Finansmarkedsavdelingen
Høringssvar – Forslag til endringer i forskriftene om bolig- og forbrukslån
1. Generelle bemerkninger
Det vises til Finanstilsynets forslag til endringer i forskriftene om boliglån og forbrukslån («Forslaget»), som 10. september ble sendt på høring av Finansdepartementet. Med dette inngis høringssvar fra EnterCard Group AB («EnterCard»), som er en av de største tilbyderne av usikret kreditt på det norske og skandinaviske markedet. Våre viktigste produkter er kredittkort tilknyttet MasterCard og Visa samt forbrukslån. EnterCard deler fullt ut intensjonen i Forslaget om å hindre betalings- og gjeldsproblemer. Men etter vårt syn innebærer Forslaget for hardhendt innstramning. Hvis Forslaget blir vedtatt i sin nåværende form begynner man å nærme seg en form for kredittrasjonering av den typen vi hadde i Norge gjennom etterkrigstiden frem til åttitallet. Etter vårt syn bør Finansdepartementet i stedet vurdere å lempe på enkelte krav i forskriften, og vi har flere konkrete forslag til det nedenfor. Vi vil peke på at kreditt er en forutsetning for en effektiv og dynamisk samfunnsøkonomi. Det er også avgjørende for enkeltindividenes mulighet til selvrealisering og oppbygging av formue til sosial trygghet. Norge er kjennetegnet ved at de fleste eier sin egen bolig og at landet har høy sosial mobilitet. Begge deler avhenger av tilgangen til kapital. Vi noterer oss at ungdomspartiene til de fire regjeringspartnerne i en samlet høringsuttalelse av 18. oktober uttrykker bekymring for unges tilgang til kapital. Det er en forståelig bekymring, som det bør lyttes til. Vi vil også peke på at en for omfattende innstramming av kredittilførsel nå kan medføre en oppbremsing i norsk økonomi, som paradoksalt nok kan utløse de problemer man søker å unngå. Vi peker i den sammenheng på at Norges Banks økning av styringsrenten i september var omdiskutert blant fagøkonomene, og at banken selv signaliserer at renteøkninger er mindre aktuelt fremover. I resten av OECD-området går rentene nedover, og i viktige land som Tyskland er langsiktige renter negative. Vi noterer oss at Norges bank i sitt høringssvar til Forslaget av 14. oktober er kritisk til ytterligere innstramninger - noe som er et viktig signal. Etter vårt syn er det viktig at en forskrift baserer seg på en renteutvikling som er realistisk, se våre merknader under punkt 2. EnterCard støtter imidlertid at Forslaget går i retning av å likestille boliglån med usikret kreditt. Bakgrunnen for regelverket er bekymring for husholdningenes totale opplåning . Da er det underordnet hva lånet skal finansierere, og hvordan det er sikret. For å oppnå effektivitet og unngå konkurransevridning bør de samme restriksjoner gjelde uavhengig av hvordan kreditten er sikret. Det tilsier like regler for alle lån, herunder salgsfinansiering og leasing. Vi noterer oss at Finanstilsynet i høringsnotatet selv fremhever farene ved at salgsfinansiering holdes utenfor reguleringen og at tilsynet skal vurdere behovet for å komme tilbake med forslag. Vi har vanskelig for å forstå hva som skulle tilsi at lån til kjøp av bil, båt og forbrukselektronikk er underlagt særlig liberale regler. Det er også forskriftsteknisk enkelt å endre reglene, slik at det gjelder alle typer lån. Av hensyn til likebehandling av lånetyper støtter vi at Forslaget setter samme avvikskvote for boliglån og forbruksgjeld. Det vises til at de i stor grad er de samme hensyn som tilsier å gi avvik, nemlig at en andel av lånesøkerne har en avvikende struktur på inntekt og/eller formue, som gjør at de skjematiske begrensingene ikke passer. Det bør da gjelde samme avvikskvote uansett hva slags kreditt slike personer søker om
Vi vil påpeke at de nye gjeldsregistrene som ble satt i drift i sommer gjør det lettere for finansforetakene å vurdere hvem som bør tilbys lån. Registrene bør imidlertid omfatte alle typer lån, ikke bare usikret kreditt. En slik endring vil være et mer effektivt virkemiddel for å hindre uforsvarlig opplåning, enn det som er foreslått av Finanstilsynet. En innvending mot forskriftsreguleringen er at den ikke gjelder kreditt fra andre enn finansforetak . For samfunnet er det en innlysende fordel at kreditt primært gis av profesjonelle finansforetak under offentlig tilsyn. Hvis vi i den organiserte finansbransjen hemmes i å tilby lån vil etterhvert andre aktører ta over. Noen