Kontaktutvalet for innvandrarar og flyktningar i Stord kommune

Kontaktutvalet for innvandrar og flyktningar i Stord kommune har følgjande uttale:

Endring frå introduksjonsloven til integreringsloven høyres bra ut, men alt for mange

endringar og detaljer gjør at integreringsprosessen og språklæring blir krevjande, komplisert

og vanskelig for mange. Det handler om menneske og det sosiale fungering, ikke bare tall

og statistikk. Det er viktig å stille krav men samtidig styrke rettighetene til deltakerne, sørge

for at de høyrer til i samfunnet. Stress og press skaper uro og hindrer framgang.

Endring av innretningen på opplæringen fra gjennomførte timer til et krav om å nå et

minimumsnivå i norsk er urimelig fordi ikke alle klarer det likt, ofte på grunn av bakgrunn og

at bagasje folk bærer på ryggen varierer veldig. Same gjelder å heve kravet til kunnskaper i

norsk muntlig fra nivå A2 til B1 for rett til statsborgerskap.

Dersom kommunen gir andre i oppdrag å utføre kommunens oppgaver etter loven, er det

viktig å presisere hvem disse andre er og føre tilsyn. Å regulere kommunens og

fylkeskommunens ansvar skal komme alle til gode. Å innføre differensiert programtid for

ulike grupper er bra, men kan gå begge veier, for lite tid gir ofte mye press.

Det er kjempeviktig å innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk. Lærernes

kompetanse har stor betydning og er assosiert med bedre resultater hos deltakerne målt i

beståtte norskprøver. Språklæringsprosess starter med at språklæreren har den nødvendig

kompetansen i norsk som andrespråk. Språk er viktig, men like viktig er den trygge og sosiale

ramme undervisningen finner seg i.

Det blir omvendt og unødvendig å redusere antall prøvesteder.

Tidlig kvalifisering som skjer før bosetting i en kommune, og at asylsøkere i mottak har plikt

til å delta i norskopplæring er kjempe positivt. Det er naturlig og effektivt at vertskommuner

har ansvar og plikt for å sørge for slik opplæring. Men kommunen må få tilført økonomi for

slike oppgaver. Same gjelder for kompetansekartlegging før bosetting, for personer som bor

på mottak og for overføringsflyktninger. Her er det viktig å ta med at integreringsprosessen

for disse allerede starter i vertskommunen, og de ikke bare lærer språk, men blir også kjent

med samfunnet og bygger opp et trygt sosialnettverk rundt seg. Derfor bør det bli lovfestet

at vertskommunen er prioritert ved bosettingsprosess, etter ønske fra flyktninger.

Kommunen har introduksjonsprogram tilbud for en begrenset gruppe, men det er andre

grupper som kan nyttiggjøre seg av introduksjonsprogrammet, og det burde åpnes for at

disse andre grupper av innvandrere også kan tilbys introduksjonsprogram, men kommunen

må få tilført midler og ressurser til det. Her skal dette komme til gode for heile samfunnet

både med språklæring, integrering, og klart sysselsetting.

Det er et mål at kvalifiseringen skal starte tidlig. Samtidig foreslås det flere oppgaver som

må være gjennomført før oppstart av programmet. Så fristen for oppstart av programmet

bør være kortere enn tre måneder, så lenge det er mulig å få alt dette klargjort innen fristen.

Er det ikke, bør fristen utvides til tre nye måneder. Her er det viktig å ha kort ventetid på

oppstarten, men samtidig bruke tid på å få en ryddig og god føroppstart prosess for at

deltakerne skal både oppnå sluttmål, trives og virkelig bli integrert i samfunnet.

Det bør innføres et krav om at kommunens tilbud etter loven skal være forsvarlig og gis

innen fristene som fremgår av loven. Kriterier som eventuelt skal ligge til grunn for

Fylkesmannens tilsyn av om kommunens tilbud etter loven er forsvarlig er: samsvar mellom

kompetansekartlegging, kvalifisering og tilbud/programmet, at lærerne har norsk som

andrespråk kompetansekrav, sluttmåloppnåing, språk og samfunnskunnskap ferdigheter, og

ikke minst arbeidsmuligheter.

I dag gis det fritak frå opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom vedkommande har

gjennomført opplæring i henholdsvis norsk eller samisk eller samfunnsfag i henhold til

læreplaner for faget i grunnskolen, og kor det er satt standpunktkarakter i faget. Personer

som har fritak frå opplæring, er også fritatt frå plikten til å avlegje avsluttande prøve. Å endre

reglene for fritak, slik at det stilles krav om at den enkelte må dokumentere et høgare

karakternivå i faga enn i dag, bør bli vurdert etter behov. Det er viktig å ha balanse mellom

de som ikkje bruker fritak reglene og de som treng det.

Det er viktig å vidareføre dagens ordning med opplæring i samfunnskunnskap. For å sikre at

deltakar tidlig får kunnskap om det norske samfunnet.