Dato: 02.12.2019 NOU 2019:5 Ny forvaltningslov Synspunkter til enkelte paragrafer i forslag til ny forvaltningslov Fra Karin S N Leonhardsen, Auli 6. Definisjoner (1) Som enkeltvedtak regnes en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, og avslutter saken helt eller delvis. Erik Magnus Boe - Professor emeritus dr juris spør ; « Hvorfor ikke forlate begrepet enkeltvedtak? Til tross for iherdige forsøk på å få definert og ringet inn de mest fundamentale avgjørelsene med begrepet enkeltvedtak , viser erfaring at skillet mellom enkeltvedtak og andre individuelle avgjørelser ofte blir misforstått. Håndhevelsen er undertiden så bekymringsfull at jeg hadde håpet på en annerledes lovgivningsmetode til å få skilt tilfeller hvor omfattende saksbehandlingsregler trengs, fra tilfeller hvor ikke alle rettssikkerhetsgarantiene er like nødvendige. « Oslo kommune sier i sin uttalelse at lovutvalget legger opp til en eksplisitt avgrensning mot prosessledende avgjørelser ved at definisjonen er knyttet til avgjørelser som «avslutter saken helt eller delvis». «Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis. Spørsmålet om en avgjørelse er å anse som et enkeltvedtak, er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse i en aktuell sak. Retten til å klage gjelder for eksempel bare enkeltvedtak, se forvaltningsloven § 3, jf. § 28. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, har Sivilombudsmannen pekt på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil». (Sivilombudsmannens årsmelding 2016). Jeg vil sterkt påpeke at slik det er nå er, er adgangen til å klage avhengig av formuleringen enkeltvedtak. Men en såkalt prosessledende avgjørelse kan ha vidtrekkende følger for innbyggere, landskap, arealer osv, for eks om betingelsene for treårsfristen for dispensasjon fra areallovgivningen er overholdt. Avgjørelsen om dette holdes utenfor allmennhetens mulighet til å klage. Dette kan gjelde store, omfattende saker. Men så lenge beslutningen ikke defineres som et enkeltvedtak er allmennheten helt uten klagemuligheter. Jeg mener at dette ikke er bra. (3) Som part regnes Jeg deler Oslo kommunes synspunkt angående partsbegrepet; «Utvalget foreslår at partsbegrepet også omfatter personer som en avgjørelse kan innebære "vesentlige ulemper eller skadevirkninger for", jf. utkastet § 6 bokstav c. I utredningen står det at dette alternativet vil kunne omfatte en person som i vesentlig grad berøres av et tiltak på naboeiendom. I saker etter plan- og bygningsloven vil ofte naboer bli berørt av tiltak på naboeiendom. Hvorvidt tiltaket innebærer en "vesentlig" ulempe for naboen, kan innebære vanskelige grensedragninger. Det kan foreligge situasjoner der en nabo og etaten har ulike oppfatninger av hvorvidt tiltak på en eiendom innebærer vesentlige ulemper for naboen. Vurderingstemaet kan videre ha paralleller til lignende vurderinger på plan- og bygningsrettens område, f.eks. plassering av tiltak etter plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd. Kommunen ber derfor om at vilkåret "vesentlig ulemper" utredes og klargjøres nærmere, slik at terskelen for hvilke situasjoner som utløser partsrettigheter blir enklere å praktisere. Kommunen ser også behov for at departementet utreder hvordan partsbegrepet forholder seg til eiendommer som berøres av reguleringsplanprosesser». § 16. Henvisning til riktig forvaltningsorgan og retting av feil og mangler (1) Hvis noen henvender seg til uriktig forvaltningsorgan, skal det organet som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til riktig organ. Jeg foretrekker at «om mulig» fjernes. Slik at det blir det en plikt for organet å vise til riktig organ. § 17. Saksbehandlingstid og foreløpig svar (1) Forvaltningsorganet skal behandle saken uten ugrunnet opphold. (2) Når forvaltningsorganet mottar en søknad eller annen henvendelse som det har plikt til å behandle, skal det straks bekrefte at henvendelsen er mottatt, og opplyse om sannsynlig saksbehandlingstid eller gi et foreløpig svar med opplysning om sannsynlig saksbehandlingstid hvis det vil gå mer enn én måned før henvendelsen vil bli besvart. Blir saken vesentlig forsinket ut