Høring – Forslag til endringer i opplæringslova – lovfesting av tilbud om karriereveiledning i fylkeskommunen.
Regjeringen foreslår i høringen å lovfeste at alle fylkeskommuner skal ha et lovfestet tilbud om karriereveiledning som er gratis og åpen for alle. Kompetanse Norge er den nasjonale drivkraften i forhold til karriereveiledning.
Frem til nå har elever i skolen hatt rett til karriereveiledning, men det har ikke vært en lovfestet rett for alle.
Voksne har frem til nå ikke hatt rett til veiledning, men har i Hedmark fått tilbud om karriereveiledning fra Sentre for voksnes læring. Ett av fem sentre ligger på Storhamar videregående skole hvor vi driver aktiv med karriereveiledning for ungdom fra 19 år og oppover. Mange av disse veiledningene skjer i samarbeid med mange aktører i fylket som kommunene innen helsefag, NAV, Rop- teamet osv for å møte virksomhetens og individets behov.
Vi har også gode dialogmøter med NAV , samarbeidspartnere med introduksjonsprogrammet, møter med programrådgivere i kommunene ofte 3 parts samtaler rundt undervisning og utfordringer knyttet til den voksne eleven/ studenten. Vi har også mange nyankomne flyktninger som trenger veiledning i forhold til kompetansebygging slik at de kan bli en ressurs i arbeidslivet. Vi mener at det er vesentlig for å lykkes med dette at det skjer i en sømløshet der man ikke gjennomfører dette i en noe mer distansert enhet, men at det gjøres der man har en sømløshet og et tilbud for å møte det behovet og ønske som kommer frem i en slik veiledning.
Nå er det lagt frem et forslag om at alle skal ha tilgang til god karriereveiledning og fylkeskommunene skal ha en plikt til å tilby karriereveiledning. Dette mener vi er viktig og riktig. Det kommer ikke frem hvordan det skal gjøres, men at det gode arbeidet med dette skal videreføres. Det legges vekt på at alle skal ha tilgang til god karriereveiledning og det mener vi skjer best der man er nær knyttet til opplæring og praksisfeltet slik at man får god veiledning og støtte til å komme seg videre mot målet.
Hva er god karriereveiledning i forhold til dette ligger det flere forståelser Den svenske forskeren Gunnel Lindh peker på at det kan være nyttig å snakke om et bredt og et smalt perspektiv i karriereveiledning, hvor det brede omfatter alle karriereveiledningsaktiviteter, mens det smale kun omhandler selve karriereveiledningssamtalen.
OECDs definisjon legger det brede perspektivet til grunn. OECDs definisjon (norsk) . Oversatt til norsk av Kompetanse Norge:
Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere.
Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor.
Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser.
Departementet legger til grunn at fylkeskommunen, slik som i dag under tilskuddsordningen, skal samarbeide med flere instanser i forhold til karriereveiledning. Det være seg NAV; kommuner etc. Dette blir gjort i dag på senter for voksnes læring i Hamar og er et samarbeid vi har god erfaring med og som gir resultater. Dette samarbeidet er bra fordi det er sømløst og er forankret direkte i praksisfeltet.
Hvordan skal så dette fylles hvis det blir veiledningsplikt?
Hvis det blir veiledningsplikt er det viktig at veilederne er gode veiledere med en forankring i praksisfeltet og som er direkte knyttet til tiltaksdelen. Disse vil med denne kjennskapen til både utdanningstilbudet og det lokale arbeidsliv gi veisøkeren kvalifiserte, gode råd og innspill som gjør slik at de kommer videre på sin karrierestige, enten skole eller jobb.
Forholdet mellom lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver må man skille imellom?
Blir dette lovpålagt er det viktig at tilbudet blir lagt der hvor karriereveiledningen foregår og hvor kompetansen ligger. De som driver karriereveiledning nå er sentrene for voksnes læring. Dette er et godt innarbeidet arbeid som gjør gode karrieresamtaler og har gode verktøy for at veisøker skal finne tilbake til videre skolegang eller arbeid. Hvis man får en veiledningsplikt må man ansette gode veiledere som kan karriereveiledning, ha gode kunnskaper om skoleløpet og bred erfaring innen arbeidslivet.
