1. Departementet foreslår å regulere kommunens ansvar i en overordnet bestemmelse i loven.
Departementets begrunnelse til forslaget:
Å regulere kommunens ansvar for tidlig kvalifisering, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Sentralt i kravet om et forsvarlig tilbud, er at det skal oppfylle formålet med loven om tidlig integrering i samfunnet. Dette forslaget kommer etter at tilsyn fra fylkesmennene har avdekket at flere kommuner ikke overholder sine plikter og frister som fremgår av loven.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune er positive til forslag om forsvarlighet og kvalitetskrav, slik at den enkelte deltaker får et tilrettelagt, helhetlig og forsvarlig tilbud. Det bidrar til bedre rettsikkerhet for deltaker. Men det må lages målbare kriterier, da det kan være ulik forståelse av hva som ligger i begrepet forsvarlig. Bodø kommune foreslår at kriterier må omhandle både norskopplæring, samfunnskunnskap, karriereveiledning, arbeidsmarkedsveiledning og øvrige tiltak som praksis, kurs og utdanning.
Å regulere kommunens ansvar for tidlig kvalifisering, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Sentralt i kravet om et forsvarlig tilbud, er at det skal oppfylle formålet med loven om tidlig integrering i samfunnet. Dette forslaget kommer etter at tilsyn fra fylkesmennene har avdekket at flere kommuner ikke overholder sine plikter og frister som fremgår av loven.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune er positive til forslag om forsvarlighet og kvalitetskrav, slik at den enkelte deltaker får et tilrettelagt, helhetlig og forsvarlig tilbud. Det bidrar til bedre rettsikkerhet for deltaker. Men det må lages målbare kriterier, da det kan være ulik forståelse av hva som ligger i begrepet forsvarlig. Bodø kommune foreslår at kriterier må omhandle både norskopplæring, samfunnskunnskap, karriereveiledning, arbeidsmarkedsveiledning og øvrige tiltak som praksis, kurs og utdanning.
2.Departementets foreslår å lovfeste kompetansekartlegging før bosetting i en kommune.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Kompetansekartlegging før bosetting skal bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om utdanning og arbeid, og med det bedre individuell tilpassing av innholdet i deltakers introduksjonsprogram. Deltaker har rett og plikt til å gjennomføre kartleggingen. Departementet foreslår at vertskommunene for mottak kan utføre dette arbeidet, da de har gode rutiner og erfaring med dette.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune støtter forslaget om at vertskommunen for mottak kan få ansvaret, under visse forutsetninger. Vi ser at det kan bli utfordrende å få dette gjennomført innenfor dagens ressurser og rammer. Bodø kommune er i dag vertskommune for integreringsmottak og har erfaring med at dette arbeidet er tidkrevende. Ordning med integreringsmottak er organisert som prosjekt, hvor kommunene mottar ekstra tilskudd i prosjektperioden. For Bodø kommunes del er ikke tilskudd tilstrekkelig til å dekke alle nødvendige kostnader, hvor kommunen årlig har egenfinansiering som dekkes gjennom omdisponering av andre midler. Bodø kommune vurderer at eventuell fast innføring av ordning med kompetansekartlegging og integreringsfremmende tiltak (jf. Punkt 3) før bosetting må innebære nærmere avklaring av økonomiske konsekvenser og tilskuddsordning som ivaretar kommunenes ekstra kostnader med ordningen. Det er også uforutsigbart i forhold til antall ankomster.
Kompetansekartlegging før bosetting skal bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om utdanning og arbeid, og med det bedre individuell tilpassing av innholdet i deltakers introduksjonsprogram. Deltaker har rett og plikt til å gjennomføre kartleggingen. Departementet foreslår at vertskommunene for mottak kan utføre dette arbeidet, da de har gode rutiner og erfaring med dette.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune støtter forslaget om at vertskommunen for mottak kan få ansvaret, under visse forutsetninger. Vi ser at det kan bli utfordrende å få dette gjennomført innenfor dagens ressurser og rammer. Bodø kommune er i dag vertskommune for integreringsmottak og har erfaring med at dette arbeidet er tidkrevende. Ordning med integreringsmottak er organisert som prosjekt, hvor kommunene mottar ekstra tilskudd i prosjektperioden. For Bodø kommunes del er ikke tilskudd tilstrekkelig til å dekke alle nødvendige kostnader, hvor kommunen årlig har egenfinansiering som dekkes gjennom omdisponering av andre midler. Bodø kommune vurderer at eventuell fast innføring av ordning med kompetansekartlegging og integreringsfremmende tiltak (jf. Punkt 3) før bosetting må innebære nærmere avklaring av økonomiske konsekvenser og tilskuddsordning som ivaretar kommunenes ekstra kostnader med ordningen. Det er også uforutsigbart i forhold til antall ankomster.
