Tilbakemelding på Høring Forslag til lov om integrering, fra Oppdal kommune ved Innvandrertjenesten.
Forslag til lov om integrering er tenkt å erstatte introduksjonsloven
Dette er blant tiltakene i den nye integreringsloven: (ifølge Kunnskapsdepartementets egne nettsider https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-lov-skal-gi-flyktninger-bedre-forutsetninger-for-a-komme-i-jobb/id2664201 )
1 . Innføre rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning for nyankomne flyktninger før oppstart av introduksjonsprogram. 2. Styrke norskopplæringen ved å endre fra å ha et krav om antall gjennomførte timer til krav om et visst minimumsnivå i norsk. 3. Lovfeste fylkeskommunenes ansvar og tydeliggjøre kommunenes ansvar på integreringsfeltet 4. Vurdere å innføre et krav om at kommunens tilbud etter loven skal være forsvarlig og gis innen fristene som fremgår av loven 5. Videreføre at asylsøkere i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier. 6. Innføre en integreringskontrakt med et sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogrammet. 7. Bedre individuell tilpasning og ulik lengde på introduksjonsprogrammet avhengig av tidligere utdanning og kompetanse (fra minst 3 mnd. opptil 4 år). 8. Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, livsmestring, obligatorisk foreldreveiledning (for deltakere med barn) og arbeids- og utdanningsrettede tiltak. 9. Innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven. (Sitat slutt)
Tilbakemelding fra Oppdal kommune gis konkret på disse tiltakene, og er bygd på uttalelser fra bosettingsteamet, rådgivere i introduksjonsprogrammet, og lærere i voksenopplæringa i Oppdal kommune.
1. Vi er positive til at kartlegging og karriereveileding blir en rettighet og en plikt før oppstart i programmet, det er likevel viktig for oss at dette ikke blir en sovepute for å fortsette med dette etter at de har startet i programmet. Våre erfaringer er at det er behov for store individuelle tilpasninger i måten dette foretas på. De som har medbrakt formell kompetanse kan sikkert stake ut en kurs tidlig, og jobbe konkret mot målet. Men de som har minimalt med skole og formell kompetanse fra tidligere trenger mer tid for å orientere seg i et nytt type samfunn, med helt andre jobbmuligheter enn de er kjent med fra før. Det er derfor viktig at ikke det som kommer fram før oppstart program blir for førende og fastlåst, vi ser at folk er i bevegelse den første tida, holdninger og tankesett endres, og det er viktig at personen sammen med rådgiver kan få være i en prosess, som for alle som har mulighet, ender i overgang til arbeid på sikt. Tida før oppstart intro er kaotisk for mange, det er så mye nytt å forholde seg til, bagasjen er krevende og det er flere generasjoner som skal tilpasse seg samtidig. Vår erfaring er at dette ikke alltid er riktig tidspunkt for å ta store veivalg. Samfunnskunnskap/jobbskygging/personlig veiledning legger etter hvert grunnlag for å kunne ta informerte autonome valg for å kunne blir økonomisk selvhjulpen i Norge.
2. Vi er positive til å gå fra et visst antall gjennomførte timer til et minimumsnivå i norsk. Dette er med på å ansvarlig-gjøre for at læring foregår, i stedet for at undervisning er gitt. Både personen som skal lære norsk blir ansvarlig, men også kommunene blir pålagt større ansvar for å ha et tilbud som er så bra at elevene faktisk har mulighet til å komme på et visst nivå. Når det gjelder nivåene som er forespeilet i lovforslaget sier en lærer hos oss med 20-års erfaring fra norsk2 undervisning, at det er for høyt å forvente at alle skal komme på B1 i alle ferdigheter. Gjennom 20 år er det svært mange som ikke har greid dette. Vi tillater oss å foreslå følgende nivå: -Analfabeter/mindre enn 6 års skole fra før: A1 skriftlig og A2 muntlig -Mer enn 6 års skole fra før: B1 skriftlig og muntlig -Fullført videregående fra før: B1 skriftlig og B2 muntlig Krav til å blir statsborger tenker vi er ok med B1 slik det er forslått, men det er under forutsetning av at unntakene gjelder, og ikke krever for mye utredning/byråkrati å sette i verk.
