VEDR. FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM EN VERDIG ELDREOMSORG – SAMBOERGARANTI
I Helse- og omsorgsdepartementets høringsforslag - om endring i verdighetsforskriften er det foreslått endringer i verdighetsforskriften slik;
I forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) gjøres følgende endringer:
I § 3 skal ny bokstav i) lyde:
i) At par som ønsker det skal kunne bo sammen
Det gis støtte til departementets forslag.
Det er flere eldre gifte/ samboende som har møtt et lite tilfredsstillende omsorgstilbud i mangel på en slik lovfestet rett. Så det er bra at denne forskriftsendringen kommer.
Med endringen - er det også viktig at staten samtidig sørger for at kommunene er i stand til å etterleve forskriftens foreslåtte ordlyd.
Følgende forhold påvirker kommunenes kapasitet;
- - Samhandlingsreformen. Kraftig underbudsjettering i sykehusene, og tilsvarende i kommunene, har medført mye støy vedr utskrivningsklare pasienter - i forhold til kommunenes kapasitet til å ta imot dem. Det handler om mangel på kapasitet, økonomi og rett/ forsvarlig bemanning.
- - Dårlig kommuneøkonomi - og mange kommuners høye gjeld, kan ha medvirket til kapasitetsmangel på bygging av nye omsorgsplasser, og at det av den grunn forekommer lange ventelister, og/ eller at mange pleietrengende ikke får den omsorgen de i utgangspunktet har krav på.
- - Flere kommuner har høy gjennomsnittsalder og ulik helsetilstand. Det vil si at noen kommuner har langt flere eldre enn andre kommuner, eller ulik helsetilstand i befolkningen. Det kan skape ulike behov for omsorgsplasser i de forskjellige kommunene.
Det kan stilles spørsmålstegn ved om det fra statens side - tas tilstrekkelige hensyn til nok økonomisk overføring til kommunene, slik at disse er i stand til å skaffe omsorgsplasser nok. Til å ha bemanning nok, og/ eller om enhetene har riktig kompetansen til enhver tid ved omsorgsavdelingene i kommunene.
Det er generelt viktig å legge forholdene til rette – slik at det blir samsvar mellom lov- og forskriftsmessige endringer – og den kapasiteten som er ute i kommunene. På den måten blir det bedre samsvar mellom forventingene hos innbyggerne og hva som faktisk tilbys.
I Helse- og omsorgsdepartementets høringsforslag - om endring i verdighetsforskriften er det foreslått endringer i verdighetsforskriften slik;
I forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) gjøres følgende endringer:
I § 3 skal ny bokstav i) lyde:
i) At par som ønsker det skal kunne bo sammen
Det gis støtte til departementets forslag.
Det er flere eldre gifte/ samboende som har møtt et lite tilfredsstillende omsorgstilbud i mangel på en slik lovfestet rett. Så det er bra at denne forskriftsendringen kommer.
Med endringen - er det også viktig at staten samtidig sørger for at kommunene er i stand til å etterleve forskriftens foreslåtte ordlyd.
Følgende forhold påvirker kommunenes kapasitet;
- - Samhandlingsreformen. Kraftig underbudsjettering i sykehusene, og tilsvarende i kommunene, har medført mye støy vedr utskrivningsklare pasienter - i forhold til kommunenes kapasitet til å ta imot dem. Det handler om mangel på kapasitet, økonomi og rett/ forsvarlig bemanning.
- - Dårlig kommuneøkonomi - og mange kommuners høye gjeld, kan ha medvirket til kapasitetsmangel på bygging av nye omsorgsplasser, og at det av den grunn forekommer lange ventelister, og/ eller at mange pleietrengende ikke får den omsorgen de i utgangspunktet har krav på.
- - Flere kommuner har høy gjennomsnittsalder og ulik helsetilstand. Det vil si at noen kommuner har langt flere eldre enn andre kommuner, eller ulik helsetilstand i befolkningen. Det kan skape ulike behov for omsorgsplasser i de forskjellige kommunene.
Det kan stilles spørsmålstegn ved om det fra statens side - tas tilstrekkelige hensyn til nok økonomisk overføring til kommunene, slik at disse er i stand til å skaffe omsorgsplasser nok. Til å ha bemanning nok, og/ eller om enhetene har riktig kompetansen til enhver tid ved omsorgsavdelingene i kommunene.
Det er generelt viktig å legge forholdene til rette – slik at det blir samsvar mellom lov- og forskriftsmessige endringer – og den kapasiteten som er ute i kommunene. På den måten blir det bedre samsvar mellom forventingene hos innbyggerne og hva som faktisk tilbys.