over den saksbehandlingstiden som forvaltningsorganet har opplyst om, skal det gi parten melding om det . Et enklere forslag er: Når forvaltningsorganet mottar en henvendelse som det har plikt til å behandle, skal det innen to uker besvare henvendelsen. Krever saken lengre behandlingstid skal det opplyses om dette i det samme svarbrevet. § 29. Andre forhold som kan lede til inhabilitet (1) En person er inhabil når det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til at saken vil bli behandlet på en upartisk og saklig måte. Jeg vil påpeke at « andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til at saken vil bli behandlet på en upartisk og saklig måte» må veie tungt. Forvaltningen er avhengig av befolkningens tillit. Her kan kollegiale forhold spille inn. Går man fra offentlig forvaltning til privat virksomhet, og så blir begunstiget av det organet man har fratrådt, i beslektede saker, så svekker det folks tillit til at saksbehandlingen går rett for seg. Og mistanken i seg selv er nok til at teksten bør defineres på en klarere måte for å unngå uheldige situasjoner. § 44. Utredningsplikt og medvirkning fra parten (1) Forvaltningsorganet skal sørge for at saken er forsvarlig utredet før det treffer vedtak. Forvaltningsorganet skal i det omfang saken tilsier, få klarlagt allmenne og private interesser som berøres, og alternative løsninger. Jeg vil sterkt understreke at forvaltningsorganet har plikt til å undersøke både positive og negative følger av en sak, før vedtak treffes. Vi ser dessverre ofte at kun «selger» blir lyttet til. Dess mer omfattende sak, dess viktigere er grundige forundersøkelser. Så det burde komme enda tydeligere fram i lovteksten. § 45. Partens rett til innsyn i saken En part har rett til innsyn i sakens dokumenter etter reglene i innsynslova. Jeg støtter forslaget om å flytte reglene om partsinnsyn til en fremtidig innsynslov, og forutsetter at det i så fall blir foretatt en henvisning til denne fra forvaltningsloven. § 53. Klagerett Dekning av saksomkostninger Gjeldende forvaltningslovs § 36 første ledd lyder: «Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.» Det nye lovutvalgets flertall foreslår «å ikke videreføre en regel om saksomkostninger». Et mindretall (Backer og Fagernæs) foreslår at tredje ledd første punktum skal lyde: Hvis underinstansen ikke treffer vedtak etter første eller annet ledd, skal den sende sakens dokumenter til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt og gi klageren melding om adgangen til å kreve dekket sakskostnader etter § [x] Jeg støtter mindretallet her. Og jeg er enig med Senior Norge i deres høringsuttalelse at dersom et vedtak er omgjort/endret til gunst for klager, så skal klager ha dekket de nødvendige kostnader han har hatt. At klager eventuelt kan søke bistand ved Fri Rettshjelps-ordningen der rettshjelper «kun» fakturerer etter statens satser, (ca. kr1000/time + MVA), kan likevel være for tungt for mange . § 14. Veiledningsplikt (1) Forvaltningsorganet skal veilede innenfor sitt saksområde. Veiledningen skal tjene til å gi parter og andre mulighet til å ivareta sine interesser. Senior Norge sier videre; «I hht forvaltningsloven har forvaltningen en veiledningsplikt overfor sine borgere. Vi har dessverre alt for ofte sett at denne svikter. Først når media får kjennskap til urimelig og feilaktig saksbehandling fra forvaltningens side, enten på grunn av manglende kompetanse i administrasjonen eller ren saksbehandlingsfeil, skjer det noe. Kommunen «legger seg flate», beklager, rydder opp og klageren/borger får en korrekt saksbehandling, som oftest ender med endring av tidligere vedtak. Slik kan vi ikke ha det. Det skal ikke være tilfeldig at det er «pro bono» hjelp eller media som skal være avgjørende om en borger får sin sak korrekt behandlet og får sin rett ». Dette er jeg enig i, lovgivningen må være så tydelig utformet at forvaltningen ser seg nødt for å oppfylle sine forpliktelser uten at media må kontaktes først. Til slutt vil jeg anbefale at NOU 2019:5 Ny forvaltningslov ses i sammenheng med NOU 2019: 9 . Fra kalveskinn til datasjø — Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
