NHO Service og Handel, bransjen Helse og velferd har følgende kommentarer til høringsnotatet:
Vi støtter regjeringens forslag om å utvide rettigheten til mennesker som mottar BPA, til å kunne benytte BPA etter fylte 67 år, dersom de har denne ordningen fra før.
BPA er ment å være et tilbud til mennesker med store og langvarige behov for assistanse. Denne assistansen som brukeren selv skal være arbeidsleder for, er en assistanse som sikrer at brukeren får en så normal hverdag som mulig, som sikrer et aktivt liv og som inkluderer mennesker i samfunnet.
Behovet for et aktivt liv stanser ikke når man fyller 67 år. Mange mennesker ønsker å være aktive i samfunnet og i det sosiale livet lenge etter fylte 67 år og det er urimelig at samfunnet skal sette en aldersgrense for dette. Konsekvensen blir ofte at brukerne i denne gruppen ekskluderes fra å delta i samfunnet på lik linje med andre, samtidig som andre hjelpetiltak må iverksettes. Disse kan ofte koste en kommune mer penger enn en BPA-løsning. Dagens ordning er ikke god nok fordi den alders diskriminerer brukere av BPA og avspiser dem ofte med løsninger som er mindre tilfredsstillende og mer kostbare for kommunen.
En rettighetsendring som regjeringen her foreslår, vil skape større trygghet og forutsigbarhet for brukerne av BPA ordningen og for deres nærmeste pårørende. Behovet for forutsigbarhet for egen fremtid er stor for denne gruppen og den vil ikke reduseres selv om man nærmer seg 67 år, kanskje tvert om. Videre utvikling av BPA-ordningen
Et neste skritt på veien i regjeringens arbeid med BPA, bør være å sikre en kunnskap til kommunene og bydelene i Norge som gir et mest mulig likt tilbud i hele landet. Kommunene gjør vedtak og praktiserer denne rettigheten svært ulikt, noe som gir utslag i store forskjeller mellom kommunene. Brukerne får en svært ulik behandling av sine søknader. Denne ulikheten må regjeringen møte med tiltak som sikrer større likeverdighet i behandling av søknader mellom kommuner. Høringsforslaget avgrenser rettigheten til BPA, slik at brukeren må ha fått denne retten før fylte 67 år, for å kunne beholde den etter 67 år. Det vil med rette kunne påpekes at det vil finnes brukere/pasientgrupper som får funksjonsnedsettelser etter fylte 67 år, som ikke følger av alderdom, men foreks senvirkninger av en trafikk-ulykke. Vi mener dette er en problemstilling som det bør sees nærmere på i det videre arbeidet med hele BPA-ordningen, som Regjeringen nå har satt ned et eget utvalg for å gå igjennom.
Det bør vurderes om retten til BPA etter 67 år, også kan gjelde personer som får behov for BPA også etter 67 år, men hvor denne retten avgrenses til dokumenterte funksjonsnedsettelser som ikke skyldes alderdom. Det er fullt forståelig at ordningen må ha avgrensninger knyttet til samfunnsøkonomiske hensyn, selv om BPA-ordninger, ofte også vil kunne være billigere for kommunene enn ordinær hjemme bistand.
I det videre arbeidet med å utvikle og forbedre BPA tjenesten mener vi det er viktig med en bred forankring hos brukerorganisasjoner og leverandører av BPA tjenester. På denne måten vil man sikre en mer treffsikker ordning. Det er viktig å inkludere alle typer kompetanse – både erfarings, - faglig og forskningskompetanse. Innenfor BPA er det mange private BPA leverandører som har betydelig kompetanse på området, og som kan bidra konstruktivt inn i det videre arbeidet med BPA i Norge.
NHO Service og Handel, bransjen Helse og velferd, stiller seg til disposisjon for ytterligere utdypninger av våre innspill dersom det skulle være ønskelig.
