Høring om forslag til ny integreringslov
IKVO er Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring. Vi har om lag 100
medlemmer i hele landet. Våre medlemmer har kommet med mange innspill til høringen.
Dokumentet er basert på deres innspill, og behandling av saken på IKVOs styremøte 24.9.
Kompetansekartlegging i mottak:
IKVO mener det er vertskommunen som bør få ansvaret. Den er tettest på deltakerne,
Og mange steder skal de følge deltakeren videre gjennom programmet når flyktningen er
bosatt. Den/de som kartlegger må ha kompetanse til å gjennomføre kartleggingen.
Programrådgiverne evt andre som skal utføre kartleggingen, må få kompetanseheving. Det
må kompenseres for utgiftene til tolk og til reising, til den/de som utfører
Kommunens mulighet til å tilby introduksjonsprogram:
IKVO mener at kommunene bør få plikt til også å tilby program til familiegjenforente med
flyktninger. Målgruppen har samme kvalifiseringsbehov som familiemedlemmene de
gjenforenes med. Det må følge introduksjonstilskudd med den nye målgruppa.
Frist for oppstart av programmet:
IKVO anbefaler at man opprettholder tremåneders fristen for oppstart av program. Vi er ikke
enige i at kommunens frist skal være kortere enn tre måneder. Erfaring viser at mange
flyktninger har lite utbytte av kvalifiseringen/opplæringen i startfasen, fordi mye av den
praktiske tilretteleggingen (helse, barnepass mm) ikke er på plass. Tremånedersfristen gjør
også at kommunen kan greie å planlegge, tilrettelegge og kvalitetssikre et godt tilbud til dem
ulike personene i målgruppa. Et løpende inntak ville medført at mange deltakere
«ville bli kastet inn» i løpende opplegg, uten at tilbudet var tilpasset deres behov i en
oppstartsfase. IKVO ser at mange deltakere starter FØR tremåneders fristen i dag også. Det er
deltakere som er motiverte og klare for det. Ordningen fungerer godt slik den er i dag.
Krav om at kommunens tilbud skal være forsvarlig:
IKVO støtter at det stilles krav om forsvarlighet, og at kommunene oppfyller minimumskrav
som stilles til tjenestene som utføres. Kommunene skal følge de krav og retningslinjer som
framkommer av lovverket. IKVO støtter at det føres tilsyn på tilsvarende måte som i dag.
§30 Fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver:
IKVO mener prinsipielt at det ikke skal være sammenheng mellom karakterer i grunnskolen
og retten til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. IKVO mener at det ikke er
nødvendig med karakterkrav. En elev som har deltatt i og gjennomført opplæringen, har
opparbeidet seg nok kunnskap i fagene norsk og samfunnsfag. Hvis det likevel opprettholdes
et karakterkrav, må ungdom som følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige
minoriteter (GNO) og som er fritatt fra vurdering (de får Ikke Vurdert) de må innvilges fritak
fra prøven i norsk og samfunnskunnskap. Slik det er i dag, diskrimineres denne
ungdomsgruppen, da de ikke innvilges fritak, til tross for at de har hatt opplæring i norsk og
samfunnsfag på ungdomsskolen (evt vgo/kombinasjonsklasse).
Hvis det innføres karakterkrav nå, så vil det være uheldig med tanke på at det blir en
forskjell på FVO-kommuner, dere elevene kan ta en tilpasset norskeksamen, og vanlige
grunnskole, der deltagerne må ta skriftlig norskeksamen med karakter. Deltakere skal ha
veldig høy norskkompetanse for å få karakteren 2 i skriftlig norsk.
Opplæring og prøve i samfunnskunnskap:
IKVO mener prinsipielt at opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap bør være integrert i
undervisningen i norsk og samfunnskunnskap. Dette er ut i fra et pedagogisk siktemål.
Elevene lærer mer når faget går over lengre tid og de får kompetanse til å diskutere temaer i
faget. Vi etterspør studier og evaluering som dokumenterer effekten av gjennomførte kurs
i 50 timer samfunnskunnskap. IKVO mener at læringsutbyttet blir større når opplæringen gis
gjennom hele året i ordinære grupper med et trygt klassemiljø. IKVO mener også at det ikke er gunstig med en tidsfrist på 6 måneder etter oppstart for å gjennomføre prøven i samfunnskunnskap. Flere deltakere har nå behov for å ta prøven på norsk, og da er det best å ta prøven etter at de har kommet opp på et høyre norsknivå. Det kan ta mer enn 6 måneder.