3. og 4. Lovfesting av fylkeskommunenes ansvar for norskopplæring etter at en elev er blitt fulltidselev der ser vi på som veldig positivt. Vi er imidlertid spent på hvordan dette skal finansieres. Selv om en del elever blir fylkeskommunens ansvar på et tidligere tidspunkt vil ikke dette gjøre at tilbudet i kommunens norskopplæring kan innskrenkes. For mindre kommuner vil det fortsatt ofte være behov for like mange differensierte grupper. For at dette samlet sett skal bli et positivt tiltak for hele gruppa mener vi det forutsetter at fylkeskommunen må tilføres egne midler til å drive norskopplæring, og at ikke dette skal trekkes fra tilskuddet som kommunene får. Slik vi leser forslaget vil kommunene ha omtrent samme ansvar som tidligere. Svært ulik måloppnåelse fra kommune til kommune kan tyde på at det er behov for en tydeliggjøring av kommunenes ansvar. Her er det også positivt at formålet med den nye loven er skarpere, og kan virke skjerpende på kommunenes prioriteringer av feltet. Vår kommune har gjennom å jobbe slik det er forslått i den nye loven sett en positiv utvikling i måloppnåelse. Et krav til kommunene kan gjøre myndighetene sikrer seg at tilskuddsmidlene blir brukt til å nå formålet med loven, dette tror vi vil styrke måloppnåelsen og kanskje også statusen til integreringsfeltet i enkelte kommuner.
5. Vi er positive til at det er plikt om opplæring i mottak. Innholdet i dette og navnet på tiltaket kan diskuteres. Vårt forslag er Begynner-innføring i det norske samfunnet. Å fungere i et nytt samfunn tar tid, og må gjerne starte i mottaket, samtidig tror vi det er viktig at kommunene fortsatt tenker at de har hovedansvaret for å legge til rette for dette, ellers kan det lett blir et gap mellom det som skulle vært unnagjort i mottak, og det som er den faktiske situasjonen når et person bosettes.
6. Integreringskontrakt. Tanken om å forplikte mer er vi positive til. Deltakere med formell kompetanse vil nok kanskje kunne begripe dette etter relativt kort tid i kommunen, men for mange tror vi det blir vanskelig å forstå forskjellen på plan og kontrakt. Er det nødvendig med to ulike dokument? Erfaringen med elever med lite medbrakt kompetanse er at de bruker tid å på forstå systemet i Norge, samt mulighetene som de har. Kanskje er en bedre vei å gå at kommunene som bosetter må forplikte seg på å ha nok kompetente rådgivere tilgjengelig slik at deltakerne kan følges tett i starten, og at det på et tidspunkt fastsettes klare mål som forplikter. Vi er imidlertid usikre på om det vil oppfylle formålet med loven at det presses fram en kontrakt på et tidspunkt der den nybosatte ikke er nok «på plass» til å signere for sluttmål, norskmål programvarighet og langsiktig mål. Vår erfaring er at det er nok å skissere veldig tydelig i starten at deres og vårt mål er at de skal bli selvberget økonomisk. Dette er ufravikelig dersom det ikke er snakk om helse eller andre særskilte forhold. Dette målet, og villigheten til å jobbe fram mot det, kunne gjerne vært kontraktsfestet . Delmålene og veien fram mot målet må, slik vi erfarer, bli til mens vi går. Her kan en absolutt lage en plan ganske tidlig, men denne må kunne endres og være dynamisk, mer som et arbeidsverktøy for deltaker og rådgiver i samråd med lærere.
7. Individuelt tilpasset lengde på programmet tror vi vil være med å oppfylle formålet med loven. Noen har nok mulighet til å gå raskere gjennom enn det som er tilfellet i dag. Men på de 20 årene en av våre lærere har jobbet med nybosatte flyktninger fra ulike deler av verden, men ulik utdannings og erfaringsbakgrunn, er det ingen som har vært i nærheten av å kunne greie å avslutte etter 3-6 mnd. Vår erfaring er at totalbelastningen i livet til en person som har fått innvilget opphold med fluktbakgrunn, er svært stor. Samfunnene de kommer fra og det de kommer til er også så ulike at det er behov for med tid dersom formålet med å få varig tilknytning til arbeidslivet skal bli oppfylt. Da er det ikke nok bare å komme inn på en høyere utdanning, en skal både fullføre og kunne nok til både å få og beholde en ofte kompleks jobb. En må også tenke på at det tar tid å få godkjent medbrakt kompetanse fra Nokut, kanskje mangler papirer, og da tar det enda lenger tid. Så må en bestå språkkrav på norsk og engelsk, dette tar også tid. De med familier har også en del omsorgsoppgaver som gjør at fokuset blir noe delt i denne fasen av livet. Mennesker med minimum medbragt godkjent videregående utdanning kan bli store tiltrengte ressurser i det norsk samfunnet, men da er det viktig at de får den tiden de trenger får å få vitalisert det de har med seg. Vi ønsker ikke at en lege skal jobbe som renholder, selv om personen selv kan greie seg økonomisk med dette. Vårt forslag er at deltakere med fullført vgs kan estimeres til 3 mnd til 12 mnds programtid. Det er også noe med å signalisere en respekt for at det er en krevende prosess å starte på nytt i et nytt land.
