Rett til å begjære retting av "journal"/databaseopplysninger.
Hvis man i dag oppdager feil i en postjournal, kan man opplyse virksomheten om dette, men virksomheten har ingen plikt til å rette feil i journalen eller besvare henvendelsen, utenom det som eventuelt følger av god forvaltningsskikk/forvaltningsloven. Det er viktig for å oppmuntre til god forvaltning og bidra til høy datakvalitet at det kan kreves retting ikke bare av opplysninger som angår en selv, men av alle feilaktige opplysninger, untatt de helt trivielle.
Rett til å klage på manglende dokumentasjon/"journalføring"/publisering.
Om man er kjent med at et dokument/en opplysning ikke er registrert eller publisert i henhold til loven, er det viktig å ha adgang til å klage på dette. Jeg stiller meg positiv til utvalgets forslag om økt klagerett, men jeg vil protestere sterkt mot forslaget om at klagrerett, selv kun i enkelte saker, kun skal gjelde enkelte grupper/organisasjoner, f.eks massemedier. Det er et grunnleggende og viktig demokratisk prinsipp at en hver har rett til å påpeke og påklage feil ved forvaltning og myndighetsutøvelse. Klageretten i lovforslagets §40 bør derfor gjelde for alle.
Tilgjengeliggjøring av informasjon, forholdet til offentleglova/forskrift til offenlighesloven,
Lovforslagets §17 som gjelder tilgjengeliggjøring av dokumentasjon for allmenheten representerer en meget bra utvikling. Det bør i lovforslaget presiseres at "tilgjengelig for allmenheten" innebærer en plikt til å gjøre informasjonen tilgjengelig over internett, og så vidt mulig både tilby brukervennlige grensesnitt for manuell bruk og applikasjonsgrensesnitt (API'er) som gjør det mulig å søke i og laste ned informasjon maskinelt.
Offentlighetsloven setter i dag krav til journalføring, mens det i forskrift til offentlighetsloven er satt regler for offentliggjøring av journal via internett. Dette er to viktige virkemidler for å gjøre dokumentasjon tilgjengelig/synlig for allmenheten i dag. Effekten av disse virkemidlene uthules for noen offentlige organer, ved at de er eksplisitt untatt fra plikten til å gjøre journal tilgjengelig over internett. Dette gjelder for eksempel politiets sikkerhetstjeneste, nasjonal sikkerhetsmyndighet, etteretningstjenesten, etc. Begrunnelsen for dette er at disse organene i stor grad behandler taushetsbelagt informasjon, og at produksjon og publisering av offentlige journaler for disse organene medfører en stor arbeidsbyrde og/eller risiko for at taushetsbelagt informasjon publiseres. Dette innebærer at tilgjengeligheten reduseres sterkt også for informasjon som ikke er taushetsbelagt eller unntatt fra innsyn.
Det er på det rene at disse organene også produserer/mottar betydelige mengder dokumenter av offentlig interesse som ikke er underlagt taushetsplikt, og det bør ikke aksepteres i fremtiden at visse organer er untatt fra å tilgjengeliggjøre informasjon på lik linje med andre når det ikke er strengt nødvendig. Ettersom "journal"-begrepet foreslås avviklet er det klart at det i så fall må gjøres endringer i forskrift til offentlighetsloven, herunder forskriftens §6 (Tilgjengeleggjering av journalar på Internett). Jeg foreslår at tilsvarende unntak fra å gjøre informasjon tilgjengelig (over internett) da ikke videreføres, da behov for unntak fremstår som godt nok ivaretatt i lovforslagets §17.
Offentlighetsloven setter i dag krav til journalføring, mens det i forskrift til offentlighetsloven er satt regler for offentliggjøring av journal via internett. Dette er to viktige virkemidler for å gjøre dokumentasjon tilgjengelig/synlig for allmenheten i dag. Effekten av disse virkemidlene uthules for noen offentlige organer, ved at de er eksplisitt untatt fra plikten til å gjøre journal tilgjengelig over internett. Dette gjelder for eksempel politiets sikkerhetstjeneste, nasjonal sikkerhetsmyndighet, etteretningstjenesten, etc. Begrunnelsen for dette er at disse organene i stor grad behandler taushetsbelagt informasjon, og at produksjon og publisering av offentlige journaler for disse organene medfører en stor arbeidsbyrde og/eller risiko for at taushetsbelagt informasjon publiseres. Dette innebærer at tilgjengeligheten reduseres sterkt også for informasjon som ikke er taushetsbelagt eller unntatt fra innsyn.
Det er på det rene at disse organene også produserer/mottar betydelige mengder dokumenter av offentlig interesse som ikke er underlagt taushetsplikt, og det bør ikke aksepteres i fremtiden at visse organer er untatt fra å tilgjengeliggjøre informasjon på lik linje med andre når det ikke er strengt nødvendig. Ettersom "journal"-begrepet foreslås avviklet er det klart at det i så fall må gjøres endringer i forskrift til offentlighetsloven, herunder forskriftens §6 (Tilgjengeleggjering av journalar på Internett). Jeg foreslår at tilsvarende unntak fra å gjøre informasjon tilgjengelig (over internett) da ikke videreføres, da behov for unntak fremstår som godt nok ivaretatt i lovforslagets §17.
Lovforslaget § 10. Plikt til å dokumentere ved automatisert rettsanvendelse
I tillegg til beskrivende dokumentasjon (systembeskrivelse, brukermanualer, systemdokumentasjon, pseudokode, etc.) bør det kreves at all produksjonssatt (benyttet) kildekode bevares, inkludert fullstendig versjonshistorikk. Beskrivende dokumentasjon kan ha stor nytte og forklaringsverdi, men vil aldri kunne dokumentere et program sin funksjonsmåte med sikkerhet, på grunn av potensialet for feil/utilsiktede virkemåter i programkoden eller uklarheter i beskrivelsene.