Norsk interessegruppe for genetiske veiledere (NGV) er en organisasjon som ble stiftet i 2000, og de fleste som er utdannet som genetiske veiledere i Norge er medlem. Styret består av representanter fra de fire universitetssykehusene hvor genetiske veiledere er ansatt per i dag; Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Vi ønsker i hovedsak å uttale oss om pkt 3.1 Utvidelse av utførende personell innenfor somatikk og ordlyden i den foreslåtte § 4.
Det er foreslått endring i Forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med tanke på hvem som kan defineres som utførende personell. Endringen gjelder adgangen til å kreve egenandel fra pasienter.
Det er foreslått å utvide gruppen av utførende personell fra 2020 til å inkludere 7 nye personellgrupper, hvor en av disse er genetikere. Tittelen «genetiker» brukes i helsevesenet som oftest om legespesialister i medisinsk genetikk, men kan også brukes av andre spesialister i genetikk (ikke nødvendigvis medisinsk/human). «Genetiker» er sånn sett upresist. Legespesialister i medisinsk genetikk omfattes også allerede i gjeldende forskrift som leger. Senere i kapittel 3.1 omtales personellgruppen som personell på poliklinikk som kartlegger genetiske egenskaper og gir genetisk veiledning. Vi forstår det slik at man ikke sikter til legene her, som allerede er omfattet i forskriften, men de andre som gir genetisk veiledning, nemlig genetiske veiledere.
Det er i hovedsak lovverket (Bioteknologiloven § 5), inkludert forskrifter og utfyllende retningslinjer, som har satt rammebetingelsene for den genetiske veiledningspraksisen i Norge.
Genetiske veiledere sammen med legespesialister i medisinsk genetikk er begge yrkesgrupper med spesialutdanning innenfor genetikk og veiledning. Alle de medisinsk genetiske avdelingene/poliklinikkene og flere kompetansesentre i Norge har ansatt genetiske veiledere som de siste 15 -20 årene har hatt en ikke ubetydelig del av de genetiske veiledningskonsultasjonene ved hver enkelt avdeling. De fleste av dagens genetiske veiledere som gir poliklinisk helsehjelp i form av genetisk veiledning i spesialisthelsetjenesten har relevant helsefaglig høgskoleutdanning i tillegg til mastergrad i genetisk veiledning fra universitet i Bergen eller fra utlandet. Det har vært jobbet for å få autorisasjon for yrkesgruppen genetiske veiledere, men selv om vi ikke per i dag har fått dette på plass, kan vi ikke se at det er noe motsetning å benytte genetisk veileder i forskriften.
Det bør stilles samme utdanningskrav til genetiske veiledere som yter poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som for de andre gruppene av utførende personell, som er relevant høyskole- og universitetsutdanning. Ordlyden slik den er foreslått i §4 er for uspesifikk og åpner for at personell uten relevant utdanning kan gi genetisk veiledning og kreve egenandel fra pasient.
Forslag til forskriftsendringer
Vi foreslår at § 4 andre ledd skal lyde:
«Som betaling for poliklinisk helsehjelp som vert ytt av legar, psykologar, tannlegar, sjukepleiarar, jordmødre, fysioterapeutar, ergoterapeutar, kliniske ernæringsfysiologar, audiografar, ortoptistar optikarar, stråleterapeutar, sosionomar, vernepleiarar, pedagogar, barnevernspedagogar og logopedar kan pasienten krevjast for 351 kroner. Pasienten kan og krevjast for 351 kroner ved poliklinisk genetisk veiledning som vert ytt av genetisk veiledar med relevant høgskule- og universitetsutdanning. Ved psykiatrisk poliklinikk og ruspoliklinikk omfattar dette og poliklinisk helsehjelp ytt av personell med anna relevant høgskule- og universitetsutdanning.»
Angående telefonkonsultasjoner: Vi støtter forslaget om at telefonkonsultasjoner innenfor somatikken skal kunne finansieres som andre ordinære konsultasjoner.
Vi ønsker i hovedsak å uttale oss om pkt 3.1 Utvidelse av utførende personell innenfor somatikk og ordlyden i den foreslåtte § 4.
Det er foreslått endring i Forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med tanke på hvem som kan defineres som utførende personell. Endringen gjelder adgangen til å kreve egenandel fra pasienter.
Det er foreslått å utvide gruppen av utførende personell fra 2020 til å inkludere 7 nye personellgrupper, hvor en av disse er genetikere. Tittelen «genetiker» brukes i helsevesenet som oftest om legespesialister i medisinsk genetikk, men kan også brukes av andre spesialister i genetikk (ikke nødvendigvis medisinsk/human). «Genetiker» er sånn sett upresist. Legespesialister i medisinsk genetikk omfattes også allerede i gjeldende forskrift som leger. Senere i kapittel 3.1 omtales personellgruppen som personell på poliklinikk som kartlegger genetiske egenskaper og gir genetisk veiledning. Vi forstår det slik at man ikke sikter til legene her, som allerede er omfattet i forskriften, men de andre som gir genetisk veiledning, nemlig genetiske veiledere.
Det er i hovedsak lovverket (Bioteknologiloven § 5), inkludert forskrifter og utfyllende retningslinjer, som har satt rammebetingelsene for den genetiske veiledningspraksisen i Norge.
Genetiske veiledere sammen med legespesialister i medisinsk genetikk er begge yrkesgrupper med spesialutdanning innenfor genetikk og veiledning. Alle de medisinsk genetiske avdelingene/poliklinikkene og flere kompetansesentre i Norge har ansatt genetiske veiledere som de siste 15 -20 årene har hatt en ikke ubetydelig del av de genetiske veiledningskonsultasjonene ved hver enkelt avdeling. De fleste av dagens genetiske veiledere som gir poliklinisk helsehjelp i form av genetisk veiledning i spesialisthelsetjenesten har relevant helsefaglig høgskoleutdanning i tillegg til mastergrad i genetisk veiledning fra universitet i Bergen eller fra utlandet. Det har vært jobbet for å få autorisasjon for yrkesgruppen genetiske veiledere, men selv om vi ikke per i dag har fått dette på plass, kan vi ikke se at det er noe motsetning å benytte genetisk veileder i forskriften.
Det bør stilles samme utdanningskrav til genetiske veiledere som yter poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som for de andre gruppene av utførende personell, som er relevant høyskole- og universitetsutdanning. Ordlyden slik den er foreslått i §4 er for uspesifikk og åpner for at personell uten relevant utdanning kan gi genetisk veiledning og kreve egenandel fra pasient.
Forslag til forskriftsendringer
Vi foreslår at § 4 andre ledd skal lyde:
«Som betaling for poliklinisk helsehjelp som vert ytt av legar, psykologar, tannlegar, sjukepleiarar, jordmødre, fysioterapeutar, ergoterapeutar, kliniske ernæringsfysiologar, audiografar, ortoptistar optikarar, stråleterapeutar, sosionomar, vernepleiarar, pedagogar, barnevernspedagogar og logopedar kan pasienten krevjast for 351 kroner. Pasienten kan og krevjast for 351 kroner ved poliklinisk genetisk veiledning som vert ytt av genetisk veiledar med relevant høgskule- og universitetsutdanning. Ved psykiatrisk poliklinikk og ruspoliklinikk omfattar dette og poliklinisk helsehjelp ytt av personell med anna relevant høgskule- og universitetsutdanning.»
Angående telefonkonsultasjoner: Vi støtter forslaget om at telefonkonsultasjoner innenfor somatikken skal kunne finansieres som andre ordinære konsultasjoner.