Dato: 26.11.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse på “ Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskuddsmidler til Arktis 2030 ” fra Innovasjon Norge Arktis Innledning - anbefalinger Vi takker for muligheten til å komme med innspill til “ Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskuddsmidler til Arktis 2030 ” som knytter seg til overføringen av oppdragsgiveransvaret for Arktis 2030 fra Utenriksdepartementet til den nye regionen Troms og Finnmark, i samarbeid med Nordland. Innspillet fra Innovasjon Norge Arktis baserer seg på vår erfaring med å forvalte de næringsrettede tilskuddsmidlene for Arktis 2030 på oppdrag fra Utenriksdepartementet siden 2014, samt Oxford Researchs anbefalinger i evalueringsrapporten av Arktis 2030 og ProRus. Innovasjon Norge Arktis har med utgangspunkt i regjeringens nordområdestrategi fra 2014 og frem til 2019 hatt oppdraget med å forvalte de næringsrettede tilskuddsmidlene for nordområdene og Russland. Nordområdene er ved flere anledninger omtalt som Norges viktigste strategiske interesseområde og de næringsrettede midlene av tilskuddsordningen Arktis 2030 skal bidra til økonomisk aktivitet, kompetanseutvikling og verdiskaping i nordområdene. Arktis 2030 – et nasjonalt satsningsområde Nordområdesatsingens rapport Nordkloden ble lansert 10. november 2014 i Hammerfest av statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende, hvor tilskuddsordningene for nordområdene og Russland var en viktig satsing for operasjonalisering av den næringsrettede nordområdepolitikken. Ved å slå sammen de to tilskuddsordningene Barents 2020 og Arktisk samarbeid til én ny ordning, Arktis 2030, skulle nå hele det det sirkumpolære Arktis omfattes. Regjeringen ønsket å løfte blikket utover 2020 og ser mot nye horisonter i 2030. Nordområdene er ved flere anledninger omtalt som Norges viktigste strategiske interesseområde. De næringsrettede midlene av tilskuddsordningen Arktis 2030 skal gi bidra til flere innovative næringsmiljø, flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter, samtidig som ordningen skal bidra til økt aktivitet, nærvær og kunnskap, i, om og for nordområdene. I høringsnotatet og forskriften for oppgaveoverføringen oppfatter vi to endringer fra den opprinnelige intensjonen i nordområdesatsingen: Ø Det tegnes et skille mellom utenrikspolitisk og innenrikspolitisk nordområdesatsing. Den geopolitiske og internasjonale dimensjonen ved nordområdesatsingen nevnes ikke som en del av oppgavene som skal overføres til de nye regionene, samtidig som det nevnes eksplisitt at “prosjekter av utenrikspolitisk karakter” skal forvaltes av Utenriksdepartementet. Ø Det tilføres et fokus på regionale mål og strategier og et landsdelsperspektiv Arktis 2030 har i perioden under Innovasjon Norges forvaltning hatt et nasjonalt virkeområde med et internasjonalt fokus og en målsetning om økt internasjonalt samarbeid i nordområdene. Det var viktig for Utenriksdepartementet i inngangen at ordningen skulle være bedriftsrettet og ha et tydelig verdiskapingsfokus. Det var et mål at bedrifter fra hele landet fikk nyttiggjøre seg av ordningen og kom i inngripen med næringsmulighetene i nordområdene. Dette for at bedrifter innenfor flere kompetansemiljø og næringer enn tidligere skulle få mulighet til å utvikle næringssamarbeidet i nord og bidra til økt aktivitet, nærvær og kunnskap, i, om og for nordområdene. En del av målsetningen var også å utvikle kunnskap om Nordområdene og Arktis som et nytt forretningsområde for Norge. Alle prosjektene som har blitt støttet har inneholdt samarbeidsaktiviteter med nasjonale eller internasjonale kompetansemiljø. Ordningene har i tillegg til positive effekter for bedriftene bidratt