Dato: 03.12.2019 Svartype: Med merknad Vedr. høring om endringer i ekomloven og -forskriften med forslag om henholdsvis lovhjemmel for leveringsplikt for bredbånd og tydeligere krav til entydig identifisering av sluttbrukere - innspill fra Eidsiva Bredbånd AS Vår ref: 19/01478-2 Eidsiva Bredbånd (EB) viser til brev fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) datert 3. September 2019 – Høring om endringer i ekomloven og ekomforskriften med forsalg om leveringsplikt for bredbånd og tydeligere krav til entydig identifisering av sluttbrukere. I dette høringssvaret grunngir vi nærmere vår vurdering av høringsforslaget. EBs hovedsynspunkter kan oppsummeres som følger: ● Leveringsplikt for bredbånd må ikke gå på bekostning av markedsdrevet utbygging og gode lokale initiativer basert på bredbåndsstøtteordningen. ● Hastighets krav må gjenspeile behovet i fremtidens tjenester og applikasjoner ● Leveringsplikt bør omfatte kravet om «fullverdig tjeneste alltid» (dedikert tjenesteaksess, mens en vei nummer 2 for eksempel basert på mobilnett kan ha en redusert hastighet for å dekke noen av de mest elementære tjenestene) ● Forvaltningen av en eventuell leveringsplikt bør ligge på regionalt/lokalt nivå. ● Entydig identifisering av sluttbruker Overordnede hensyn Det er en målsetning at det skal være bosetting og næringsvirksomhet i hele landet. Vi er midt i en overgang til et samfunn hvor digitalisering og digitale tjenester danner basis for produksjon, sosial kontakt, bosetningsmønster, privat og offentlig tjenesteyting. For at alle skal kunne være med på denne overgangen og for å unngå nye klasseskiller er det svært viktig at bredbånd for digitale tjenester er tilgjengelig for alle landet rundt. Det finnes allerede i dag en rekke virkemidler som har hatt god effekt på dekningsgraden. EB vil særlig fremheve støtteordningen for bredbåndsutbygging som forvaltes av Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet og som kombineres med gode initiativer lokalt. Det er også grunnleggende at bredbåndsutbygging først og fremst skal være kommersielt og markedsbasert. EB erkjenner samtidig at markedsbasert utbygging og dagens virkemidler har vist seg utilstrekkelig til å sikre tilfredsstillende bredbåndsdekning i en del områder. EB er derfor positive til forslaget som høringen fremmer om å innføre en lovendring som slik at bredbånd kan gjøres til en del av de leveringspliktige tjenestene. EB mener at lovfesting av leveringsplikt for bredbånd må tydeliggjøre det offentliges rolle med å fremme virkemidler til å underbygge plikten. Det må også sikres at en leveringsplikt ikke undergraver eksisterende, velfungerende virkemidler eller markedsbasert utbygging. Definisjon av den leveringspliktige tjenesten og leveringsområdet Den leveringspliktige tjenesten Departementet ber i høringsnotatet særlig om innspill på dem foreslåtte hastigheten og på definisjonen av "normalt leveringsområde". Departementet har foreslått en hastighet på minimum 10 Mbit/s eller 20 Mbit/s nedstrøms og 2 Mbit/s oppstrøms. EB vil påpeke at i lys av faktisk bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester i dag, er dette svært lave hastigheter. Med minimummålene som er foreslått kan en ende opp i en situasjon hvor bruker ikke får tilfredsstillende kapasitet selv om bredbåndet er levert. Utbredelsen av skybaserte applikasjoner og lagring av data er vanlig både for virksomheter og private forbrukere i dag. Dette medfører at behovet for oppstrøms hastighet er tilnærmet lik behovene for nedstrøms hastigheten for viktige applikasjoner. I høringsnotatet fremgår det ikke tydelig om minimumskravet omfatter husstanden eller brukeren, men dette kan i praksis på en delt aksess ha stor betydning for opplevd hastighet for den enkelte bruker, og bør klargjøres. Skal den leveringspliktige tjenesten møte brukernes reelle behov for elektroniske kommunikasjonstjenester i dag og fremover, må kapasitetskravet legges i høyhastighets området (> 50/20 Mbps, som et minimums utgangspunkt, og kapasiteten må kunne skaleres opp uten behov for ytterligere