For deltakere under 25 år som ikke har fullført videregående tenker vi at de gjerne må over i ordinær videregående så raskt det lar seg gjøre. En avveining som bør presiseres her er om det er riktig at de skal ha introlønn fra kommunen i stedet for flyktningstipend og ordinære vilkår fra Lånekassen. Dette syns vi det bør komme føringer på, og at det ikke skal være opp til den enkelte kommunes skjønn, det er viktig med rettferdighet slik at det ikke blir tilfeldig ut ifra hvilken kommune du blir bosatt i om du går ut av videregående med lån eller ikke. Det samme gjelder her for gruppen over 25 år. Tida som er estimert tenker vi er ok, forutsatt at det er tas høyde for det økonomisk.
Personer som er familieinnvandret med nordmenn kan gjerne få obligatorisk veiledning, og de kan skrive kontrakt på at de vil integreres, men Oppdal kommune ser ikke grunn til at disse skal få introlønn.
Vi mener at det ikke bør være kortere frist enn 3 mnd for oppstart i program. Hos oss er det mange som starter raskere enn det, men i spesielle tilfeller der det tar lang tid å komme i gang er det greit at det er litt tid før en MÅ starte.
Vi foreslår navnet Integreringsplan , som er integreringskontrakt og individuell plan i ett dokument Vi foreslår at karakteren 2 i norsk fra grunnskolen skal settes for å få fritak for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Vi mener at det ikke bør settes frist på gjennomføringen av samfunnskunnskap, her bør det være frihet for den enkelte kommune til å legge opp dette slik det passer. Det kan likevel være en frist for å komme i gang med opplæring i samfunnskunnskap.
8. Minstekrav til innhold i programmet stiller vi oss bak. Vi tror også at standardiserte moduler kan være med å oppfylle lovens formål.
9. Innføring av kompetansekrav til lærere stiller vi oss også bak. Godkjent lærerutdanning er et minimum. Norsk for minoritetsspråklige kan være et litt mer langsiktig mål som det jobbes mot. Innvandrertjenesten, Oppdal Kommune
Dette er blant tiltakene i den nye integreringsloven: (ifølge Kunnskapsdepartementets egne nettsider https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-lov-skal-gi-flyktninger-bedre-forutsetninger-for-a-komme-i-jobb/id2664201 )
1 . Innføre rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning for nyankomne flyktninger før oppstart av introduksjonsprogram. 2. Styrke norskopplæringen ved å endre fra å ha et krav om antall gjennomførte timer til krav om et visst minimumsnivå i norsk. 3. Lovfeste fylkeskommunenes ansvar og tydeliggjøre kommunenes ansvar på integreringsfeltet 4. Vurdere å innføre et krav om at kommunens tilbud etter loven skal være forsvarlig og gis innen fristene som fremgår av loven 5. Videreføre at asylsøkere i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier. 6. Innføre en integreringskontrakt med et sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogrammet. 7. Bedre individuell tilpasning og ulik lengde på introduksjonsprogrammet avhengig av tidligere utdanning og kompetanse (fra minst 3 mnd. opptil 4 år). 8. Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, livsmestring, obligatorisk foreldreveiledning (for deltakere med barn) og arbeids- og utdanningsrettede tiltak. 9. Innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven. (Sitat slutt)
Tilbakemelding fra Oppdal kommune gis konkret på disse tiltakene, og er bygd på uttalelser fra bosettingsteamet, rådgivere i introduksjonsprogrammet, og lærere i voksenopplæringa i Oppdal kommune.
1. Vi er positive til at kartlegging og karriereveileding blir en rettighet og en plikt før oppstart i programmet, det er likevel viktig for oss at dette ikke blir en sovepute for å fortsette med dette etter at de har startet i programmet. Våre erfaringer er at det er behov for store individuelle tilpasninger i måten dette foretas på. De som har medbrakt formell kompetanse kan sikkert stake ut en kurs tidlig, og jobbe konkret mot målet. Men de som har minimalt med skole og formell kompetanse fra tidligere trenger mer tid for å orientere seg i et nytt type samfunn, med helt andre jobbmuligheter enn de er kjent med fra før. Det er derfor viktig at ikke det som kommer fram før oppstart program blir for førende og fastlåst, vi ser at folk er i bevegelse den første tida, holdninger og tankesett endres, og det er viktig at personen sammen med rådgiver kan få være i en prosess, som for alle som har mulighet, ender i overgang til arbeid på sikt. Tida før oppstart intro er kaotisk for mange, det er så mye nytt å forholde seg til, bagasjen er krevende og det er flere generasjoner som skal tilpasse seg samtidig. Vår erfaring er at dette ikke alltid er riktig tidspunkt for å ta store veivalg. Samfunnskunnskap/jobbskygging/personlig veiledning legger etter hvert grunnlag for å kunne ta informerte autonome valg for å kunne blir økonomisk selvhjulpen i Norge.
