnevnes på åremål. Det gjør at man kan sette seg godt inni hva eldre døve og hørselshemmede har av behov.
Men vi er ikke enige i at det skal lokaliseres til Ålesund. Det er ikke et sentralt sted til å ha en slik viktig funksjon. Spesielt med tanke på at det er mangel på spisskompetanse om døve og hørselshemmede i Ålesund. En slik kompetanse finnes i Oslo, Bergen og Trondheim.
2.1 Aldring og sosiale forhold blant eldre befolkningen
Kommunene kommer til å oppleve at de får flere innbyggere, og det medfører et stort ansvar. For vår gruppe eldre døve og hørselshemmede medfører det seg at det sitter mange ensomme og alene rundt om. Enhver kommune er nødt til å innover seg at det er mangelfulle tilbud på tegnspråklige sykehjem til eldre døve og hørselshemmede. Enten må det ansattes flere døve som har den rette kompetansen, eller flere tegnspråklige på sykehjem, for å sikre at kommunikasjonen skal skje på eldre døves premisser. Det henvises til Eldrereformen Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017-2018), sier noe både ensomhet og psykiske lidelser. Dette er alvorlige signaler på at rettigheter, kommunikasjon på sitt eget språk og tilbud er utilgjengelig for noen grupper i samfunnet. Døve og hørselshemmede eldre får raskt svekket helse ved å være den eneste på sykehjemmet som bruker tegnspråk. Vi ønsker interkommunalt samarbeid med eget tegnspråklig tilbud som sørger for at det er tilbud for alle eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede i hele Norge. I dag finnes det slike tilbud, men avgrenset til kommunenes grenser og det er uheldig.
2.2 Regjeringens politikk på eldreområdet
Regjeringens mål er å ta vare på og se til at enhver pasient skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet.
Her svikter det totalt i systemet, fordi det ikke finnes et interkommunalt samarbeid.
Det er en kjent problemstilling at kommunene ønsker å integrere døve og hørselshemmede i samfunnet uten å ta hensyn til behovet for og verdien av et tegnspråkmiljø.
Flere kommuner ønsker å ivareta døve og hørselshemmedes behov lokalt. Denne modellen fungerer kanskje for de mange minoritetsgrupper vi har i Norge, men for døve fungerer det dårlig. Dette fordi døve aldri vil kunne høre et talespråk og derfor ikke har mulighet til å tilpasse seg det norske talespråk og dens kultur slik andre minoritetsgrupper kan. Det finnes organisasjoner i Norge som har spisskompetanse om døve og døvblinde, opplæring, botilbud, kortere rehabiliteringsopphold og dagtilbud. Vi ønsker at de skal få fortrinn ved å levere tilbud til eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede. Kommunene må benytte seg av den kompetansen som faktisk finnes i dag og ikke gjøre forsøk på integrering som i utgangspunktet er dømt til å mislykkes.
Det som blir av aller ytterst viktighet for et Eldreombud, blir å ha et vidt perspektiv. Og kunne innhente den rette kompetanse innenfor tegnspråk, døve og hørselshemmede.
Her svikter det totalt i systemet, fordi det ikke finnes et interkommunalt samarbeid.
Det er en kjent problemstilling at kommunene ønsker å integrere døve og hørselshemmede i samfunnet uten å ta hensyn til behovet for og verdien av et tegnspråkmiljø.
Flere kommuner ønsker å ivareta døve og hørselshemmedes behov lokalt. Denne modellen fungerer kanskje for de mange minoritetsgrupper vi har i Norge, men for døve fungerer det dårlig. Dette fordi døve aldri vil kunne høre et talespråk og derfor ikke har mulighet til å tilpasse seg det norske talespråk og dens kultur slik andre minoritetsgrupper kan. Det finnes organisasjoner i Norge som har spisskompetanse om døve og døvblinde, opplæring, botilbud, kortere rehabiliteringsopphold og dagtilbud. Vi ønsker at de skal få fortrinn ved å levere tilbud til eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede. Kommunene må benytte seg av den kompetansen som faktisk finnes i dag og ikke gjøre forsøk på integrering som i utgangspunktet er dømt til å mislykkes.
Det som blir av aller ytterst viktighet for et Eldreombud, blir å ha et vidt perspektiv. Og kunne innhente den rette kompetanse innenfor tegnspråk, døve og hørselshemmede.
2.3.2 Menneskerettighetene
FN har jo utpekt en uavhengig ekspert på eldres menneskerettigheter. Her burde den personen bli koplet til FNs konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Denne alternative rapporten som er utarbeidet, tar for seg alle artiklene i konvensjonen. Den belyser menneskerettighetsaspektet for funksjonshemmede i Norge.
https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-inkludering/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/
Artikkel 19 er særdeles viktig å se nærmere på.
Avslutningsvis vil vi si at et Eldreombud kan bli et fantastisk organ, hvis det forvaltes riktig. Her må det løftes opp i agendaen hvordan eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede har det rundt om i Norge, om det enten er inne på sykehjemmene eller er fysisk representert i diverse organer. Det kan være seg f.eks.møtelokalene ikke er universelt utformet, vanskelig å få tegnspråktolk utenfor kontortiden/ på offentlige fridager.
Vi imøteser gjerne et møte med Helse- og Omsorgsdepartementet for å kunne drøfte videre.
Elisabeth F. Holte (s) Petter Noddeland (s) Interessepolitisk medarbeider Generalsekretær Norges Døveforbund Norges Døveforbund
https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-inkludering/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/
Artikkel 19 er særdeles viktig å se nærmere på.
Avslutningsvis vil vi si at et Eldreombud kan bli et fantastisk organ, hvis det forvaltes riktig. Her må det løftes opp i agendaen hvordan eldre tegnspråklige døve og hørselshemmede har det rundt om i Norge, om det enten er inne på sykehjemmene eller er fysisk representert i diverse organer. Det kan være seg f.eks.møtelokalene ikke er universelt utformet, vanskelig å få tegnspråktolk utenfor kontortiden/ på offentlige fridager.
Vi imøteser gjerne et møte med Helse- og Omsorgsdepartementet for å kunne drøfte videre.
Elisabeth F. Holte (s) Petter Noddeland (s) Interessepolitisk medarbeider Generalsekretær Norges Døveforbund Norges Døveforbund