Dato: 14.11.2019 Svartype: Med merknad Lier kommunes høringssvar til ny integreringslov og endring i statsborgerloven Lier kommune mener at intensjonene i regjeringens integreringspolitikk som kommer til uttrykk i forslaget til ny integreringslov, er god: rask oppstart av kvalifisering, tidlig kompetansekartlegging og karriereveiledning, flest mulig skal oppnå formell kompetanse i løpet av programmet, og kvalifikasjonene skal fylle gapet mellom kompetansen deltakerne har med seg og det som kreves i det norske arbeidsmarkedet. Kommunen mener det er bra at det skal legges vekt på oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet. Vi opplever likevel at virkemidlene ikke alltid står i forhold til målene, og stiller spørsmål ved realismen i gjennomføringen. Det skal gjøres mer og oppnås mer på mindre tid, og det stilles større krav til både deltakere og kommunen uten at det følger med konkrete tiltak eller økte midler. Lier kommune har tilbakemelding på lovforslaget på disse punktene: Norskopplæring, varighet, krav til norsknivå og fritak fra norskprøve Introduksjonsprogrammets oppstart, lengde og innhold Mulighet for å oppnå formell kompetanse i introduksjonsprogram Fylkeskommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Opplæring og prøve i samfunnskunnskap Utdanningskrav for lærere og gjennomføring av norskprøver Økt krav til norskkunnskaper ved statsborgerskap Norskopplæring, krav til norsknivå og fritak fra norskprøve I høringsnotatet foreslås det at rett og plikt til norskopplæring differensieres ut fra deltakernes utdanningsnivå fra hjemlandet. Lier kommune mener dette er en altfor snever kategorisering for å forutsi hvor mye tid en deltaker trenger på å lære seg norsk på ønsket nivå. Individets kapasitet til læring avhenger av mye mer enn utdanningsnivå fra hjemlandet. Erfaringene viser at faktorer som deltakers alder, avstand mellom deltakers morsmål og norsk, om deltaker har lært et fremmedspråk i skole tidligere og hvordan skolesystemet i deltakerens hjemland er, har betydning for hvor raskt den enkelte tilegner seg norsk. Mange deltakere kommer fra land med rene puggeskoler og har aldri lært å ta ansvar for egen læring. Overgangen til det norske skolesystemet blir da svært stor, og deltakeren vil ha liten hjelp i utdanningen vedkommende har med seg. Lier kommune mener derfor at dersom målene om høyere kompetanse skal nås, må lengden på opplæringen settes ut fra den enkelte deltakerens forutsetninger. Ytre ramme for norskopplæring I høringsnotatet foreslås det at deltakere med minimum videregående skole fra hjemlandet skal få maksimalt 18 måneder norskopplæring for så å gå videre til studier eller jobb. Norske universitet og høgskoler krever nivå B2 eller C1 for opptak til studier. For å oppnå graden B2 på norskprøve kreves det at språket har «modnet» hos deltakeren. Det skal mye mer enn pugging til for å oppnå dette. Svært få vil kunne klare dette på 18 måneder. Vi mener departementet undervurderer hvor krevende det er å lære seg norsk på et nivå som studier og arbeidsliv krever. De nye reglene vil dermed sette en stopper for videre studier for mange deltakere. Lier kommune mener denne begrensningen i tid bør fjernes. Med dagens regler kan det gis behovsprøvd norskopplæring innenfor en ramme på 5 år. I høringsnotatet foreslås det at rammen skal senkes til 3 år. I dag vil majoriteten av deltakerne avslutte sin norskopplæring innen det er gått 3 år, men i høringsnotatet forslås det at sluttnivået for deltakerne skal økes. Dette står ikke i samsvar med en reduksjonen i den tiden deltakerne har til rådighet for å oppnå ønsket nivå i norsk. Det skal altså oppnås høyere resultat på kortere tid. Lier kommune mener at dersom det er nivå og ikke antall timer som skal gi rammer for opplæringen, må begrensningen på 3 år fjernes. Norsknivå for analfabeter I Lier øker andelen deltakere på Spor 1; analfabeter og deltakere med liten skolegang fra hjemlandet. Brukergruppen vi mottar, har stadig dårligere utgangspunkt for å lære norsk. Vi forventer også en økning i denne gruppen fremover med mottak av flere kvoteflyktninger fra land og områder der skolegang ofte er sporadisk eller fraværende. Vi har deltakere som aldri har holdt i en blyant før. De fleste