Kompetansekrav til lærerne
IKVO er positive til at det innføres krav om lærerkompetanse for å undervise voksne. Vi
mener et kompetansekrav må tilpasses den målgruppa voksenopplærings-pedagogen skal ha:
spesialpedagogikk i spu-undervisning, fordypning i grunnskolefag i fvo og norsk 2 for den
som driver med norskopplæring. Vi mener at de samme kravene må stilles til ALLE aktørene
på feltet, ikke bare de kommunale voksenopplæringssentrene.
Læringstrykk: Vi mener at alle voksne over 25 år på eksamensretta grunnskole også
bør få fulltidsprogram (slik det er i fvo) pga læringstrykket, ikke bare de som er 16-25, og
som går på videregående skole.
IKVO er skeptisk til følgende forslag:
§ 33 Varighet om omfang. IKVO ser veldig alvorlig på forslaget om at
programmet skal kortes ned for de fleste grupper, at gjennomføringstrykket skal økes for alle basert på utdanningsbakgrunn, og ikke på en individuell vurdering. De nye kravene er urealistiske. I gjennomsnitt bruker en spor 2-deltaker 600 timer på å nå A2. Vi regner at B1-nivået er «dobbelt så langt unna», dvs minst ett år til. Det gjelder de aller fleste. Så må enkelte kunne avslutte før, når de har nådd målet sitt. Men det vil ikke være realistisk for de fleste fordi målgruppen framover i hovedsak er kvoteflyktninger med liten eller ingen utdanning (spor 1 og 2). Til forslag om forkortet introtid for akademikere: Det er store individuelle forskjeller på deltagere, særlig på flyktninger med tanke på bakgrunn og livserfaringer. Selv om en deltager har høyere utdanning, er de ikke alltid velfungerende. Mange sliter med
traumer og helseplager. Dessuten kommer mange fra land med helt annet utdanningssystem og utdanningsbakgrunn. Ikke all utdanning blir godkjent i Norge. En del flyktninger må starte på nytt, velge ny karriere. Her må det gjøres individuelle vurderinger ut i fra flyktningens kompetanse, mål og livssituasjon.
§4-1 Forslag om B1- krav til statsborgerskap: IKVO mener at dette språkkravet er altfor høyt. B1 er et språknivået som anbefales for inntak til videregående skole. Ikke engang alle nordmenn kan sies å være på B1-nivå! Et slikt høyt språkkrav vil føre til varig utenforskap. En stor del av målgruppa vil aldri nå B1. Familier vil bli splittet ved at det vil være familiemedlemmer som ikke vil klare kravet, mens andre klarer det. Det er viktig at kravet til statsborgerskap oppfattes som rimelig og naturlig for målgruppa, ikke som noe uoppnåelig som er forbeholdt de med høy utdanning. Høyere krav til norskmål fører til at flere må ta ha flere forsøk/flere prøver, det medfører at de må ta seg fri fra skole/arbeid og bruke dagen på reising og prøvetaking. Dett er kostnadskrevende for eleven (tapt arbeidsfortjensten9 og for arbeidsgiver (tapt arbeidstid). IKVO etterlyser også at det snart må det komme på plass utdanning og sertifisering av sensorer. Det er viktig for å sikre en kvalitativ god og rettferdig gjennomføring i hele landet.
Oppsplitting av førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap:
IKVO ser med bekymring på alle forslagene som går ut på å overføre ansvaret for norskopplæringen til andre aktører og andre arenaer, slik som universitetet. Flyktninger med høyere utdanning er også nybegynner i norsk! De trenger å få en innføring i lokalsamfunnet, bli kjent i nærmiljøet, få delta i lag og foreninger, som er så viktig for å bli integrert i en kommune. Ungdommer kan profittere på å være sammen med andre ungdommer. Men det er mange videregående skoler i dag som mangler system for systematisk språkopplæring. Noen har innføringsklasser, andre har kombinasjonsklasser, men svært få har opplæring på ulike nivåer med ulik progresjon samtidig, slik voksenopplæringen har. Vår erfaring er at ungdom har utbytte av at grunnleggende norskopplæringen kan legges til vgs. hvis det er et tett og nært samarbeid mellom vo og vgs. Hvis ikke, bør elevene vente med å starte på vgs. til de har tilegnet seg et minimumsnivå i språket. Erfaring viser at mange unge minoritetsspråklige dropper ut av vgs. på grunn av manglende språkferdigheter. Det er viktig at ungdommen sikres et godt språklig grunnlag, som gjør dem i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring.