til investeringer, nettverk og etablering av nye klynger i nord. Arktis 2030 bevilget i perioden fra 2014 – 2019 totalt 57 millioner kroner til prosjekter som utløste 171 millioner kroner i privat kapital. Det betyr at hver krone Arktis 2030 bevilget utløste 3 kroner i privat kapital. Forskriften bør tydeliggjøre definisjon av landsdelsperspektiv, der en ikke utelukker samarbeid og involvering av viktige bedrifter og miljøer i resten av Norge og i verden Hvis overføringen av denne ordningen skal bidra til å styrke regionen og være en faktor til at Nord-Norge skal bli en av Europas mest skapende og bærekraftige regioner må verktøyene som tas i bruk først og fremst knytte nordnorsk næringsliv til resten av landet og til verden. Nordnorsk næringsliv er mer eksportrettet og råvarebasert enn resten av Norges næringsliv. Næringslivet i nord har lavere grad av FoU i bedriftene enn resten av landet. Vekstmulighetene for nordnorsk næringsliv ligger i koblingen til nasjonale og internasjonale miljøer og markeder. Vi mener det største konkurransefortrinnet og de største forretningsmulighetene ligger i å utnytte ikke bare den nordlige beliggenheten og den arktiske kompetansen, men også de internasjonale omgivelsene som preger norsk Arktis. De tte utgangspunktet mener vi har vært en suksessfaktor i forvaltningen av ordningen så langt; det er koblinger til nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer og nettverk som kan gi bedrifter i landsdelen mulighet til å ta ut økt verdiskaping og økt interesse fra næringsliv utenfra vil bidra til vekst i landsdelen. Her har vi i Innovasjon Norge også sett svært gode effekter av tett samarbeid med våre kontorer over hele verden. Den opprinnelige intensjonen med Nordområdesatsingen bør følge med oppgaveoverføringen dersom Norge skal nå både de innenrikspolitiske og de utenrikspolitiske målene i nordområdestrategien. Skal dette bidra til å styrke den nye regionen bør regionen få i oppgave å forvalte et oppdrag som har nasjonal strategisk betydning og innebærer forventninger om utadvendt og internasjonal aktivitet, og samtidig krav om bedriftsøkonomiske effekter i landsdelen. Ved å definere landsdelsperspektiv på denne måten vil regionen kunne komme sterkere ut av det, enn hvis man isolerer og operasjonaliserer “landsdelsperspektiv” til å kun være samarbeid internt i regionen eller kun med partnere fra regionen, avskåret fra sterke miljøer i resten av Norge og fra verden som marked. Dette mener vi er det som skal til for å fortsette suksessen politikere har hatt med beslutningen om å etablere Arktis 2030-programmet. Et landsdels eierskap til nordområdemidlene vil være positivt og en viktig oppgave for de nye nordnorske regionene, men gevinsten for de nordnorske regionene i å forvalte Arktis 2030 forsvinner dersom oppdraget får et isolert landsdelsperspektiv. Evaluering av Arktis 2030 Evalueringen av den bedriftsrettede delen av Arktis 2030 ordningen så langt viser svært god effekt og Oxford Research anbefaler at programmet styrkes og videreutvikles. Våren 2019 ble det gjennomført en evaluering av for å kunne ha et beslutningsgrunnlag for videreføring. Det fremkommer i evalueringen av Arktis 2030, gjennomført av Oxford Research, at ordningen er viktig for norsk næringsliv og at den bidrar til realisering av regjeringens nordområdepolitikk og målet om økt kunnskap, aktivitet og nærvær i, om og for nordområdene. Evalueringen viser at riktige bedrifter har blitt mobilisert til ordningen og at de som skal vurdere søknader og potensialet i prosjektideer må kjenne bedriftene og markedene som programmene er orientert mot. Bedriftene som har deltatt i ordningen fra 2014 – 2018 opplever den som fleksibel og lite byråkratisk når det