Torbjørn Furulund Direktør Helse og Velferd NHO Service og Handel
Vi støtter regjeringens forslag om å utvide rettigheten til mennesker som mottar BPA, til å kunne benytte BPA etter fylte 67 år, dersom de har denne ordningen fra før.
BPA er ment å være et tilbud til mennesker med store og langvarige behov for assistanse. Denne assistansen som brukeren selv skal være arbeidsleder for, er en assistanse som sikrer at brukeren får en så normal hverdag som mulig, som sikrer et aktivt liv og som inkluderer mennesker i samfunnet.
Behovet for et aktivt liv stanser ikke når man fyller 67 år. Mange mennesker ønsker å være aktive i samfunnet og i det sosiale livet lenge etter fylte 67 år og det er urimelig at samfunnet skal sette en aldersgrense for dette. Konsekvensen blir ofte at brukerne i denne gruppen ekskluderes fra å delta i samfunnet på lik linje med andre, samtidig som andre hjelpetiltak må iverksettes. Disse kan ofte koste en kommune mer penger enn en BPA-løsning. Dagens ordning er ikke god nok fordi den alders diskriminerer brukere av BPA og avspiser dem ofte med løsninger som er mindre tilfredsstillende og mer kostbare for kommunen.
En rettighetsendring som regjeringen her foreslår, vil skape større trygghet og forutsigbarhet for brukerne av BPA ordningen og for deres nærmeste pårørende. Behovet for forutsigbarhet for egen fremtid er stor for denne gruppen og den vil ikke reduseres selv om man nærmer seg 67 år, kanskje tvert om. Videre utvikling av BPA-ordningen
Et neste skritt på veien i regjeringens arbeid med BPA, bør være å sikre en kunnskap til kommunene og bydelene i Norge som gir et mest mulig likt tilbud i hele landet. Kommunene gjør vedtak og praktiserer denne rettigheten svært ulikt, noe som gir utslag i store forskjeller mellom kommunene. Brukerne får en svært ulik behandling av sine søknader. Denne ulikheten må regjeringen møte med tiltak som sikrer større likeverdighet i behandling av søknader mellom kommuner. Høringsforslaget avgrenser rettigheten til BPA, slik at brukeren må ha fått denne retten før fylte 67 år, for å kunne beholde den etter 67 år. Det vil med rette kunne påpekes at det vil finnes brukere/pasientgrupper som får funksjonsnedsettelser etter fylte 67 år, som ikke følger av alderdom, men foreks senvirkninger av en trafikk-ulykke. Vi mener dette er en problemstilling som det bør sees nærmere på i det videre arbeidet med hele BPA-ordningen, som Regjeringen nå har satt ned et eget utvalg for å gå igjennom.
Det bør vurderes om retten til BPA etter 67 år, også kan gjelde personer som får behov for BPA også etter 67 år, men hvor denne retten avgrenses til dokumenterte funksjonsnedsettelser som ikke skyldes alderdom. Det er fullt forståelig at ordningen må ha avgrensninger knyttet til samfunnsøkonomiske hensyn, selv om BPA-ordninger, ofte også vil kunne være billigere for kommunene enn ordinær hjemme bistand.
I det videre arbeidet med å utvikle og forbedre BPA tjenesten mener vi det er viktig med en bred forankring hos brukerorganisasjoner og leverandører av BPA tjenester. På denne måten vil man sikre en mer treffsikker ordning. Det er viktig å inkludere alle typer kompetanse – både erfarings, - faglig og forskningskompetanse. Innenfor BPA er det mange private BPA leverandører som har betydelig kompetanse på området, og som kan bidra konstruktivt inn i det videre arbeidet med BPA i Norge.
NHO Service og Handel, bransjen Helse og velferd, stiller seg til disposisjon for ytterligere utdypninger av våre innspill dersom det skulle være ønskelig.
Torbjørn Furulund Direktør Helse og Velferd NHO Service og Handel