Finansiering og krav til kommunene
Det stilles stadig høyere krav til kommunene med hensyn til resultater, gjennomstrømming og kvalitet/bredde på tilbudene. Det følger ikke friske midler med for å nå målene. Når det gjelder alle standardiserte elementer som blir obligatoriske, skal disse finansieres gjennom allerede trange budsjetter. Regjeringens regnestykke om at flere vil bruke kortere tid, og noen lengre, og at dette vil balansere, stemmer ikke med virkeligheten. Om lag 70 % eller flere er på spor 1 og 2, de er en økende gruppe. De få «hurtigdeltakerne» som forsvinner ut, betaler ikke for alle de som vil bruke lenger tid på å nå målet sitt (som nå ikke lenger blir et timetall).
IKVO ser med bekymring på at regjeringen legger opp til færre prøvesteder fordi det betyr en sentralisering og favorisering større VO-er. Gjennomføringen av muntlige prøver gjør at alle sentre er i utvikling, og små steder får også opprettholdt viktig kompetanse.
Generelle kommentarer
Det pågår to store nasjonale forsøk i gang, både Forberedende Voksenopplæring (FVO i grunnskolen) og kombinasjonsforsøket med Modulbasert fag- og yrkesopplæring – MFYO- kombinert med FVO i grunnskolen. Begge forsøkene går fram til 2023. De vil trolig endre hele voksenopplæringen. Sannsynligvis blir det grunnskole for alle som trenger det, og videregående som en del av introduksjonsprogrammet allerede i startfasen. Vi ser med bekymring og uro på at regjeringen forslår så vidtgående endringer i introduksjonsloven FØR disse prosjektene er evaluert. I verste fall vil vi oppleve en ny stor endring av introduksjonsloven i 2023. Det er vi ikke tjent med.
IKVO mener at lovendringen som forslås vil svekke den kommunale voksenopplæringa, og føre til fragmentering av fagfeltet. Den kommunale voksenopplæringen får færre oppgaver, mindre penger og flere krav mht til kompetanse, innhold og gjennomstrømming. En slik utvikling vil ikke gagne våre deltakere, ei heller føre til mer kvalitet på tilbudet.
IKVO er Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring. Vi har om lag 100
medlemmer i hele landet. Våre medlemmer har kommet med mange innspill til høringen.
Dokumentet er basert på deres innspill, og behandling av saken på IKVOs styremøte 24.9.
Kompetansekartlegging i mottak:
IKVO mener det er vertskommunen som bør få ansvaret. Den er tettest på deltakerne,
Og mange steder skal de følge deltakeren videre gjennom programmet når flyktningen er
bosatt. Den/de som kartlegger må ha kompetanse til å gjennomføre kartleggingen.
Programrådgiverne evt andre som skal utføre kartleggingen, må få kompetanseheving. Det
må kompenseres for utgiftene til tolk og til reising, til den/de som utfører
Kommunens mulighet til å tilby introduksjonsprogram:
IKVO mener at kommunene bør få plikt til også å tilby program til familiegjenforente med
flyktninger. Målgruppen har samme kvalifiseringsbehov som familiemedlemmene de
gjenforenes med. Det må følge introduksjonstilskudd med den nye målgruppa.
Frist for oppstart av programmet:
IKVO anbefaler at man opprettholder tremåneders fristen for oppstart av program. Vi er ikke
enige i at kommunens frist skal være kortere enn tre måneder. Erfaring viser at mange
flyktninger har lite utbytte av kvalifiseringen/opplæringen i startfasen, fordi mye av den
praktiske tilretteleggingen (helse, barnepass mm) ikke er på plass. Tremånedersfristen gjør
også at kommunen kan greie å planlegge, tilrettelegge og kvalitetssikre et godt tilbud til dem
ulike personene i målgruppa. Et løpende inntak ville medført at mange deltakere
«ville bli kastet inn» i løpende opplegg, uten at tilbudet var tilpasset deres behov i en
oppstartsfase. IKVO ser at mange deltakere starter FØR tremåneders fristen i dag også. Det er
deltakere som er motiverte og klare for det. Ordningen fungerer godt slik den er i dag.
Krav om at kommunens tilbud skal være forsvarlig:
IKVO støtter at det stilles krav om forsvarlighet, og at kommunene oppfyller minimumskrav
som stilles til tjenestene som utføres. Kommunene skal følge de krav og retningslinjer som
framkommer av lovverket. IKVO støtter at det føres tilsyn på tilsvarende måte som i dag.