offentlige tilskudd i en tidshorisont som gjenspeiler infrastrukturens levetid, som normalt er minst 10 til 20 år). EB erfarer at basis kontorstøtte, som Office 365, ikke fungerer tilfredsstillende på dagens mobile og kobber baserte løsninger. Trenden er at fremtidens applikasjoner kjøres i datasenter utover landet, såkalt EDGE computing. Hvor prosessering foregår i datasentre istedenfor på kundens utstyr. Et eksempel er Google Stadia. Selv om dette er en spilltjeneste som kanskje ikke er «nødvendig», men dette illustrerer hvordan fremtidens tjenester blir produsert og levert, og hvordan digitale klasseskiller vil oppstå. Videre må myndighetene ha for øyet at flere og flere tjenester, herunder grunnleggende tjenester fra det offentlige, krever høykapasitets bredbåndstilgang og at dette behovet bare vil øke fremover. Det må derfor tydeliggjøres at minimumskravet over tid kan og vil endres. EB vil på det sterkeste fraråde at bredbåndshastighet som en konstant tas inn i lov og forskrifter, da både bruken og tjenestene som tilbys hele tiden er i endring og framtiden vil kreve høyere hastigheter. Vi nevner i denne sammenheng for ordens skyld at EECC artikkel 84(3) jf. Vedlegg V kun fastsetter minimumskrav ("at least") og at det derfor ikke er noe i veien for å fastsette mer offensive krav på nasjonalt nivå. EB mener videre at det foreslåtte hastighetskravet synliggjør en for defensiv holdning fra departementet med tanke på beredskap-, nød- og krisesituasjoner. I høringsnotatet overlates det i stor grad til kommunene å håndtere nød- og krisesituasjoner, gjennom forsterking av Ekom-infrastruktur. Her vil det etter EBs vurdering være behov for nasjonal innsats og koordinering for å ivareta samfunnets økte krav til bredbånd i forbindelse med beredskap-, nød- og krisesituasjoner. Etter EB sitt syn økes beredskapsnivået betraktelig med en fullverdig bredbåndstilknytning, og med en sekundær tilknytning på en tjenesteaksess som i større grad er skilt i fra primæraksessen og el-nett infrastrukturen. I en krisesituasjon med strømutfall vil befolkningen kunne holde seg oppdatert og motta meldinger fra det offentlige. EB anser på denne bakgrunnen at departementets forslag er et absolutt minimumsforslag, som bare ivaretar behovet for de aller enkleste tjenestene, men som i praksis kan være utilstrekkelig. EB oppfatter at dette bl.a. er begrunnet i at departementet er bekymret for at krav om høyere hastigheter i leveringsplikten vil kunne være konkurransevridende. EB deler grunnholdningen om at bredbåndsutbygging primært skal være markedsbasert. Det er imidlertid en feilslutning at det først og fremst er kravet til hastighet som vil føre til konkurransevridning. Det vises også til at nett bygd med offentlig tilskudd i dag uansett skal være åpne, slik at det vil være konkurranse på sluttkundenivå. Hovedpoenget må være å avgrense leveringsplikten til områder som ikke dekkes av kommersielle tilbud. EB vil i så måte understreke at de områdene som mangler tilbud om bredbånd med hastighet på 10 Mbit/s nedstrøms og 2 Mbit/s oppstrøms nettopp er de områdene det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Det viktige er derfor at det gjennomføres en tilstrekkelig analyse av potensialet for kommersiell utbygging for et geografisk område/kundegruppe før det pålegges leveringsplikt for det aktuelle området/kundegruppen. I Norge må dette særlig ses i lys av den forestående saneringen av Telenors kobbernett. Vi viser i denne sammenheng til at EECC artikkel 86 jf. 22(1) uttrykkelig forutsetter at slike undersøkelser gjennomføres før leveringsplikt pålegges. Det fremgår videre at vurderingen av behovet for leveringsplikt som sådan er en annen vurdering enn vurderingen av om en konkret anmodning om tilgang er rimelig. Systemet er følgelig at myndighetene først, på grunnlag av gjennomførte undersøkelser og eventuelt tilleggsdokumentasjon, vurderer om leveringsplikt overhodet er nødvendig, og dernest at det kan oppstilles regler for hvorvidt en konkret anmodning er "rimelig". Hvordan avgrensningen av leveringsplikten er