som starter som analfabeter, også på eget språk, bruker i dag fem år på norskopplæring, og selv da er ofte sluttnivået godt under de generelle målene. Lier kommune mener kravet til norskkompetanse må senkes for de gruppene som har dårligst utgangspunkt for å lære seg norsk. Fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver Det er foreslått å endre reglene for fritak fra norskprøve for deltakere med grunnskolevitnemål og stille krav om karakter. Lier kommune mener at dersom dette skal gjennomføres, bør det stilles krav om karakteren 2, slik at det gjelder det samme som for videregående nivå. Å gjennomføre opplæring i norsk etter opplæringsloven på grunnskolenivå er allerede svært krevende. Får man karakteren 2 betyr det som regel at man har tilegnet seg store mengder kunnskap. Introduksjonsprogrammets oppstart, lengde og innhold Frist for oppstart i introduksjonsprogram Lier kommune mener fristen på tre måneder for oppstart i introduksjonsprogram bør opprettholdes. Mange flyktninger trenger litt tid til å og få på plass helt grunnleggende ting i sitt nye liv før de er mottagelige for læring. De nye kravene om at det skal gjennomføres kompetansekartlegging og karriereveiledning før det gis vedtak om introduksjonsprogram, vil også kreve at det brukes noe tid. Lier kommune mener det er viktig med kvalitet i dette arbeidet slik at det blir et godt grunnlag for den enkeltes individuelle plan. Målet er uansett at den enkelte skal starte så raskt som mulig i introduksjonsprogram. Vi mener derfor fristen for oppstart fortsatt bør være tre måneder. Introduksjonsprogrammets lengde Også når det gjelder lengden på introduksjonsprogrammet mener Lier kommune at det legges for stor vekt i høringsnotatet på deltakernes skolebakgrunn. Det er foreslått en øvre grense på 6 måneder for deltagere med gjennomført videregående skole fra hjemlandet. Argumentet er at disse deltakerne vil kunne nyttiggjøre seg ordinære tilbud og støtteordninger. Det er ikke et krav at den videregående utdanningen skal være på nivå med norsk videregående utdanning. Lier kommune mener at departementets forventninger til rask progresjon for denne gruppen er urealistisk for de aller fleste, og mener at kravet vil hindre deltakere i å oppnå et ellers realiserbart mål om utdanning eller arbeid. Lier kommune mener at det må være individuelle hensyn som avgjør lengden på den enkeltes introduksjonsprogram, ikke utdanningsbakgrunn alene. For deltakere med arbeid som mål, er det ikke foreslått endringer i maksimal lengde på introduksjonsprogrammet. Her er det to år som i dag. For deltakere med videregående skole som mål, er det foreslått en maksimal lengde på tre år, med mulighet til å utvide til fire år dersom det bidrar til å nå deltakerens mål. Dette innebærer en økning på ett år sammenlignet med dagens regler. Lier kommune mener dette er bra, siden mange voksne i dag trenger formell kvalifisering for å få jobb, men har vanskeligheter med å finansiere livsopphold for seg selv og familien under utdanningen. I høringsnotatet fremholdes det at kommunene ikke skal kompenseres for økt lengde på introduksjonsprogram for deltakere med videregående skole som mål. Det menes at dette vil oppveies av at mange deltakere skal gå gjennom programmet på kortere tid. Lier kommune har svært får introduksjonsdeltakere på spor 3, men veldig mange som ønsker videregående utdanning. Med det nye forslaget vil ikke bare spor 3-ere, men alle som har videregående skole fra hjemlandet, få kortet ned sitt program, uavhengig av hvilket individuelt behov de har for opplæring. Å korte ned opplærings- og programtiden for noen for å finansiere lengre opplæring for andre, mener vi bryter med grunnleggende prinsipper. Lier kommune mener opplærings- og programtiden må tilpasses den enkelte deltakers behov og at kommunen må bli kompensert for de eventuelle merutgiftene dette vil medføre. Rett og plikt til introduksjonsprogram Høringsnotatet foreslår at det er alder på tidspunktet for innvilget oppholdstillatelse som avgjør om man får introduksjonsprogram og/eller har rett og plikt til norskopplæring. Lier kommune mener dette er et godt forslag. Innhold i introduksjonsprogram Lier kommune mener det er bra at livsmestring er kommet inn som et av