Dato: 30.10.2019 Gjelder forvaltningsloven §13a (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse). 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Det vises til NOU 2019:5 om ny forvaltningslov og følgende sitat (se mine uthevinger og kommentarer i kursiv): Utvalget mener videre at heller ikke opplysninger som er alminnelig tilgjengelige andre steder, bør være undergitt taushetsplikt. Et slikt unntak vil omfatte opplysninger som er gjort tilgjengelig på internett, eller som er lagret i offentlige registre som allmennheten har fri tilgang til. Rett nok er ikke løsningen like selvsagt som unntaket for opplysninger som er alminnelig kjent, siden opplysninger som er alminnelig tilgjengelig, likevel kan være ukjente. Enkelte av de hensyn som taushetsplikten ivaretar, gjør seg gjeldende også i slike tilfeller. Forvaltningen bør likevel ikke være avskåret fra å dele opplysninger som er alminnelig tilgjengelig. Hensynet til den opplysningen knytter seg til, bør i stedet ivaretas ved behandlingen av eventuelle krav om dokumentinnsyn. Dersom opplysningen har vært alminnelig tilgjengelig, men ikke lenger er det, bør taushetsplikt gjelde på vanlig måte. Dette vil kunne være situasjonen om noe er lagt ut på nettet, men senere tatt bort, eller der noe har fremkommet under en hovedforhandling som har gått for åpne dører. Min kommentar: Denne siste uthevelsen er jeg meget positiv til. Mennesker som f.eks. har vært gjennom en hovedforhandling (rettssak) er ofte i en svært sårbar situasjon, særlig dersom saken er av svært sensitiv karakter, som f.eks. saker med personsskade hvor medisinske helseopplysninger ofte trekkes inn som omhandler en parts (i rettssaken) helseforhold. Det forekommer dessverre at personer leser en dom som inneholder strengt taushetsbelagte helseopplysninger og sprer de uheldig ut på nett med partens egennavn og henvisning til dommen uten at parten, som om belastningen i saken ikke er tung nok fra før, får vite noe om hva som skjer med deres privatliv. Dette fordi at 1. Domstolene kan mene at en part i en rettssak ikke nødvendigvis bør ha krav på privatliv selv om en dom inneholder sensitive helseopplysninger om en bestemt person 2. At allmennheten da kan bruke disse opplysningene og legge de ut etter forvaltningsloven §13 a 3. ledd fordi opplysningene er "offentlige". Dette fordi domstolene ikke mener at en bestemt person bør ha et privatliv. Er dette riktig?? Selv om en hovedforhandling har gått for åpne dører, er det IKKE riktig at den sårbare parten risikerer at hele verden får vite hvem partene i en bestemt sak er. Dagens lovtekst til forvaltningsloven om "begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse" blir også litt feil. Selv om taushetsbelagte opplysninger er alminnelig tilgjengelige, betyr ikke det at en part ikke har behov for beskyttelse. Det finnes opplysninger som en person ikke ønsker å dele, men som dessverre blir delt pga andres manglende evne til å tenke konsekvenser - altså "hva vil skje for den sårbare part hvis jeg deler dette? Ville jeg delt dette om meg selv?". Hensynet til den enkeltes personvern må komme først, ikke den enkeltes behov i å dele taushetsbelagte opplysninger om andre. Svaret ligger i den overnevnte NOU 2019:5 : " Dersom opplysningen har vært alminnelig tilgjengelig, men ikke lenger er det, bør taushetsplikt gjelde på vanlig måte . Dette vil kunne være situasjonen om noe er lagt ut på nettet, men senere tatt bort, eller der noe har fremkommet under en hovedforhandling som har gått for åpne dører." Bra. Jeg finner likevel noe grunn til å kritisere ordlyden "bør taushetsplikten gjelde(...)" Det er en grunn til at man har taushetsplikt om andres personlige forhold, og opplysningene som er taushetsbelagt blir ikke noe mindre sensitive hvis allmennheten legger de ut på nett f.eks. fordi de fremgår med partens navn i en hovedforhandling. Taushetsplikten MÅ gjelde på vanlig måte, også dersom opplysninger er fjernet fra nettet hvis man skulle være så uheldig å få personlig informasjon om seg selv lagt ut på nett. "Bør" blir for svakt ord å bruke når det er snakk om noe så alvorlig som et annet menneskes helseopplysninger legges ut på nett, uten deres samtykke og viten. Et spørsmål for seg er om bestemmelsen bør gjøre unntak for de tilfeller hvor opplysningene har blitt alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelige som følge av menneskelig eller teknisk svikt, eller som følge av en straffbar eller ulovlig handling. Utvalget finner det klart at det må gjelde en slik begrensning. At helseopplysninger ved en feil ligger åpent tilgjengelig på offentlig nettside, innebærer ikke at disse opplysningene ikke lenger er taushetsbelagte. Slike opplysninger er taushetsbelagte og skal behandles i tråd med det. Min kommentar: Ja, helt enig. Et annet spørsmål er hvorvidt det samme bør gjelde der spredningen av opplysningene utgjør et avtalebrudd eller et brudd på tillitsforholdet mellom den som sprer opplysningen og den opplysningen knytter seg til. Denne situasjonen kan oppstå der noen sprer opplysninger om andres personlige forhold som følge av uforsiktighet eller i skadehensikt. Etter utvalgets syn vil det være uheldig om forvaltningen bidrar til ytterligere spredning av opplysninger som har kommet ut på en illojal måte, og det bør derfor gjøres en reservasjon også for disse tilfellene. Min kommentar: Enig. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
