201904570-1 Høring - forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur – Kommentarer fra Innlandet politidistrikt:
Det vises til høringsbrev om forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur.
I innledningen i høringsnotatet fra Justis og beredskapsdepartementet vises det til at notatet og forslag til forskrift i hovedsak omhandler tilskudd til assistert retur. Tilskudd til tvangsretur pr i dag er en begrenset ordning for retur til Afghanistan og Marokko. Innlandet pd vil antagelig i liten grad bli berørt av arbeid med assistert retur utover å gi veiledning til utlendingen om ordningen. Kommentarene knytter seg i hovedsak til mulighet for tilskudd ved tvangsretur.
Innlandet politidistrikt er positiv til at forskriften ser ut til å gi muligheter til utvidet bruk av støtte til tvangsretur. Siste setning i §§ 10 og 11 åpner opp for at det gis støtte til reintegrering uten at det er søkt om det, og for andre land enn Afghanistan og Marokko der tilskudd til tvangsretur reguleres i §§15 og 16.
Videre bør det åpnes opp for å gi tilskudd til institusjoner, organisasjoner i hjemlandet i særlige tilfeller der utlendingen er i en sårbar situasjon eller er krevende for samfunnet. Tilskudd burde kunne gis der dette er hensiktsmessig og andre løsninger for retur ikke fører frem. Dette begrunnes med at både statlige og ikke statlige organisasjoner i mange opprinnelsesland får svært liten eller ingen budsjettramme tilført fra staten, og er avhengige av donasjoner for drift.
Eksempler på slike organer kan være institusjoner som ivaretar ofre for menneskehandel, eller offentlige organer som har ansvar for mottak av returnerte borgere. I høringsnotatet vises det til under punkt 4. at støtte til tvangsretur forutsetter et reintegreringsprogram og en partner i det aktuelle opprinnelseslandet. Siden Norge med UDI er medlem av European Return and Reintegration Network(ERRIN), bør muligheten til å benytte tjenestene vedrørende re-integreringstjenester for tvangs returnerte som ERRIN tilbyr benyttes.
Slik forslag til forskrift er utformet er det uoversiktlig å lese hvem som kan omfattes av tilskudd til tvangsretur; fra hvilke land, hvordan kan tilskudd gis, og skal det søkes, hvem søker på vegne av utlendingen? UDI? Politiet? Hva med klageadgang dersom det gis støtte til tvangsretur og søker ikke selv har søkt? Skal en utlending kunne klage på at det er gitt støtte til tvangsretur? Eller bør det føyes til en setning i § 13 om at tilskudd til tvangsretur ikke er gjenstand for klageadgang siden det ikke forutsetter søknad som nevnt i § 2?
Selv om forslag til forskrift tar inn i § 2 om hvem som kan får tilskudd, og med begrensninger til hvem som ikke kan få i § 3, vil forskriften kunne leses lettere dersom tilskudd til tvangsretur omhandles i egen paragraf.
Innlandet pd foreslår at det utformes en egen paragraf som omhandler hvordan støtte til tvangsretur kan gis der søker selv ikke ønsker å returnere, men der utlendingsforvaltningen ser at økonomisk støtte kan lette retur.
Kommentar til § 12: Paragrafen bør ha med en ordlyd om at vilkår for å få utbetalt tilskudd til tvangsretur behandles fra sak til sak og ikke omfattes av § 12.
Innlandet pd har retursaker som kanskje kan løses ved at det åpnes opp for støtte til tvangsretur og ved at støtte kan gis etter §§10 og 11 i forslaget.
Det vises til høringsbrev om forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur.
I innledningen i høringsnotatet fra Justis og beredskapsdepartementet vises det til at notatet og forslag til forskrift i hovedsak omhandler tilskudd til assistert retur. Tilskudd til tvangsretur pr i dag er en begrenset ordning for retur til Afghanistan og Marokko. Innlandet pd vil antagelig i liten grad bli berørt av arbeid med assistert retur utover å gi veiledning til utlendingen om ordningen. Kommentarene knytter seg i hovedsak til mulighet for tilskudd ved tvangsretur.
Innlandet politidistrikt er positiv til at forskriften ser ut til å gi muligheter til utvidet bruk av støtte til tvangsretur. Siste setning i §§ 10 og 11 åpner opp for at det gis støtte til reintegrering uten at det er søkt om det, og for andre land enn Afghanistan og Marokko der tilskudd til tvangsretur reguleres i §§15 og 16.
Videre bør det åpnes opp for å gi tilskudd til institusjoner, organisasjoner i hjemlandet i særlige tilfeller der utlendingen er i en sårbar situasjon eller er krevende for samfunnet. Tilskudd burde kunne gis der dette er hensiktsmessig og andre løsninger for retur ikke fører frem. Dette begrunnes med at både statlige og ikke statlige organisasjoner i mange opprinnelsesland får svært liten eller ingen budsjettramme tilført fra staten, og er avhengige av donasjoner for drift.
Eksempler på slike organer kan være institusjoner som ivaretar ofre for menneskehandel, eller offentlige organer som har ansvar for mottak av returnerte borgere. I høringsnotatet vises det til under punkt 4. at støtte til tvangsretur forutsetter et reintegreringsprogram og en partner i det aktuelle opprinnelseslandet. Siden Norge med UDI er medlem av European Return and Reintegration Network(ERRIN), bør muligheten til å benytte tjenestene vedrørende re-integreringstjenester for tvangs returnerte som ERRIN tilbyr benyttes.
Slik forslag til forskrift er utformet er det uoversiktlig å lese hvem som kan omfattes av tilskudd til tvangsretur; fra hvilke land, hvordan kan tilskudd gis, og skal det søkes, hvem søker på vegne av utlendingen? UDI? Politiet? Hva med klageadgang dersom det gis støtte til tvangsretur og søker ikke selv har søkt? Skal en utlending kunne klage på at det er gitt støtte til tvangsretur? Eller bør det føyes til en setning i § 13 om at tilskudd til tvangsretur ikke er gjenstand for klageadgang siden det ikke forutsetter søknad som nevnt i § 2?
Selv om forslag til forskrift tar inn i § 2 om hvem som kan får tilskudd, og med begrensninger til hvem som ikke kan få i § 3, vil forskriften kunne leses lettere dersom tilskudd til tvangsretur omhandles i egen paragraf.
Innlandet pd foreslår at det utformes en egen paragraf som omhandler hvordan støtte til tvangsretur kan gis der søker selv ikke ønsker å returnere, men der utlendingsforvaltningen ser at økonomisk støtte kan lette retur.
Kommentar til § 12: Paragrafen bør ha med en ordlyd om at vilkår for å få utbetalt tilskudd til tvangsretur behandles fra sak til sak og ikke omfattes av § 12.
Innlandet pd har retursaker som kanskje kan løses ved at det åpnes opp for støtte til tvangsretur og ved at støtte kan gis etter §§10 og 11 i forslaget.