Synnøve Finden

Synnøve Finden AS 3. november 2025

Synnøve Finden AS viser til Landbruks- og matdepartementets høringsnotat om forslag til forskrift om Tine SA som markedsregulator for melk. Forslaget erstatter den såkalte «Tine-avtalen» mellom Tine SA og Landbruksdirektoratet.

Som en uavhengig aktør i et sterkt konsentrert meierimarked er vi opptatt av klare og konkurransenøytrale rammer for markedsreguleringen. Et rettslig robust og transparent regelverk er avgjørende for tillit mellom aktørene og for å sikre forutsigbarhet for investeringer og drift. Forslaget representerer et viktig initiativ, men inneholder vesentlige mangler når det gjelder rettsgrunnlag, formål og tydelighet i krav til uavhengighet og informasjonsflyt.

Etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c er en forskrift en regel som gjelder en ubestemt krets av personer. Forslaget gjelder utelukkende ett foretak – Tine SA – og oppfyller derfor ikke dette grunnleggende kravet. En slik særregulering må etter forvaltningsloven anses som et enkeltvedtak, som krever saksbehandling etter reglene i kapittel IV og V, herunder klagerett for den regulerte parten. Det er ikke dokumentert at disse prosessuelle kravene er fulgt. Dette skaper betydelig tvil om reguleringens gyldighet, jf. forvaltningsloven § 41. Det er videre uklart om omsetningsloven § 14 gir hjemmel til å fastsette et enkeltvedtak av denne typen. Departementet erkjenner selv i høringsnotatet at forskriften «i utgangspunktet ikke er å regne som forskrift i streng forvaltningsrettslig forstand», men fortsetter likevel behandlingen som om det skulle være det. En slik tilnærming er problematisk og svekker den rettslige forankringen. Synnøve Finden mener forskriften må utformes som en reell forskrift, med hjemmel og virkning for en ubestemt krets, slik at den kan håndheves på vanlig måte og gi Landbruksdirektoratet myndighet til å fatte vedtak etter den.

Forslaget mangler en eksplisitt formålsbestemmelse. Dette gjør det uklart hvordan forskriften skal forstås og tolkes i lys av markedsreguleringsforskriften og rammeforskriften. Etter markedsreguleringsforskriften § 3‑1 femte ledd plikter markedsregulator å gjennomføre reguleringen «effektivt og konkurransenøytralt». I § 4 fremgår det at forsyningsplikten skal sikre at uavhengige aktører får råvare på like vilkår. Disse prinsippene må ligge til grunn også for forskriften om Tine SA. Dagens Tine-avtale inneholder en formålsbestemmelse som viser til «målsetningene som følger av markedsordningen for melk». En tilsvarende bestemmelse bør videreføres og utvides, slik at det uttrykkelig fremgår at forskriften skal bidra til konkurransenøytralitet, likebehandling og åpenhet i markedsreguleringen. Uten et slikt tydelig formål vil forskriften mangle et tolkningsgrunnlag som kan bidra til forutsigbarhet og effektiv håndheving.

Forslaget viderefører i hovedsak dagens krav til egen råvareenhet, men uten å avklare hvilke beslutninger som skal tas av markedsregulator som uavhengig enhet. I praksis er ansvaret for markedsbalansering, prissetting og prognoser tett integrert med Tine Industri. Dette gir grunnlag for mistillit og skaper risiko for sammenblanding mellom regulatoriske og kommersielle interesser. Synnøve Finden mener at forskriften må stille krav til organisatorisk og gjerne geografisk adskillelse mellom Norsk Melkeråvare (NMR) og Tine Industri, og tydelig fastsette at beslutninger om pris, prognoser og markedsbalansering skal tas av regulatorfunksjonen alene. Bestemmelsen om informasjonshåndtering (§ 6) gir for vide unntak. Når det åpnes for deling av sensitiv informasjon til personer i Tine Industri med «tjenstlig behov», blir beskyttelsen av konkurransesensitiv informasjon uten verdi. Begrepet må avgrenses slik at kun aggregert og nødvendig informasjon deles, og at personell med regulatoransvar omfattes av lovfestet taushetsplikt med hjemmel i omsetningsloven § 15.

Departementet har parallelt igangsatt prosesser knyttet til markedsbalansering og prising av fløte og fett (jf. arbeidsgrupperapporter 31/2025 og 32/2025). Flere av spørsmålene disse gruppene behandler – herunder grensen mellom kommersiell og reguleringsmessig aktivitet, samt prissetting av fraksjoner – er direkte relevante for forskriften. Synnøve Finden mener derfor at forskriften ikke bør vedtas før disse prosessene er samordnet og vurdert i sammenheng. Et fragmentert regelverk vil forsterke dagens utfordringer og bidra til ytterligere uforutsigbarhet i markedet.

Synnøve Finden støtter intensjonen om å forskriftsfeste markedsregulatorrollen, men mener at dagens forslag ikke oppfyller kravene til rettslig klarhet og konkurransenøytralitet. For å sikre et robust rammeverk anbefales følgende endringer:

En forskrift som ikke er rettslig og praktisk robust vil bidra til fortsatt usikkerhet og konflikt i meierimarkedet. En tydelig og balansert regulering er derimot en forutsetning for tillit, like vilkår og en bærekraftig konkurranse i norsk meieriindustri.