5. Frist for oppstart av programmet.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Det er et mål at kvalifiseringen skal starte tidlig. Departementet vurderer derfor om fristen for oppstart i introduksjonsprogram bør være kortere enn 3 måneder.
Bodø kommunes høringssvar:
Individuelle forhold og deltakers bakgrunn spiller inn i vurderingen i forhold til når deltaker kan starte i introduksjonsprogram. Bodø kommune ser ikke hensikten med å endre dagens regelverk. I dagens regelverk skal oppstart skje så snart som mulig og innen 3 måneder etter bosetting i kommunen, eller etter at krav om deltakelse har blitt fremsatt. I praksis betyr det at de som er klare for å starte opp før 3 måneder, gjør det per d.d.
Det er et mål at kvalifiseringen skal starte tidlig. Departementet vurderer derfor om fristen for oppstart i introduksjonsprogram bør være kortere enn 3 måneder.
Bodø kommunes høringssvar:
Individuelle forhold og deltakers bakgrunn spiller inn i vurderingen i forhold til når deltaker kan starte i introduksjonsprogram. Bodø kommune ser ikke hensikten med å endre dagens regelverk. I dagens regelverk skal oppstart skje så snart som mulig og innen 3 måneder etter bosetting i kommunen, eller etter at krav om deltakelse har blitt fremsatt. I praksis betyr det at de som er klare for å starte opp før 3 måneder, gjør det per d.d.
6. Programmets varighet
Departementets bakgrunn til forslaget:
Departementet ønsker å legge til rette for en større grad av differensiering av varigheten av programmet og at dette bestemmes på bakgrunn av sluttmålet, som skal fastsettes tidlig. En nedre grense er satt til 3 måneder. Maksimal lengde er 4 år. Deltakere med minimum videregående skole fra før kan ikke få forlengelse, men har rett til et program på 3- 6 måneder. Departementet mener at denne gruppen har gode forutsetninger for å komme raskt i utdanning eller jobb.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune er enig i at det kan være hensiktsmessig med felles regler for differensiering i introduksjonsprogram, for å kunne tilby et individuelt tilrettelagt tilbud for den enkelte deltaker. Bodø kommune er også enig i at det skal være streng praksis på å endre sluttmål og dermed programtid.
Angående programtid 3- 6 mnd: Her foreslår departementet at deltakere som har gjennomført minimum videregående opplæring før ankomst Norge skal tilhøre denne gruppen. Forslaget er godt, forutsatt at de med utdanning fra videregående skole får denne godkjent i Norge. Det vil si at de kan jobbe innen yrket de er utdannet til eller er kvalifisert til å søke studier på høyskole/universitet. Per i dag får nesten ingen nybosatte flyktninger godkjent sin utdanning fra videregående skole og heller ikke godkjent studiekompetanse og kan søke studier. Hvis departementet gjør endringer i forhold til godkjenningsordningene, er forslaget bra. Men slik det er nå fungerer det ikke.
Bodø kommune ser også andre utfordringer med et program som varer i 3- 6 mnd:
• Det er ikke samsvar mellom oppstart og avslutning av introduksjonsprogrammet og oppstart studiestart. Deltaker risikerer å måtte vente på studieoppstart i flere måneder.
• Dato for eksamen i obligatoriske fag som for eksempel engelsk og norskprøve hvor tidspunkt for prøver er fastsatt sentralt og vil ofte ikke samsvare med sluttdato i introduksjonsprogram.
• Erfaringsmessig tar godkjenning av utdanning fra hjemlandet lang tid, alltid mer enn 3- 6 mnd.