§30 Fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver:
IKVO mener prinsipielt at det ikke skal være sammenheng mellom karakterer i grunnskolen
og retten til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. IKVO mener at det ikke er
nødvendig med karakterkrav. En elev som har deltatt i og gjennomført opplæringen, har
opparbeidet seg nok kunnskap i fagene norsk og samfunnsfag. Hvis det likevel opprettholdes
et karakterkrav, må ungdom som følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige
minoriteter (GNO) og som er fritatt fra vurdering (de får Ikke Vurdert) de må innvilges fritak
fra prøven i norsk og samfunnskunnskap. Slik det er i dag, diskrimineres denne
ungdomsgruppen, da de ikke innvilges fritak, til tross for at de har hatt opplæring i norsk og
samfunnsfag på ungdomsskolen (evt vgo/kombinasjonsklasse).
Hvis det innføres karakterkrav nå, så vil det være uheldig med tanke på at det blir en
forskjell på FVO-kommuner, dere elevene kan ta en tilpasset norskeksamen, og vanlige
grunnskole, der deltagerne må ta skriftlig norskeksamen med karakter. Deltakere skal ha
veldig høy norskkompetanse for å få karakteren 2 i skriftlig norsk.
Opplæring og prøve i samfunnskunnskap:
IKVO mener prinsipielt at opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap bør være integrert i
undervisningen i norsk og samfunnskunnskap. Dette er ut i fra et pedagogisk siktemål.
Elevene lærer mer når faget går over lengre tid og de får kompetanse til å diskutere temaer i
faget. Vi etterspør studier og evaluering som dokumenterer effekten av gjennomførte kurs
i 50 timer samfunnskunnskap. IKVO mener at læringsutbyttet blir større når opplæringen gis
gjennom hele året i ordinære grupper med et trygt klassemiljø. IKVO mener også at det ikke er gunstig med en tidsfrist på 6 måneder etter oppstart for å gjennomføre prøven i samfunnskunnskap. Flere deltakere har nå behov for å ta prøven på norsk, og da er det best å ta prøven etter at de har kommet opp på et høyre norsknivå. Det kan ta mer enn 6 måneder.
Kompetansekrav til lærerne
IKVO er positive til at det innføres krav om lærerkompetanse for å undervise voksne. Vi
mener et kompetansekrav må tilpasses den målgruppa voksenopplærings-pedagogen skal ha:
spesialpedagogikk i spu-undervisning, fordypning i grunnskolefag i fvo og norsk 2 for den
som driver med norskopplæring. Vi mener at de samme kravene må stilles til ALLE aktørene
på feltet, ikke bare de kommunale voksenopplæringssentrene.
Læringstrykk: Vi mener at alle voksne over 25 år på eksamensretta grunnskole også
bør få fulltidsprogram (slik det er i fvo) pga læringstrykket, ikke bare de som er 16-25, og
som går på videregående skole.
IKVO er skeptisk til følgende forslag:
§ 33 Varighet om omfang. IKVO ser veldig alvorlig på forslaget om at
programmet skal kortes ned for de fleste grupper, at gjennomføringstrykket skal økes for alle basert på utdanningsbakgrunn, og ikke på en individuell vurdering. De nye kravene er urealistiske. I gjennomsnitt bruker en spor 2-deltaker 600 timer på å nå A2. Vi regner at B1-nivået er «dobbelt så langt unna», dvs minst ett år til. Det gjelder de aller fleste. Så må enkelte kunne avslutte før, når de har nådd målet sitt. Men det vil ikke være realistisk for de fleste fordi målgruppen framover i hovedsak er kvoteflyktninger med liten eller ingen utdanning (spor 1 og 2). Til forslag om forkortet introtid for akademikere: Det er store individuelle forskjeller på deltagere, særlig på flyktninger med tanke på bakgrunn og livserfaringer. Selv om en deltager har høyere utdanning, er de ikke alltid velfungerende. Mange sliter med
traumer og helseplager. Dessuten kommer mange fra land med helt annet utdanningssystem og utdanningsbakgrunn. Ikke all utdanning blir godkjent i Norge. En del flyktninger må starte på nytt, velge ny karriere. Her må det gjøres individuelle vurderinger ut i fra flyktningens kompetanse, mål og livssituasjon.