kommer til hva man kan få støtte til. Ordningen bør forvaltes av rådgivere med spisskompetanse på næringsutvikling i arktiske strøk. Kombinasjonen av finansiering og rådgivning har vært utløsende for prosjekter og for økt aktivitet i nord. Prosjektene har vært nyttig og lønnsom for bedriftene og har bidratt til økt konkurransekraft. Forskriften i Arktis 2030 bør prioritere bedriftsrettede tiltak På bakgrunn av de gode effektene Arktis 2030 hittil har bidratt til, mener Innovasjon Norge Arktis at næringsliv bør prioriteres i videreføringen og at det blir satt av øremerkede tilskuddsmidler til bedriftsprosjekter. Ordningen har gitt rom til å utvikle et forretningsområde for Norge, øke kompetansen om forretningsmulighetene i Arktis og til å styrke næringsaktiviteten i nord gjennom samarbeid med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer. Vi synes det er positivt at ordningen i fortsettelsen skal ha et landsdelsperspektiv for å styrke effektene i nord, og vi anbefaler at bedrifter og kompetansemiljø utenfor landsdelen inviteres til deltakelse for å styrke verdiskapingen i nord. Andre tilskuddsmidler som er tilgjengelig for regionale næringsprosjekter er regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunene. Arktis 2030 skiller seg fra de regionale utviklingsmidlene ved at de regionale utviklingsmidlene kun kan benyttes til bedrifter og utviklingsmiljøer som tilhører regionen, mens Arktis 2030 kan benyttes for å knytte bedrifter i regionen til resten av landet og til verden. Vi ser at det er stor forskjell på det vi kan utføre med de regionale utviklingsmidlene og det vi har kunnet utføre med midlene fra Arktis 2030. Gjennom ordningen har vi med ståsted i nord kunnet utvikle et forretningsområde i samarbeid med kunnskapsmiljøer og bedrifter fra hele landet. Ordningen har bidratt til å få ny aktivitet og nye samarbeid i nord , noe som bidrar positivt når det pekes på at landsdelen trenger spennende arbeidsplasser basert på landsdelens unike fortrinn og lokalisering. Innovasjon Norge er positiv til at det tydeliggjøres i høringsnotatet at bedriftsrettede tilskuddsmidler også i fortsettelsen skal forvaltes av Innovasjon Norge. Gjennom 5 år er det bygd opp betydelig spisskompetanse og nettverk på arktiske forretningsmuligheter i Innovasjon Norge Arktis. Oppgaveoverføringen fra staten til de nye regionene vektlegger også at det ikke skal dupliseres kunnskap, som allerede er i regionen, noe som også er et argument for å legge forvaltningsansvaret hos Innovasjon Norge Arktis. Oxford Research konkluderer i sin evaluering at programmet har blitt forvaltet på en hensiktsmessig måte. Oppgaveoverføringen til fylkeskommunene vil trolig ta tid og for å unngå tap av viktig nettverk og kompetanse anbefaler vi at det opprettes en mellomfinansiering for den næringsrettede delen av Arktis 2030 inntil programmet er operativt. Anbefalinger Tydeliggjøre definisjon av landsdelsperspektiv, der en ikke utelukker samarbeid og involvering av viktige bedrifter og miljøer i resten av Norge og verden Ambisjonene om internasjonalt samarbeid opprettholdes Bedriftsrettede tiltak prioriteres og øremerkes i forskriften for Arktis 2030 Bedriftsrettede midler forvaltes av Innovasjon Norge Mellomfinansiering av bedriftsrettede tiltak inntil Arktis 2030 er operativt Hele evalueringen av Arktis 2030 og ProRus kan lastes ned elektronisk fra: https://www.innovasjonnorge.no/globalassets/0-innovasjonnorge.no/vare-tjenester/innovasjon-og-utvikling/finansiering-av-innovasjon-og-utvikling/tilskuddsordning-for-arktis-og-russland/rapport-arktis-2030-og-prorus.pdf Med vennlig hilsen Linda Beate Randal Regiondirektør Innovasjon Norge Arktis Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
