Minotenk støtter ikke forslaget om å endre språkkravet i statsborgerloven fra A2 til B1 i norsk muntlig. Et slikt krav bør ikke innføres før vi evt. har en god nok kartlegging, oppfølging og ikke minst tilpasset språkopplæring. Hva gjelder unntakene fra kravet (jf. punkt E og F), så ønsker vi å stille spørsmål til hvordan denne vurderingen blir gjennomført og hvilken kompetanse som besittes av den/de som foretar denne vurderingen (hva gjelder helsemessige årsaker og personlige utfordringer). Dagens regelverk og krav til A2 i høringsnotatet referer til følgende begrunnelse for at enkelte ikke når opp til gjeldende krav:
«Dette kan skyldes høy alder og at vedkommende kom for sent i gang med opplæring i språk, eller at vedkommende har mer generelle lærevansker. Dette kan igjen være knyttet til kognitive utfordringer grunnet nevrologiske lidelser eller skyldes traumer, depresjoner, angst, posttraumatisk stress syndrom eller andre psykiske lidelser» (s. 149).
I tillegg må også synsproblemer, nedsatt funksjonsevne etc. på et tidlig stadium bli kartlagt og fulgt opp deretter. Vi etterspør derfor økt krysskompetanse (om språklæring og kognitive evner) hos den/de som skal foreta denne vurdering, samt at det påses å bli fulgt opp nasjonalt og likhet for alle uavhengig av bosted. Gjennom Levekårsundersøkelsen blant innvandrere2016 , vet vi at psykiske helseplager er langt høyrere blant innvandrere fra enkelte landgrupper enn i befolkningen forøvrig. Årsakene kan skyldes krigstraumer eller hendelser i forbindelse med migrasjonen, samtidig må vi ikke se oss blindt på dette ettersom også innvandrere fra f.eks. Polen (både kvinner og menn) rapporterer psykiske helseplager dobbelt så ofte som befolkningen forøvrig.
Enkelte kognitive svekkelser er også konsekvenser av traumer, disse kan være midlertidige eller permanente. Tidlig avdekking av denne type traumatiske skader kan gi høyere sjanser for rehabilitering eller tilrettelegging. Kompetansekartlegging i mottak vil heller ikke nødvendigvis være representativt dersom vedkommende fortsatt befinner seg i "fight or flight mode" slik som situasjonen er for svært mange, spesielt av de særlig sårbare gruppene med LHBTIQ bakgrunn.
Dersom ikke loven sikrer høy kompetanse hos dem som skal avdekke hvem som skal unntas fra de nye kravene uavhengig bosted, vil loven i praksis kunne ha diskriminerende effekt.
Vi etterspør også hvor god informasjonen rundt selve prosessen er kommunisert utad, og mulige forbedringer på dette området.
«Dette kan skyldes høy alder og at vedkommende kom for sent i gang med opplæring i språk, eller at vedkommende har mer generelle lærevansker. Dette kan igjen være knyttet til kognitive utfordringer grunnet nevrologiske lidelser eller skyldes traumer, depresjoner, angst, posttraumatisk stress syndrom eller andre psykiske lidelser» (s. 149).
I tillegg må også synsproblemer, nedsatt funksjonsevne etc. på et tidlig stadium bli kartlagt og fulgt opp deretter. Vi etterspør derfor økt krysskompetanse (om språklæring og kognitive evner) hos den/de som skal foreta denne vurdering, samt at det påses å bli fulgt opp nasjonalt og likhet for alle uavhengig av bosted. Gjennom Levekårsundersøkelsen blant innvandrere2016 , vet vi at psykiske helseplager er langt høyrere blant innvandrere fra enkelte landgrupper enn i befolkningen forøvrig. Årsakene kan skyldes krigstraumer eller hendelser i forbindelse med migrasjonen, samtidig må vi ikke se oss blindt på dette ettersom også innvandrere fra f.eks. Polen (både kvinner og menn) rapporterer psykiske helseplager dobbelt så ofte som befolkningen forøvrig.
Enkelte kognitive svekkelser er også konsekvenser av traumer, disse kan være midlertidige eller permanente. Tidlig avdekking av denne type traumatiske skader kan gi høyere sjanser for rehabilitering eller tilrettelegging. Kompetansekartlegging i mottak vil heller ikke nødvendigvis være representativt dersom vedkommende fortsatt befinner seg i "fight or flight mode" slik som situasjonen er for svært mange, spesielt av de særlig sårbare gruppene med LHBTIQ bakgrunn.
Dersom ikke loven sikrer høy kompetanse hos dem som skal avdekke hvem som skal unntas fra de nye kravene uavhengig bosted, vil loven i praksis kunne ha diskriminerende effekt.
Vi etterspør også hvor god informasjonen rundt selve prosessen er kommunisert utad, og mulige forbedringer på dette området.