2. Vi er positive til å gå fra et visst antall gjennomførte timer til et minimumsnivå i norsk. Dette er med på å ansvarlig-gjøre for at læring foregår, i stedet for at undervisning er gitt. Både personen som skal lære norsk blir ansvarlig, men også kommunene blir pålagt større ansvar for å ha et tilbud som er så bra at elevene faktisk har mulighet til å komme på et visst nivå. Når det gjelder nivåene som er forespeilet i lovforslaget sier en lærer hos oss med 20-års erfaring fra norsk2 undervisning, at det er for høyt å forvente at alle skal komme på B1 i alle ferdigheter. Gjennom 20 år er det svært mange som ikke har greid dette. Vi tillater oss å foreslå følgende nivå: -Analfabeter/mindre enn 6 års skole fra før: A1 skriftlig og A2 muntlig -Mer enn 6 års skole fra før: B1 skriftlig og muntlig -Fullført videregående fra før: B1 skriftlig og B2 muntlig Krav til å blir statsborger tenker vi er ok med B1 slik det er forslått, men det er under forutsetning av at unntakene gjelder, og ikke krever for mye utredning/byråkrati å sette i verk.
3. og 4. Lovfesting av fylkeskommunenes ansvar for norskopplæring etter at en elev er blitt fulltidselev der ser vi på som veldig positivt. Vi er imidlertid spent på hvordan dette skal finansieres. Selv om en del elever blir fylkeskommunens ansvar på et tidligere tidspunkt vil ikke dette gjøre at tilbudet i kommunens norskopplæring kan innskrenkes. For mindre kommuner vil det fortsatt ofte være behov for like mange differensierte grupper. For at dette samlet sett skal bli et positivt tiltak for hele gruppa mener vi det forutsetter at fylkeskommunen må tilføres egne midler til å drive norskopplæring, og at ikke dette skal trekkes fra tilskuddet som kommunene får. Slik vi leser forslaget vil kommunene ha omtrent samme ansvar som tidligere. Svært ulik måloppnåelse fra kommune til kommune kan tyde på at det er behov for en tydeliggjøring av kommunenes ansvar. Her er det også positivt at formålet med den nye loven er skarpere, og kan virke skjerpende på kommunenes prioriteringer av feltet. Vår kommune har gjennom å jobbe slik det er forslått i den nye loven sett en positiv utvikling i måloppnåelse. Et krav til kommunene kan gjøre myndighetene sikrer seg at tilskuddsmidlene blir brukt til å nå formålet med loven, dette tror vi vil styrke måloppnåelsen og kanskje også statusen til integreringsfeltet i enkelte kommuner.
5. Vi er positive til at det er plikt om opplæring i mottak. Innholdet i dette og navnet på tiltaket kan diskuteres. Vårt forslag er Begynner-innføring i det norske samfunnet. Å fungere i et nytt samfunn tar tid, og må gjerne starte i mottaket, samtidig tror vi det er viktig at kommunene fortsatt tenker at de har hovedansvaret for å legge til rette for dette, ellers kan det lett blir et gap mellom det som skulle vært unnagjort i mottak, og det som er den faktiske situasjonen når et person bosettes.
6. Integreringskontrakt. Tanken om å forplikte mer er vi positive til. Deltakere med formell kompetanse vil nok kanskje kunne begripe dette etter relativt kort tid i kommunen, men for mange tror vi det blir vanskelig å forstå forskjellen på plan og kontrakt. Er det nødvendig med to ulike dokument? Erfaringen med elever med lite medbrakt kompetanse er at de bruker tid å på forstå systemet i Norge, samt mulighetene som de har. Kanskje er en bedre vei å gå at kommunene som bosetter må forplikte seg på å ha nok kompetente rådgivere tilgjengelig slik at deltakerne kan følges tett i starten, og at det på et tidspunkt fastsettes klare mål som forplikter. Vi er imidlertid usikre på om det vil oppfylle formålet med loven at det presses fram en kontrakt på et tidspunkt der den nybosatte ikke er nok «på plass» til å signere for sluttmål, norskmål programvarighet og langsiktig mål. Vår erfaring er at det er nok å skissere veldig tydelig i starten at deres og vårt mål er at de skal bli selvberget økonomisk. Dette er ufravikelig dersom det ikke er snakk om helse eller andre særskilte forhold. Dette målet, og villigheten til å jobbe fram mot det, kunne gjerne vært kontraktsfestet . Delmålene og veien fram mot målet må, slik vi erfarer, bli til mens vi går. Her kan en absolutt lage en plan ganske tidlig, men denne må kunne endres og være dynamisk, mer som et arbeidsverktøy for deltaker og rådgiver i samråd med lærere.
