Dato: 14.11.2019 Svartype: Med merknad Hvilke konsekvenser ser ledernettverket av voksenopplæringer i Oppland at regjeringens foreslåtte endringer av introloven vil medføre? 1) Vi mener det er positivt med en revisjon av loven. Introprogrammet ble innført 2004, mye er endret siden da, og vi har fått ny kunnskap. 2) Det åpnes for lengre kvalifiseringsløp. Det er et riktig og viktig steg, fordi de fleste flyktninger trenger mye mer enn 2 år på å kvalifisere seg til det norske samfunnet. Vi trenger ordninger som sikrer deres livsopphold i perioden. Forlenges introstønaden, så må tilskuddet til kommunene økes. Ordningen er underfinansiert i dag. 3) Mer standardisert introduksjonsprogram. Her er VI skeptisk. Innvandrere er ulike, og har forskjellige behov. Fafo peker på at stor variasjon i måloppnåelsen mellom kommune beror på lærernes kompetanse (jf funnet om viktigheten av at lærerne har norsk 2) og lokale forhold som næringsliv/arbeidsplasser. Vi mener at viktigere en «obligatorisk innhold» er individuell tilpasning og skreddersøm. 4) Å gå fra timetelling til nivå-krav er en god ide. Men vi må ikke straffe analfabeter som ikke greier mål-kravene (skriftlig) økonomisk, eller ved å miste sivile rettigheter. De med høy utdannelse fullfører og består prøvene på færrest timer. De uten utdannelse bruker flest timer og har høyest strykprosent på prøvene. Det betyr ikke at de ikke jobber, eller ikke vil bestå. Det viser at de har dårligere forutsetninger for å greie kravene. 5) Obligatoriske moduler – hvorfor lovfeste dette? Regjeringen viser mistillit til at kommunene ved å si at vi ikke vet hva vi driver med! Modulene bør være vide/åpne, og romme muligheter for lokal variasjon og individuell tilpasning. Til kravet om familiekurs ol. Her bør kommunen kunne bruke opplegg/program som de allerede har. ICDP krever sertifiserte kursledere, og det er dyrt! 6) Kurset i «norsk kultur og verdier» (opprinnelig for asylsøkere) er veldig likt opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap (er laget etter malen for 50 t samfunnskunnskap). Verdi-faget treffer nå få asylsøkere, og det er underfinansiert. Temaer som norske verdier, likestilling og demokrati inngår allerede i samfunnskunnskapen. 7) Modulbasert grunnskole – fvo. Dette er ny ordning som prøves ut til 2020. Den må ses i nær sammenheng med introprogrammet for spor 1 og 2. Hvis ALLE flyktninger som trenger mer kvalifisering, skal inn i modulbasert grunnskole på 1- til 4 moduler, med 5 fag, vil det snu opp ned på hele norskopplæringen. Alle spor 1- og 2-deltakere de vil få flere timer, lengre dager, det vil bli dyrere! Men de vil få kompetansebevis når de slutter, et dokument som faktisk betyr noe. Samfunnsøkonomisk vil det bety et LØFT for gruppen lavt utdannede, og det vil trolig medføre at de stiller sterkere i konkurranse om jobber som i dag arbeidsinnvandrere har? (baltere, polakker). Grunnskole er en heldags-jobb, inkludert lekser. Det er ikke plass til mye annet innhold i et slikt løp (kurs, praksis ol) 8) VI deler ikke regjeringens tro på økt lovregulering. Vårt område er gjennomregulert. Vi bruker altfor mye tid på å telle timer, fatte vedtak og skrive maler. Vi ønsker å bruke mer tid på drift og resultater og mindre på styring og kontroll. Vår viktigste innvending er likevel at vi skal gjør MER av alt som virker, men det følger ingen friske midler med. Norskopplæringen er underfinansiert slik den er i dag, og kommunene bruker kun en liten andel av integreringstilskuddet til kvalifisering (jf IMDIs tjenesteanalyser fra prosjektkommunene). VI er sterkt bekymret for forslaget om å slå sammen per capita- og integreringstilskuddet. Da risikerer vi at kommunene bruker mer av de fri midlene til andre oppgaver enn integrering. VI forslå at en DEL av integreringsmidlene øremerkes til kvalifiseringsarbeidet. Det er nødvendig for å oppnå resultater. KONKLUSJON Vår hovedbekymring er knyttet til at alle små og mellomstore kommuner nå bygger ned voksenopplæringen og sier opp kompetente ansatte på grunn av trang kommuneøkonomi. Dette skjer samtidig som vi opplever en stor nedgang inntekter pga. elevsvikt (fra 50 – 70 % reduksjon mange steder). Samtidig som vi har nedgangstider, opplever vi økede krav til kvalitet og utvikling. Det er to motsetninger som vanskelig kan forenes. Vi etterlyser dessuten gode incentiver. Hvorfor forsvant resultattilskuddet? Kommuner som lykkes, burde premieres. Arbeidsgivere som våger å ansette en flyktning, burde kompenseres for opplæringsjobben, slik at flere tar på seg det viktige samfunnsoppdraget det er å integrere innvandrere i arbeidslivet. Bare gjennom godt samarbeid kan vi lykkes med å få flere innvandrere ut i arbeidslivet. På vegne av ledernettverket av voksenopplæringer i Oppland (V. Toten, Ø.Toten, Gjøvik, Lillehammer, S. Land og Gran og Lunner voksenopplæring) Signe Vibeche Holte Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