§4-1 Forslag om B1- krav til statsborgerskap: IKVO mener at dette språkkravet er altfor høyt. B1 er et språknivået som anbefales for inntak til videregående skole. Ikke engang alle nordmenn kan sies å være på B1-nivå! Et slikt høyt språkkrav vil føre til varig utenforskap. En stor del av målgruppa vil aldri nå B1. Familier vil bli splittet ved at det vil være familiemedlemmer som ikke vil klare kravet, mens andre klarer det. Det er viktig at kravet til statsborgerskap oppfattes som rimelig og naturlig for målgruppa, ikke som noe uoppnåelig som er forbeholdt de med høy utdanning. Høyere krav til norskmål fører til at flere må ta ha flere forsøk/flere prøver, det medfører at de må ta seg fri fra skole/arbeid og bruke dagen på reising og prøvetaking. Dett er kostnadskrevende for eleven (tapt arbeidsfortjensten9 og for arbeidsgiver (tapt arbeidstid). IKVO etterlyser også at det snart må det komme på plass utdanning og sertifisering av sensorer. Det er viktig for å sikre en kvalitativ god og rettferdig gjennomføring i hele landet.
Oppsplitting av førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap:
IKVO ser med bekymring på alle forslagene som går ut på å overføre ansvaret for norskopplæringen til andre aktører og andre arenaer, slik som universitetet. Flyktninger med høyere utdanning er også nybegynner i norsk! De trenger å få en innføring i lokalsamfunnet, bli kjent i nærmiljøet, få delta i lag og foreninger, som er så viktig for å bli integrert i en kommune. Ungdommer kan profittere på å være sammen med andre ungdommer. Men det er mange videregående skoler i dag som mangler system for systematisk språkopplæring. Noen har innføringsklasser, andre har kombinasjonsklasser, men svært få har opplæring på ulike nivåer med ulik progresjon samtidig, slik voksenopplæringen har. Vår erfaring er at ungdom har utbytte av at grunnleggende norskopplæringen kan legges til vgs. hvis det er et tett og nært samarbeid mellom vo og vgs. Hvis ikke, bør elevene vente med å starte på vgs. til de har tilegnet seg et minimumsnivå i språket. Erfaring viser at mange unge minoritetsspråklige dropper ut av vgs. på grunn av manglende språkferdigheter. Det er viktig at ungdommen sikres et godt språklig grunnlag, som gjør dem i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring.
Finansiering og krav til kommunene
Det stilles stadig høyere krav til kommunene med hensyn til resultater, gjennomstrømming og kvalitet/bredde på tilbudene. Det følger ikke friske midler med for å nå målene. Når det gjelder alle standardiserte elementer som blir obligatoriske, skal disse finansieres gjennom allerede trange budsjetter. Regjeringens regnestykke om at flere vil bruke kortere tid, og noen lengre, og at dette vil balansere, stemmer ikke med virkeligheten. Om lag 70 % eller flere er på spor 1 og 2, de er en økende gruppe. De få «hurtigdeltakerne» som forsvinner ut, betaler ikke for alle de som vil bruke lenger tid på å nå målet sitt (som nå ikke lenger blir et timetall).
IKVO ser med bekymring på at regjeringen legger opp til færre prøvesteder fordi det betyr en sentralisering og favorisering større VO-er. Gjennomføringen av muntlige prøver gjør at alle sentre er i utvikling, og små steder får også opprettholdt viktig kompetanse.
Generelle kommentarer
Det pågår to store nasjonale forsøk i gang, både Forberedende Voksenopplæring (FVO i grunnskolen) og kombinasjonsforsøket med Modulbasert fag- og yrkesopplæring – MFYO- kombinert med FVO i grunnskolen. Begge forsøkene går fram til 2023. De vil trolig endre hele voksenopplæringen. Sannsynligvis blir det grunnskole for alle som trenger det, og videregående som en del av introduksjonsprogrammet allerede i startfasen. Vi ser med bekymring og uro på at regjeringen forslår så vidtgående endringer i introduksjonsloven FØR disse prosjektene er evaluert. I verste fall vil vi oppleve en ny stor endring av introduksjonsloven i 2023. Det er vi ikke tjent med.
IKVO mener at lovendringen som forslås vil svekke den kommunale voksenopplæringa, og føre til fragmentering av fagfeltet. Den kommunale voksenopplæringen får færre oppgaver, mindre penger og flere krav mht til kompetanse, innhold og gjennomstrømming. En slik utvikling vil ikke gagne våre deltakere, ei heller føre til mer kvalitet på tilbudet.