Angående programtid inntil 4 år: Bodø kommune er positive til et 4 års program for de som skal gå videregående skole. Vi er positiv til økt fokus på formell utdanning. Det må være et kvalitetskrav også til videregående utdanning all den tid dette skal inngå i introduksjonsprogrammet. Erfaringsmessig trenger denne gruppen et tilpasset utdanningsløp for å klare å gjennomføre utdanningen. Bodø kommune tror at flere vil gjennomføre videregående opplæring ved inntil 4 år i introduksjonsprogram.
Vurdering av økonomiske konsekvenser for kommunen: Utvidelse av program til grupper må antas å gi økte kostnader i forhold til introduksjonsstønad, kursutgifter og personell. Før dette forslaget vurderes nærmere må det sentralt gjøres en vurdering av økonomiske konsekvenser for kommunene.
Departementet ønsker å legge til rette for en større grad av differensiering av varigheten av programmet og at dette bestemmes på bakgrunn av sluttmålet, som skal fastsettes tidlig. En nedre grense er satt til 3 måneder. Maksimal lengde er 4 år. Deltakere med minimum videregående skole fra før kan ikke få forlengelse, men har rett til et program på 3- 6 måneder. Departementet mener at denne gruppen har gode forutsetninger for å komme raskt i utdanning eller jobb.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune er enig i at det kan være hensiktsmessig med felles regler for differensiering i introduksjonsprogram, for å kunne tilby et individuelt tilrettelagt tilbud for den enkelte deltaker. Bodø kommune er også enig i at det skal være streng praksis på å endre sluttmål og dermed programtid.
Angående programtid 3- 6 mnd: Her foreslår departementet at deltakere som har gjennomført minimum videregående opplæring før ankomst Norge skal tilhøre denne gruppen. Forslaget er godt, forutsatt at de med utdanning fra videregående skole får denne godkjent i Norge. Det vil si at de kan jobbe innen yrket de er utdannet til eller er kvalifisert til å søke studier på høyskole/universitet. Per i dag får nesten ingen nybosatte flyktninger godkjent sin utdanning fra videregående skole og heller ikke godkjent studiekompetanse og kan søke studier. Hvis departementet gjør endringer i forhold til godkjenningsordningene, er forslaget bra. Men slik det er nå fungerer det ikke.
Bodø kommune ser også andre utfordringer med et program som varer i 3- 6 mnd:
• Det er ikke samsvar mellom oppstart og avslutning av introduksjonsprogrammet og oppstart studiestart. Deltaker risikerer å måtte vente på studieoppstart i flere måneder.
• Dato for eksamen i obligatoriske fag som for eksempel engelsk og norskprøve hvor tidspunkt for prøver er fastsatt sentralt og vil ofte ikke samsvare med sluttdato i introduksjonsprogram.
• Erfaringsmessig tar godkjenning av utdanning fra hjemlandet lang tid, alltid mer enn 3- 6 mnd.
Angående programtid inntil 4 år: Bodø kommune er positive til et 4 års program for de som skal gå videregående skole. Vi er positiv til økt fokus på formell utdanning. Det må være et kvalitetskrav også til videregående utdanning all den tid dette skal inngå i introduksjonsprogrammet. Erfaringsmessig trenger denne gruppen et tilpasset utdanningsløp for å klare å gjennomføre utdanningen. Bodø kommune tror at flere vil gjennomføre videregående opplæring ved inntil 4 år i introduksjonsprogram.
Vurdering av økonomiske konsekvenser for kommunen: Utvidelse av program til grupper må antas å gi økte kostnader i forhold til introduksjonsstønad, kursutgifter og personell. Før dette forslaget vurderes nærmere må det sentralt gjøres en vurdering av økonomiske konsekvenser for kommunene.
7.Individuell plan og integreringskontrakt.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Departementet foreslår å videreføre bruk av individuell plan, at den skal utformes i et samarbeid mellom deltaker og kommunen, og at den slås sammen med individuell plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg foreslås det at det innføres en integreringskontrakt som skal synligjøre kommunens plikter og klargjøre deltakers rettigheter og plikter.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune tror at endringer i individuell plan kan bidra til at flere når sine mål med introduksjonsprogrammet. Bodø kommune har innført felles plan mellom flyktningkontor og voksenopplæring. Det kreves samarbeid og gode rutiner for at en felles plan skal fungere. I tillegg er innholdet i planen sentralt. Individuell tilrettelegging må bli bedre. Videre må opplæring i norsk- og samfunnskunnskap, grunnskoleopplæring og øvrige tiltak i introduksjonsprogrammet kvalitetssikres for at flere skal nå sine mål.