minimumskravene til innhold i introduksjonsprogrammet. Dette er allerede en del av programmet for mange deltakere i Lier. Kommunen mener også det er bra at foreldreveiledning skal være obligatorisk for foreldre. Kommunen ser også frem til en større grad av standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet. Vi tror likevel ikke dette vil ha den innvirkningen departementet ser ut til å forvente: at dette vil være det som gjør at kommunen oppnår bedre resultater. Kommunen mener det er bra at det legges opp til at arbeidsrettede elementer skal gjennomføres i eller i nær tilknytning til arbeidslivet. Kommunen tilbyr språk- og arbeidspraksis i dag, men ser en stor utfordring i at det ikke finnes ordninger for å kompensere arbeidsgivere og mentorer for den tiden de bruker på praksiskandidatene. Kommunen har dermed ingen mulighet til å stille krav til mentors oppfølging av deltakeren på praksisplassen. Mentorordningen fra NAV kan bare brukes til deltakere som snart er klare for arbeidslivet, og er ikke aktuell for språkpraksis. For deltakere med lavt norsknivå og lite eller ingen formell utdanning kan praksis bidra til bedre språkutvikling, men det kreves mye av mentor på arbeidsplassen for at deltakeren skal få utbytte av praksisen. I dag fungerer dette svært varierende og er helt opp til arbeidsgivers og mentors godvilje og engasjement. Lier kommune mener det bør innføres en kompensasjonsordning for den tiden arbeidsplasser bruker på å veilede og støtte språkpraksiskandidater på samme måte som det gis kompensasjon for andre typer praksisplasser. Introduksjonsstønad Lier kommune mener det er riktig at deltakere under 25 år som bor sammen med foreldrene, skal få en reduksjon i stønad og motta 1/3 introduksjonsstønad. Dette vil stille disse unge likere med norsk unge. Vi mener imidlertid at å fortsette dagens ordning med å gi 2/3 støtte til aleneboende deltakere under 25 år er urimelig. Særlig i kommuner som Lier der leiepris på bolig er svært høy, kommer disse unge flyktningene svært dårlig ut. Aleneboende under 25 år har samme utgifter som alle andre, og ingen familie til å hjelpe seg. Mulighet for å oppnå formell kompetanse i introduksjonsprogram Lier kommune mener at intensjonen om at flest mulig skal oppnå formell kompetanse i løpet av sin programtid, er bra. Dette vil i stor grad berøre fylkeskommunen som har ansvar både for studiespesialisering og fagutdanninger. Vi forutsetter at fylkeskommunen både kapasitetsmessig og økonomisk settes i stand til å ivareta dette ansvaret. Videregående utdanning for alle under 25 år Lier kommune mener også det er bra at det legges opp til at alle under 25 år skal ha videregående skole som mål, men stiller seg undrende til at høringsutkastet fremholder at de fleste deltakere under 25 år trolig vil klare å fullføre videregående skole i løpet av programtiden på 3 evt. 4 år. Det vil innebære at de skal gjennomføre utdanningen på samme tid som norske skoleelever, og samtidig skal de lære et nytt språk helt fra grunnen av og motta all undervisning på dette nye språket. Lier kommune ser dette som urealistisk dersom kvaliteten både på norskopplæringen og den videregående opplæringen skal bli god. Videregående utdanning for voksne Det vil også være urealistisk for en voksen fremmedspråklig å gjennomføre videregående opplæring på normert tid for norske ungdommer samtidig som vedkommende skal lære seg norsk. Det er derfor svært usannsynlig at kommunen vil få reduserte utgifter til introduksjonsstønad på grunn av at deltakere i løpet av introduksjonsprogrammet vil nå et nivå der de mottar lærlingelønn. Lier kommune mener det må legges vekt på dette ved beregning av integreringstilskuddet. Videregående som fulltidsprogram Det er krevende å ta videregående utdanning i voksen alder på et språk som ikke er ens morsmål. En må forvente at voksne deltakere vil ha behov for å bruke mye tid, både på ettermiddager og i skolens høst-, vinter- og sommerferier til å jobbe med skolearbeidet. Lier kommune mener dette vil være mer nyttig for deltakerne enn å delta i øvrig opplegg i skolens ferier. Vi mener derfor at deltakere både over og under 25 år som har videregående skole som hoveddel av sitt program, oppfyller fulltidskravet uten å måtte