7. Individuelt tilpasset lengde på programmet tror vi vil være med å oppfylle formålet med loven. Noen har nok mulighet til å gå raskere gjennom enn det som er tilfellet i dag. Men på de 20 årene en av våre lærere har jobbet med nybosatte flyktninger fra ulike deler av verden, men ulik utdannings og erfaringsbakgrunn, er det ingen som har vært i nærheten av å kunne greie å avslutte etter 3-6 mnd. Vår erfaring er at totalbelastningen i livet til en person som har fått innvilget opphold med fluktbakgrunn, er svært stor. Samfunnene de kommer fra og det de kommer til er også så ulike at det er behov for med tid dersom formålet med å få varig tilknytning til arbeidslivet skal bli oppfylt. Da er det ikke nok bare å komme inn på en høyere utdanning, en skal både fullføre og kunne nok til både å få og beholde en ofte kompleks jobb. En må også tenke på at det tar tid å få godkjent medbrakt kompetanse fra Nokut, kanskje mangler papirer, og da tar det enda lenger tid. Så må en bestå språkkrav på norsk og engelsk, dette tar også tid. De med familier har også en del omsorgsoppgaver som gjør at fokuset blir noe delt i denne fasen av livet. Mennesker med minimum medbragt godkjent videregående utdanning kan bli store tiltrengte ressurser i det norsk samfunnet, men da er det viktig at de får den tiden de trenger får å få vitalisert det de har med seg. Vi ønsker ikke at en lege skal jobbe som renholder, selv om personen selv kan greie seg økonomisk med dette. Vårt forslag er at deltakere med fullført vgs kan estimeres til 3 mnd til 12 mnds programtid. Det er også noe med å signalisere en respekt for at det er en krevende prosess å starte på nytt i et nytt land.
For deltakere under 25 år som ikke har fullført videregående tenker vi at de gjerne må over i ordinær videregående så raskt det lar seg gjøre. En avveining som bør presiseres her er om det er riktig at de skal ha introlønn fra kommunen i stedet for flyktningstipend og ordinære vilkår fra Lånekassen. Dette syns vi det bør komme føringer på, og at det ikke skal være opp til den enkelte kommunes skjønn, det er viktig med rettferdighet slik at det ikke blir tilfeldig ut ifra hvilken kommune du blir bosatt i om du går ut av videregående med lån eller ikke. Det samme gjelder her for gruppen over 25 år. Tida som er estimert tenker vi er ok, forutsatt at det er tas høyde for det økonomisk.
Personer som er familieinnvandret med nordmenn kan gjerne få obligatorisk veiledning, og de kan skrive kontrakt på at de vil integreres, men Oppdal kommune ser ikke grunn til at disse skal få introlønn.
Vi mener at det ikke bør være kortere frist enn 3 mnd for oppstart i program. Hos oss er det mange som starter raskere enn det, men i spesielle tilfeller der det tar lang tid å komme i gang er det greit at det er litt tid før en MÅ starte.
Vi foreslår navnet Integreringsplan , som er integreringskontrakt og individuell plan i ett dokument Vi foreslår at karakteren 2 i norsk fra grunnskolen skal settes for å få fritak for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Vi mener at det ikke bør settes frist på gjennomføringen av samfunnskunnskap, her bør det være frihet for den enkelte kommune til å legge opp dette slik det passer. Det kan likevel være en frist for å komme i gang med opplæring i samfunnskunnskap.
8. Minstekrav til innhold i programmet stiller vi oss bak. Vi tror også at standardiserte moduler kan være med å oppfylle lovens formål.
9. Innføring av kompetansekrav til lærere stiller vi oss også bak. Godkjent lærerutdanning er et minimum. Norsk for minoritetsspråklige kan være et litt mer langsiktig mål som det jobbes mot. Innvandrertjenesten, Oppdal Kommune