Bodø kommune er positive til en integreringskontrakt. Vi antar at en kontrakt kan gi en bedre felles forståelse av forventninger og plikter når man deltar i introduksjonsprogram.
8. Vedr. opplæringsloven og forslag om at fylkeskommunen skal ha ansvar for norsk med samfunnskunnskap for deltakere som går i fulltids videregående skole.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Departementet mener de unge mellom 18 og 24 år primært skal ha videregående opplæring på fulltid som sitt program. Videre mener departementet at kommunene ikke lenger skal tilby hoveddelen av innholdet i introduksjonsprogrammet for de unge. I forslaget mener departementet at kommunen også vil få ansvar for en mindre del av innholdet i programmet for voksne som har videregående opplæring på hel- eller deltid i sitt program. Dette med bakgrunn i at videregående opplæring er et fylkeskommunalt ansvar.
Bodø kommunes høringssvar:
I utgangspunktet vurderer Bodø kommune at tiltak som bidrar til at flere gjennomfører videregående opplæring er positivt. Slik lovforslaget tolkes er formål at unge mellom 18-24 år skal kunne starte videregående opplæring tidligere ved at fylkeskommunen tilpasser opplæringen og parallelt bygger opp norskkompetanse og samfunnsforståelse. Bodø kommune vurderer at lovforslaget ikke gir en tydelig avgrensing og beskrivelse av fylkeskommunens og kommunens ansvar for deltakere i full tids videregående skole.
9. Vedrørende departementets forslag om at deltakere som har fullført minimum videregående skole bare skal ha rett og plikt til norskopplæring i inntil 18 mnd.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Departementet foreslår at dagens krav til at det skal gjennomføres 600 timer opplæring i norsk, erstattes med krav om at deltakeren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Minimumsnivået bestemmes ut fra deltakerens utdanningsbakgrunn og sluttmål. Minimumsnivået til den enkelte vil være mellom nivå A2 til B2 i både muntlige og skriftlige ferdigheter. Departementet foreslår at deltakere som har minimum videregående opplæring bare skal ha rett og plikt til opplæring i 18 mnd.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune vurderer det som utfordrende at deltakere som har minimum videregående opplæring bare skal ha rett og plikt til opplæring i 18 mnd, og mener varighet på opplæring må være en individuell vurdering, basert på den enkeltes behov. Slik lovtekst og bakgrunn for lovforslaget står har Bodø kommune følgende punkter som ikke kommer godt nok frem:
• Betyr dette at fullført videregående skole fra hjemlandet uten dokumentasjon har mulighet til å begynne på universitet/høyskole.
• Er det realistisk at språkkravet B2 kan oppnås innen 6 måneder?
• Hvordan godkjennes skolegangen fra hjemlandet?
Departementet foreslår å videreføre bruk av individuell plan, at den skal utformes i et samarbeid mellom deltaker og kommunen, og at den slås sammen med individuell plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg foreslås det at det innføres en integreringskontrakt som skal synligjøre kommunens plikter og klargjøre deltakers rettigheter og plikter.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune tror at endringer i individuell plan kan bidra til at flere når sine mål med introduksjonsprogrammet. Bodø kommune har innført felles plan mellom flyktningkontor og voksenopplæring. Det kreves samarbeid og gode rutiner for at en felles plan skal fungere. I tillegg er innholdet i planen sentralt. Individuell tilrettelegging må bli bedre. Videre må opplæring i norsk- og samfunnskunnskap, grunnskoleopplæring og øvrige tiltak i introduksjonsprogrammet kvalitetssikres for at flere skal nå sine mål.
Bodø kommune er positive til en integreringskontrakt. Vi antar at en kontrakt kan gi en bedre felles forståelse av forventninger og plikter når man deltar i introduksjonsprogram.
