Høring Forskrift om regionale kulturfond frist 17.03.2025
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk) er landets største kvenske interesseorganisasjon med om lag 1800 medlemmer og 17 lokallag spredt over hele landet. Vi jobber for kvenske interesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, og opplever stor pågang og interesse. Vår innsats er rettet spesielt inn mot å sikre at kvensk språk og kultur skal overleve og få sin rettmessige plass i samfunnet.
Kvenene er et opprinnelig folk i Norge og på Nordkalotten. Vi er en stor folkegruppe som har vært bofast i landet siden 1500-tallet. I løpet av 17- og 1800-tallet ble befolkningen i nordnorske bygder mangedoblet på grunn av folkeforflytninger fra Bottenviken, nordover Tornedalen og ut til Ishavskysten.
I dag bor kvener over hele landet. Met olema täälä , vi er her, men våre fortellinger og kulturelle uttrykk er systematisk tiet ned gjennom mer enn 150 år. Fortsatt er det stor kunnskapsmangel hos landets forvaltning og i ulike fagmiljø kunnskap. Ruija og det kvenske. er en viktig del av Norges fortelling. Det er et alvorlig demokratisk problem at dette er så lite kjent. Norsk institutt for menneskerettigheter avdekket i 2022 at 90% av de spurte ikke kunne huske å ha lært noe om kvener i løpet av skoletida.
Fornorskningspolitikkens skadevirkninger er grundig dokumentert av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og av Kontroll- og konstitusjonskomiteens redegjørelse og rapport som ble lagt fram for Stortinget i november 2024.
Kvener og skogfinner ble ekstra hard rammet av fornorskningen, og fortsatt mangler opprettende tiltak for disse gruppene.
Norske kveners forbund har en stor andel musikere og kunstnere som medlemmer. Vårt forbund ser kunstneriske og kulturelle uttrykk som viktige redskap for demokratiarbeid.
To – tre generasjoner tilbake var det vanlig at folk i nord behersket tre språk: kvensk, samisk og norsk. Det opprinnelige språkmangfoldet i nord sier mye om en århundrelang sameksistens.
Det er viktig å merke seg at urfolk og nasjonale minoriteter i det vesentlige har samme rettigheter når det kommer til spørsmål om kultur. Samer og kvener lever side om side, og begge grupper er beskyttet av SP 27. Vi mener at et større fokus på likeverd og balanse mellom landets opprinnelige folkegrupper vil tjene alle.
Fornorskningspolitikkens hensikt var å utrydde språk og identitet. Store statlige investeringer bidro til å undertrykke kvenske stemmer, historiske fakta ble tiet ned.
Mange familier og enkeltpersoner er nå i ferd med å oppdage at de både er kvener og samer, samtidig som de også er norske. Tida er kommet for å investere i et godt, balansert forhold mellom våre nabofolk.
Skoleverket har, sammen med utdanningssystemene, museer, biblioteker, kunstneriske institusjoner, kirken, NRK og landets kulturskoler, unnlatt å formidle kvensk historie, musikk og kulturtradisjoner.
Kvenene er ofte usynlige i samfunnslivet, og mange kvener har sjelden eller aldri hørt sitt morsmål bli brukt i det offentlige rom, verken i egen kommune eller i riksmedia. Kvenske barn har ikke et barneTV-tilbud som bekrefter deres kulturelle verdi og egenart. NRK har så langt ikke produsert kvenske ungdomsprogram. Norske aviser har meget lav dekning av kvenske saker. Så langt vi vet har kvener aldri blitt synliggjort i NRK sin «mangfoldsbukett», dette til tross for at vi utgjør en betydelig del av befolkningen og har mange hundre års tilhørighet i landet.
Ystävällisin tervheisin – vennlig hilsen
Kristin Mellem, johtaja – leder
Kvenene er et opprinnelig folk i Norge og på Nordkalotten. Vi er en stor folkegruppe som har vært bofast i landet siden 1500-tallet. I løpet av 17- og 1800-tallet ble befolkningen i nordnorske bygder mangedoblet på grunn av folkeforflytninger fra Bottenviken, nordover Tornedalen og ut til Ishavskysten.
I dag bor kvener over hele landet. Met olema täälä , vi er her, men våre fortellinger og kulturelle uttrykk er systematisk tiet ned gjennom mer enn 150 år. Fortsatt er det stor kunnskapsmangel hos landets forvaltning og i ulike fagmiljø kunnskap. Ruija og det kvenske. er en viktig del av Norges fortelling. Det er et alvorlig demokratisk problem at dette er så lite kjent. Norsk institutt for menneskerettigheter avdekket i 2022 at 90% av de spurte ikke kunne huske å ha lært noe om kvener i løpet av skoletida.
Fornorskningspolitikkens skadevirkninger er grundig dokumentert av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og av Kontroll- og konstitusjonskomiteens redegjørelse og rapport som ble lagt fram for Stortinget i november 2024.
Kvener og skogfinner ble ekstra hard rammet av fornorskningen, og fortsatt mangler opprettende tiltak for disse gruppene.
Norske kveners forbund har en stor andel musikere og kunstnere som medlemmer. Vårt forbund ser kunstneriske og kulturelle uttrykk som viktige redskap for demokratiarbeid.
To – tre generasjoner tilbake var det vanlig at folk i nord behersket tre språk: kvensk, samisk og norsk. Det opprinnelige språkmangfoldet i nord sier mye om en århundrelang sameksistens.
Det er viktig å merke seg at urfolk og nasjonale minoriteter i det vesentlige har samme rettigheter når det kommer til spørsmål om kultur. Samer og kvener lever side om side, og begge grupper er beskyttet av SP 27. Vi mener at et større fokus på likeverd og balanse mellom landets opprinnelige folkegrupper vil tjene alle.
Fornorskningspolitikkens hensikt var å utrydde språk og identitet. Store statlige investeringer bidro til å undertrykke kvenske stemmer, historiske fakta ble tiet ned.
Mange familier og enkeltpersoner er nå i ferd med å oppdage at de både er kvener og samer, samtidig som de også er norske. Tida er kommet for å investere i et godt, balansert forhold mellom våre nabofolk.
Skoleverket har, sammen med utdanningssystemene, museer, biblioteker, kunstneriske institusjoner, kirken, NRK og landets kulturskoler, unnlatt å formidle kvensk historie, musikk og kulturtradisjoner.
Kvenene er ofte usynlige i samfunnslivet, og mange kvener har sjelden eller aldri hørt sitt morsmål bli brukt i det offentlige rom, verken i egen kommune eller i riksmedia. Kvenske barn har ikke et barneTV-tilbud som bekrefter deres kulturelle verdi og egenart. NRK har så langt ikke produsert kvenske ungdomsprogram. Norske aviser har meget lav dekning av kvenske saker. Så langt vi vet har kvener aldri blitt synliggjort i NRK sin «mangfoldsbukett», dette til tross for at vi utgjør en betydelig del av befolkningen og har mange hundre års tilhørighet i landet.
Ystävällisin tervheisin – vennlig hilsen
Kristin Mellem, johtaja – leder