Innspill fra Sametinget til Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien), endringsforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet § 3 Tjenestens innhold:
Sametinget støtter denne endringen.
Sametinget kjenner til at enkelte kommuner ikke har tatt hensyn til de eldres ønske om å få bo sammen når de har behov for og har fått plass på institusjon. Derfor er det viktig at dette nå endres og blir en rett de eldre på institusjon har. Selv om denne retten nå forskriftsfestes skal ordningen selvsagt være frivillig.
Mange samer, og spesielt de som har vært næringsdrivende, har tilbrakt livet og ekteskapet sammen så å si døgnet rundt. Sammen har ektefeller drevet næringen, fostret opp barn og holdt husholdning. Når begge ektefellene må flytte på institusjon, er det ofte slik at mange fortsatt er i vigør og ønsker at det tilrettelegges slik at de kan bo sammen også på institusjon. Beklageligvis er det mange kommuner som ikke tillater ektefeller som vil det, bo på samme rom på sykehjem eller omsorgsbolig. Det kan føles meningsløst å vite at ektefellen er i nærheten men at de likevel ikke kan dele rom. For de eldre ville det å bo sammen medføre mer trygghet og dermed mulighet for et bedre tilrettelagt tjenestetilbud.
For samiske eldre i kommuner hvor samer ikke er majoritet, er det i tillegg en språklig utfordring. Ansatte på institusjoner er norsktalende og det fører til at de samiske beboerne må forholde seg til norsk språk. Dersom de hadde hatt ektefellen på samme rom, ville de i h vertfall kunnet kommunisert seg imellom på samisk.
I høringsnotatet sier Helse- og omsorgsdepartementet at de vil ha «sentral del av retten til å forme sin egen tilværelse og liv» på dagsorden. Dette gjelder også våre samiske eldre.
For øvrig støtter Sametingsrådet høringsinnspillet som Sametingets eldreråd har levert.
Berit Marie P. E. Eira
ráđđeláhttu/ rådsmedlem
Sametinget støtter denne endringen.
Sametinget kjenner til at enkelte kommuner ikke har tatt hensyn til de eldres ønske om å få bo sammen når de har behov for og har fått plass på institusjon. Derfor er det viktig at dette nå endres og blir en rett de eldre på institusjon har. Selv om denne retten nå forskriftsfestes skal ordningen selvsagt være frivillig.
Mange samer, og spesielt de som har vært næringsdrivende, har tilbrakt livet og ekteskapet sammen så å si døgnet rundt. Sammen har ektefeller drevet næringen, fostret opp barn og holdt husholdning. Når begge ektefellene må flytte på institusjon, er det ofte slik at mange fortsatt er i vigør og ønsker at det tilrettelegges slik at de kan bo sammen også på institusjon. Beklageligvis er det mange kommuner som ikke tillater ektefeller som vil det, bo på samme rom på sykehjem eller omsorgsbolig. Det kan føles meningsløst å vite at ektefellen er i nærheten men at de likevel ikke kan dele rom. For de eldre ville det å bo sammen medføre mer trygghet og dermed mulighet for et bedre tilrettelagt tjenestetilbud.
For samiske eldre i kommuner hvor samer ikke er majoritet, er det i tillegg en språklig utfordring. Ansatte på institusjoner er norsktalende og det fører til at de samiske beboerne må forholde seg til norsk språk. Dersom de hadde hatt ektefellen på samme rom, ville de i h vertfall kunnet kommunisert seg imellom på samisk.
I høringsnotatet sier Helse- og omsorgsdepartementet at de vil ha «sentral del av retten til å forme sin egen tilværelse og liv» på dagsorden. Dette gjelder også våre samiske eldre.
For øvrig støtter Sametingsrådet høringsinnspillet som Sametingets eldreråd har levert.
Berit Marie P. E. Eira
ráđđeláhttu/ rådsmedlem