8. Vedr. opplæringsloven og forslag om at fylkeskommunen skal ha ansvar for norsk med samfunnskunnskap for deltakere som går i fulltids videregående skole.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Departementet mener de unge mellom 18 og 24 år primært skal ha videregående opplæring på fulltid som sitt program. Videre mener departementet at kommunene ikke lenger skal tilby hoveddelen av innholdet i introduksjonsprogrammet for de unge. I forslaget mener departementet at kommunen også vil få ansvar for en mindre del av innholdet i programmet for voksne som har videregående opplæring på hel- eller deltid i sitt program. Dette med bakgrunn i at videregående opplæring er et fylkeskommunalt ansvar.
Bodø kommunes høringssvar:
I utgangspunktet vurderer Bodø kommune at tiltak som bidrar til at flere gjennomfører videregående opplæring er positivt. Slik lovforslaget tolkes er formål at unge mellom 18-24 år skal kunne starte videregående opplæring tidligere ved at fylkeskommunen tilpasser opplæringen og parallelt bygger opp norskkompetanse og samfunnsforståelse. Bodø kommune vurderer at lovforslaget ikke gir en tydelig avgrensing og beskrivelse av fylkeskommunens og kommunens ansvar for deltakere i full tids videregående skole.
9. Vedrørende departementets forslag om at deltakere som har fullført minimum videregående skole bare skal ha rett og plikt til norskopplæring i inntil 18 mnd.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Departementet foreslår at dagens krav til at det skal gjennomføres 600 timer opplæring i norsk, erstattes med krav om at deltakeren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Minimumsnivået bestemmes ut fra deltakerens utdanningsbakgrunn og sluttmål. Minimumsnivået til den enkelte vil være mellom nivå A2 til B2 i både muntlige og skriftlige ferdigheter. Departementet foreslår at deltakere som har minimum videregående opplæring bare skal ha rett og plikt til opplæring i 18 mnd.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune vurderer det som utfordrende at deltakere som har minimum videregående opplæring bare skal ha rett og plikt til opplæring i 18 mnd, og mener varighet på opplæring må være en individuell vurdering, basert på den enkeltes behov. Slik lovtekst og bakgrunn for lovforslaget står har Bodø kommune følgende punkter som ikke kommer godt nok frem:
• Betyr dette at fullført videregående skole fra hjemlandet uten dokumentasjon har mulighet til å begynne på universitet/høyskole.
• Er det realistisk at språkkravet B2 kan oppnås innen 6 måneder?
• Hvordan godkjennes skolegangen fra hjemlandet?
10. Vedrørende forslag om endrede språkkrav.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Departementet ønsker å heve kravet om kunnskaper i norsk for rett til statsborgerskap
Statsborgerskap skal henge høyt og kravet endres fra nivå A2 til B1 i muntlig norsk.
Departementet er klar over at dette vil kunne medføre at flere ikke vil fylle vilkårene for norsk statsborgerskap, og at det vil kunne medføre flere avslag og klagesaker.
Bodø kommunes høringssvar:
Følger det ekstra midler for å kunne hjelpe deltakerne til å nå økte norskmål og språkkrav som følger ny integrerings lov? Kommunen har nå en plikt til å sørge for at minimumsnivåer oppnås, her er det mange individuelle forutsetninger som vanskeliggjør at deltakeren når nivået. Vil et strengere språkkrav medføre at flere fremmedspråklige holdes utenfor det norske samfunnets muligheter og plikter? Erfaring fra Bodø kommune er at det alltid er enkelte som ikke klarer å komme på ønsket norsknivå på grunn av manglende forutsetninger, det være seg av helsemessig eller annen årsak.
Departementet ønsker å heve kravet om kunnskaper i norsk for rett til statsborgerskap
Statsborgerskap skal henge høyt og kravet endres fra nivå A2 til B1 i muntlig norsk.
Departementet er klar over at dette vil kunne medføre at flere ikke vil fylle vilkårene for norsk statsborgerskap, og at det vil kunne medføre flere avslag og klagesaker.
Bodø kommunes høringssvar:
Følger det ekstra midler for å kunne hjelpe deltakerne til å nå økte norskmål og språkkrav som følger ny integrerings lov? Kommunen har nå en plikt til å sørge for at minimumsnivåer oppnås, her er det mange individuelle forutsetninger som vanskeliggjør at deltakeren når nivået. Vil et strengere språkkrav medføre at flere fremmedspråklige holdes utenfor det norske samfunnets muligheter og plikter? Erfaring fra Bodø kommune er at det alltid er enkelte som ikke klarer å komme på ønsket norsknivå på grunn av manglende forutsetninger, det være seg av helsemessig eller annen årsak.