Avdelingsleder SVL/Fagskolen
Storhamar videregående skole
Regjeringen foreslår i høringen å lovfeste at alle fylkeskommuner skal ha et lovfestet tilbud om karriereveiledning som er gratis og åpen for alle. Kompetanse Norge er den nasjonale drivkraften i forhold til karriereveiledning.
Frem til nå har elever i skolen hatt rett til karriereveiledning, men det har ikke vært en lovfestet rett for alle.
Voksne har frem til nå ikke hatt rett til veiledning, men har i Hedmark fått tilbud om karriereveiledning fra Sentre for voksnes læring. Ett av fem sentre ligger på Storhamar videregående skole hvor vi driver aktiv med karriereveiledning for ungdom fra 19 år og oppover. Mange av disse veiledningene skjer i samarbeid med mange aktører i fylket som kommunene innen helsefag, NAV, Rop- teamet osv for å møte virksomhetens og individets behov.
Vi har også gode dialogmøter med NAV , samarbeidspartnere med introduksjonsprogrammet, møter med programrådgivere i kommunene ofte 3 parts samtaler rundt undervisning og utfordringer knyttet til den voksne eleven/ studenten. Vi har også mange nyankomne flyktninger som trenger veiledning i forhold til kompetansebygging slik at de kan bli en ressurs i arbeidslivet. Vi mener at det er vesentlig for å lykkes med dette at det skjer i en sømløshet der man ikke gjennomfører dette i en noe mer distansert enhet, men at det gjøres der man har en sømløshet og et tilbud for å møte det behovet og ønske som kommer frem i en slik veiledning.
Nå er det lagt frem et forslag om at alle skal ha tilgang til god karriereveiledning og fylkeskommunene skal ha en plikt til å tilby karriereveiledning. Dette mener vi er viktig og riktig. Det kommer ikke frem hvordan det skal gjøres, men at det gode arbeidet med dette skal videreføres. Det legges vekt på at alle skal ha tilgang til god karriereveiledning og det mener vi skjer best der man er nær knyttet til opplæring og praksisfeltet slik at man får god veiledning og støtte til å komme seg videre mot målet.
Hva er god karriereveiledning i forhold til dette ligger det flere forståelser Den svenske forskeren Gunnel Lindh peker på at det kan være nyttig å snakke om et bredt og et smalt perspektiv i karriereveiledning, hvor det brede omfatter alle karriereveiledningsaktiviteter, mens det smale kun omhandler selve karriereveiledningssamtalen.
OECDs definisjon legger det brede perspektivet til grunn. OECDs definisjon (norsk) . Oversatt til norsk av Kompetanse Norge:
Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere.
Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor.
Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser.
Departementet legger til grunn at fylkeskommunen, slik som i dag under tilskuddsordningen, skal samarbeide med flere instanser i forhold til karriereveiledning. Det være seg NAV; kommuner etc. Dette blir gjort i dag på senter for voksnes læring i Hamar og er et samarbeid vi har god erfaring med og som gir resultater. Dette samarbeidet er bra fordi det er sømløst og er forankret direkte i praksisfeltet.
Hvordan skal så dette fylles hvis det blir veiledningsplikt?
Hvis det blir veiledningsplikt er det viktig at veilederne er gode veiledere med en forankring i praksisfeltet og som er direkte knyttet til tiltaksdelen. Disse vil med denne kjennskapen til både utdanningstilbudet og det lokale arbeidsliv gi veisøkeren kvalifiserte, gode råd og innspill som gjør slik at de kommer videre på sin karrierestige, enten skole eller jobb.
Forholdet mellom lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver må man skille imellom?
Blir dette lovpålagt er det viktig at tilbudet blir lagt der hvor karriereveiledningen foregår og hvor kompetansen ligger. De som driver karriereveiledning nå er sentrene for voksnes læring. Dette er et godt innarbeidet arbeid som gjør gode karrieresamtaler og har gode verktøy for at veisøker skal finne tilbake til videre skolegang eller arbeid. Hvis man får en veiledningsplikt må man ansette gode veiledere som kan karriereveiledning, ha gode kunnskaper om skoleløpet og bred erfaring innen arbeidslivet.
Avdelingsleder SVL/Fagskolen
Storhamar videregående skole