delta i andre aktiviteter i skolens ferier. Fylkeskommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Ungdom 16-18 år Lier kommune mener det er en god idé at ungdom i aldersgruppen 16-18 år får sin norskopplæring i videregående skole sammen med jevnaldrende. Høringsnotatet legger opp til at de som ennå ikke har fått plass i videregående skole, skal bli ivaretatt i kommunen. Det er naturlig at tilskuddet til norskopplæring går til fylkeskommunen når deltageren starter der, men svært viktig at kommunen får dekket sine kostnader ved opplæringen dersom oppstart i videregående skole blir senere enn ankomst til kommunen. Dette vil være tilfelle for svært mange deltakere siden inntaket til videregående skole er mindre fleksibelt enn inntak i kommunens voksenopplæring. Lier kommune forutsetter at kommunene blir kompensert for dette. Unge under 25 år og voksne Det samme gjelder for unge under 25 år som går fulltid i videregående skole, og voksne som skal få videregående opplæring i sitt introduksjonsprogram. I høringsnotatet foreslås det at fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for disse, og at norsktilskuddet for disse personene tilfaller fylkeskommunen. Lier kommune mener dette kan være en god løsning for mange, og forutsetter at det stilles flere plasser til rådighet i videregående opplæring både for gruppen under og over 25 år enn det det er i dag. Kommunen forutsetter også at kommunen blir kompensert for den opplæringen kommunen må yte til disse deltakerne fra bosetting og frem til oppstart i videregående utdanning. Opplæring og prøve i samfunnskunnskap Å sette en frist på seks måneder for opplæring og prøve i samfunnskunnskap kan tilsynelatende høres ut som en god idé, men vil i praksis kunne være nærmest umulig å gjennomføre, og særlig om intensjonen om mulighet for refleksjon i opplæringen skal være til stede. Opplæring og prøve skal gjennomføres på morsmål, nettopp for å sikre mulighet for refleksjon. Lier kommune har f. eks per i dag flyktninger som kun snakker sitt morsmål og der nærmeste tolk på dette språket befinner seg i Canada. Mulighet for å skaffe en samfunnskunnskapslærer som behersker et slikt språk, vil være så godt som umulig innen seks måneder fra oppstart i program. Selv på språk som ikke er fullt så uvanlige, vil det være hensiktsmessig å samle opp deltakere for å få en større gruppe slik at de kan få mulighet til å reflekter sammen slik opplegget for samfunnskunnskap legger opp til. Lier kommune samarbeider i dag med andre kommuner om gjennomføringen av samfunnskunnskapsundervisning, og undervisningen legges til skolens ferier for å unngå at deltakere går glipp av progresjonsundervisning i norsk. De 50 timene fordeles på 2 x 1 uke, f.eks. høstferie og vinterferie, eller vinterferie og sommerferie. Denne måten å samle undervisningen i bolker på er også mest hensiktsmessig for å hente inn lærekrefter. Noen ganger må disse hentes langt borte fra. Lier kommune mener derfor det ikke bør settes en frist på seks måneder for å gjennomføre opplæring og prøve i samfunnskunnskap. Utdanningskrav for lærere og gjennomføring av norskprøver Det foreslås at alle lærere som skal undervise i norsk skal ha minimum 30 vekttall i norsk som andrespråk. Lier kommune mener dette er et godt forslag. Departementet foreslår også å redusere antall prøvesteder for norskprøve. Lier kommune mener at ansvar for gjennomføring av norskprøver har betydning for utvikling av lærerne kompetanse, og mener det fortsatt bør være kommunens ansvar. Norskkrav ved statsborgerskap Det foreslås å øke kravene til norskkunnskaper for å få statsborgerskap fra A2 til B1. Dette vil innebære at mange, særlig godt voksne med liten utdanningsbakgrunn og dårlige forutsetninger for å lære norsk, aldri vil kunne oppnå statsborgerskap. Lier kommune er enig i at det bør stilles krav om norskkunnskaper og kunnskaper om det norske samfunnet for å få statsborgerskap, men mener nivå A2 vil være tilstrekkelig. Konsekvensen ved å høyne nivået vil være opplevd utenforskap og dårlig integrering for de som ikke klarer kravene. Denne negative konsekvensen mener vi er større enn det som kan oppleves som positivt ved å kreve et høyere norsknivå. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