11. Vedrørende forslag om kompetansekrav for lærerne.
Departementets bakgrunn til forslaget:
Forslaget innebærer at det innføres et krav om at lærere som underviser i norsk etter
introduksjonsloven skal ha generell formell pedagogisk utdanning og minimum 30
studiepoeng i norsk som andrespråk. Departementet mener forslaget vil styrke kvaliteten i opplæringen og bidra til at flere deltakere oppnår et bedre sluttnivå. Videre mener departementet at dette kan bidra til at flere deltakere avslutter opplæringen tidligere som følge av at de på et tidligere tidspunkt oppnår nivået som er satt i den individuelle planen.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune støtter i utgangspunktet et slikt kompetansekrav. Vil kompetanse for kvalitet modellen gjelde også for faget norsk som andrespråk, slik at lærere som ikke har denne kompetansen kan søke på etterutdanning/videreutdanning?
Forslaget innebærer at det innføres et krav om at lærere som underviser i norsk etter
introduksjonsloven skal ha generell formell pedagogisk utdanning og minimum 30
studiepoeng i norsk som andrespråk. Departementet mener forslaget vil styrke kvaliteten i opplæringen og bidra til at flere deltakere oppnår et bedre sluttnivå. Videre mener departementet at dette kan bidra til at flere deltakere avslutter opplæringen tidligere som følge av at de på et tidligere tidspunkt oppnår nivået som er satt i den individuelle planen.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune støtter i utgangspunktet et slikt kompetansekrav. Vil kompetanse for kvalitet modellen gjelde også for faget norsk som andrespråk, slik at lærere som ikke har denne kompetansen kan søke på etterutdanning/videreutdanning?
12. Om fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver
Departementets bakgrunn til forslaget:
I dag gis det fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom vedkommende har gjennomført opplæring i henholdsvis norsk eller samisk eller samfunnsfag i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget. Personer som har fritak fra opplæring, er også fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøve.
Departementet foreslår å endre reglene for fritak, slik at det stilles krav om at den enkelte må dokumentere et høyere karakternivå i fagene enn i dag. Departementet vil utrede hvilket karakternivå som skal settes. Reglene om fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap har også betydning for unntakene fra å beherske norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap for å få statsborgerskap.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune mener at departementet bør utrede om det er heldig og lar seg gjennomføre for de svakeste gruppene, før det settes høyere karakternivå i fagene enn i dag. Kriterier for fritak må bli mer tydelig enn de er i dag.
Det bør være tilstrekkelig med standpunktkarakter i norsk og samfunnskunnskap dersom elevene går på modulbasert grunnskoleundervisning. Gjennomfører opplæring på modul 4 og karakter i faget.
Felles forståelse for å behandle søknadene om fritak på likt grunnlag. Fylkesmannen kurser voksenopplæringene som behandler søknadene og fatter vedtak. Tilnærmende lik praksis og tolkning av regelverk i kommunene.
I dag gis det fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom vedkommende har gjennomført opplæring i henholdsvis norsk eller samisk eller samfunnsfag i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget. Personer som har fritak fra opplæring, er også fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøve.
Departementet foreslår å endre reglene for fritak, slik at det stilles krav om at den enkelte må dokumentere et høyere karakternivå i fagene enn i dag. Departementet vil utrede hvilket karakternivå som skal settes. Reglene om fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap har også betydning for unntakene fra å beherske norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap for å få statsborgerskap.
Bodø kommunes høringssvar:
Bodø kommune mener at departementet bør utrede om det er heldig og lar seg gjennomføre for de svakeste gruppene, før det settes høyere karakternivå i fagene enn i dag. Kriterier for fritak må bli mer tydelig enn de er i dag.
Det bør være tilstrekkelig med standpunktkarakter i norsk og samfunnskunnskap dersom elevene går på modulbasert grunnskoleundervisning. Gjennomfører opplæring på modul 4 og karakter i faget.
Felles forståelse for å behandle søknadene om fritak på likt grunnlag. Fylkesmannen kurser voksenopplæringene som behandler søknadene og fatter vedtak. Tilnærmende lik praksis og tolkning av regelverk i kommunene.