tenkt gjennomført, er utilstrekkelig belyst i departementets høringsforslag og det er nødvendig å gi aktørene som har fått leveringspliktforutsibarhet med hensyn til omfang og investeringer. Vi mener det er viktig at dette belyses nærmere før eventuell gjennomføring. Normalt leveringsområde Departementet foreslår å videreføre kravet om at normalt leveringsområde forutsetter helårlig næringsvirksomhet og fast helårlig bosetning. EB mener dette er en lite hensiktsmessig avgrensning. EB mener at departementet forslag om å videreføre prinsippene som ligger til grunn i eksisterende praksis er ubegrunnet diskriminerende overfor sesongbasert næringsvirksomhet (virksomheter med fast tilhold, men basert på aktiviteter knyttet til årstider) da de vil falle utenom «normale leveringsområder». Vi kan ikke se at EECC artikkel 84 nr. 5 jf. nr. 1 begrenser adgangen til å la sesongbasert virksomhet omfattes. I mange områder i distrikts Norge er nettopp sesongbasert virksomhet, f.eks. turistrelaterte næringer, en viktig del av næringsstrukturen. Det er nettopp i slike områder leveringsplikten vil ha reell anvendelse. Det vil kunne gi betydelige, og til dels vilkårlige, utslag dersom denne typen virksomheter ikke omfattes av plikten. Finansering av leveringsplikten Som nevnt innledningsvis mener EB at det offentliges rolle i å fremme bredbåndsutbygging må tydeliggjøres. Vi imøteser muligheten for offentlig finansiering av leveringsplikten, men understreker at dette ikke må gå på bekostning av eksisterende ordninger for offentlige tilskudd til bredbåndsutbygging. Vi ser derfor med bekymring på at det foreslås å omdisponere deler av midlene i dagnes støtteordning til å finansiere leveringsplikten. Vi understreker i den forbindelse at dagens støtteordning forutsetter at det bygges ut åpent bredbånd med en minimumshastighet på 30 Mbit/s. Dersom midlene omdisponeres til å finansiere bredbånd med langt lavere hastigheter, kan man risikere at generelt hastighetsnivå i nye utbygginger svekkes. Dette kan ikke være i tråd med intensjonen. Videre følger det av EECC artikkel 86 nr.1 at leveringsplikt skal være siste utvei, dersom verken markedet eller " other potential public policy tools" er tilstrekkelig til å sikre utbygging. Det vil derfor også kunne være i strid med EU-lovgivningen dersom bredbåndsstøtteordningene svekkes for å finansiere en fremtidig leveringsplikt. Også finansieringen av ordningen bør utredes nærmere. EB mener det bør bevilges friske midler til finansering av leveringsplikten. Forvaltningsnivå EB mener leveringsplikten bør forvaltes på regionalt-/fylkesnivå. Dette harmonerer med tildelingen av bredbåndsstøtte, og de regionale myndighetene vil også kunne ha bedre oversikt over behovet, herunder små og mellomstore bedrifters behov. Fylkesmyndigheter vil også kunne være bedre plassert for å vurdere behovene hos sesongbasert virksomhet. Vi viser til at høringer for å avdekke om kommersiell utbygging er planlagt i et område før det eventuelt kan tildeles støttemidler allerede i dag foregår på lokalt nivå. EB ser likevel også visse utfordringer med en regional(fylke) forvaltning av en eventuell leveringsplikt. En slik desentralisert forvaltning vil kreve en entydig definisjon på hvilke husstander/virksomheter som skal komme innenfor leveringsplikt og en offentlig støtte ordning, dvs. at sentrale myndigheter gir klare føringer for hvilke undersøkelser som skal gjøres for å avklare om markedet eller andre eksisterende initiativer kan være tilstrekkelig til å sikre utbygging. Vi viser til det som er sagt om avgrensningen av den leveringspliktige tjenesten ovenfor, herunder om behovet for ytterligere utredning. Entydig identifisering KMD foreslår endringer i ekomforskriften for å tydeliggjøre kravet i ekoml. § 2-4 til entydig identifisering av sluttbruker ved inngåelse og oppsigelse av avtale, herunder ved portering av telefonnummer. Eidsiva Bredbånd har ingen merknader til forslaget om entydig identifisering. Med hilsen Johan Flaa, direktør forretningsutvikling Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