vil kunne låne penger av velholdne foreldre, men mange har ikke den muligheten, og det kan forsterke sosial ulikhet. Det er en fare for at det såkalte gråmarkedet innen lån gjenoppstår, der myndighetene har liten kontroll på betingelser og innkreving. Lån fra arbeidsgiver kan også bli mer aktuelt, noe som kan skape et uheldig avhengighetsforhold for arbeidstakerne. Innen varehandel er en sannsynlig effekt at kreditt tilbys direkte av selger. Slik kreditt er i begrenset utstrekning regulert, og er ikke under direkte offentlig tilsyn. Myndighetene er naturlig nok opptatt av er husholdningenes totale gjeldsbelastning, ikke av typen gjeld. Det er da naturlig at det vurderes en generell lovregulering av all gjeld til forbrukere , uavhengig av hvem kreditor er. Vi gjentar derfor vårt forslag fra vårt forrige høringsutkast av 6. desember 2018 om å vurdere en generell lov om husholdningsgjeld. Når Finanstilsynet i denne runden foreslår at forskriftsverket skal gjelde på permanent basis, og ikke bare som et ad hoc-preget tiltak mot en uheldig utvikling, styrker det argumentet for at myndigheten foretar en generell og grundig vurdering. Vi vil i den sammenheng også peke på at det er fremmet innsigelser til hjemmelsgrunnlaget og forholdet til EØS-avtalen av Justisdepartementet i deres høringsuttalelse fra 29. november 2018. Også disse fundamentale innvendingene tilsier at Forslaget underlegges en bredere og grundigere vurdering.
2. Om rentepåslag ved vurdering av betjeningsevne
EnterCard noterer seg at Forslaget fortsatt legger til grunn at kundene skal tåle en renteøkning på 5 %. Forskriftene om bolig- og forbrukslån er imidlertid skjerpet ved at kundene skal tåle en « umiddelbar » renteøkning . Det bemerkes at Norges Bank allerede har økt styringsrenten fire ganger siden sommeren 2018. Påslaget på 5% er statisk, og kommer i tillegg til disse økningene. For de fleste låntakere vil en slik renteheving være drastisk. Boliglånsrenten ligger i dag for mange under 3%. Legger man på 5% blir det i så fall kan bli tale om opp mot en tredobling av renteutgiftene. Mange husholdninger vil ikke tåle dette, og lån må da avslås. Spørsmålet er om en slik risiko er innenfor rimelig sannsynlighet. Vi kan ikke se at det foreligger noen realistisk vurdering fra Finanstilsynet som tilsier at en renteøkning på 5% er mulig, og hvertfall ikke at det skal skje « umiddelbart ». Vi etterlyser en forklaring for hvordan et slikt scenario er mulig. Det er helt kontrært til renteutviklingen i Norge og land vi er nært økonomisk knyttet til.
Det bemerkes at Norges Bank løpende lager prognoser for rentenivået, der det opereres med et nedre og øvre alternativ. I den siste prognosen er det øvre alternativet for styringsrenten ved utløpet av 2022, drøyt 4%, altså under 2% over dagens nivå. Det nedre alternativet er -1%. Poenget med denne prognosen er at Norges Bank og andre aktører skal bruke den som styringsverktøy. Og det stilles da spørsmål ved hvorfor Finanstilsynet mener finansinstitusjonene ikke skal basere rentevurderingene på landets fremste fagøkonomiske miljø, som styrer landets rentepolitikk. Det er svært vanskelig å forstå hvorfor vi i stedet skal anvende et stort statisk påslag på 5% som ikke har noen begrunnelse, og som ikke varieres med økonomiske utvikling. EnterCard vil derfor foreslå at boliglånsforskriften § 3 og forbrukslånsforskriften § 2 endres slik at vurderingen av kundens betjeningsevne skal basere seg på det høyeste anslaget i Norges Banks gjeldende renteprognose til enhver tid.
3. Om Forslaget om redusert gjeldsgrad til 4,5 ganger årsinntekt
EnterCard finner det unødvendig strengt å senke maksimal gjeldsgrad til 4,5 ganger årsinntekt, og støtter høringssvaret fra Norges Bank. Det bemerkes at hva som er en ansvarlig gjeldsgrad blant annet avhenger av inntektens relative størrelse. Personer med lav inntekt vil ofte ikke realistisk kunne betjene mer enn 3,5 ganger inntekten, mens de med høyeste inntekt ofte kan klare et tak på 6 ganger eller mer. Dessuten har tilgjengelig formue vesentlig betydning, noe det ikke tas hensyn til i forskriften. Dersom et fast inntektstak opprettholdes uavhengig av inntektsnivå og formue, er det viktig at det gis fleksibilitet i form av en avvikskvote.
4. Om unntaket for kredittkort i Forbrukslånforkriften § 6
I Forbrukslånsforskriften § 6 er det gjort unntak for kredittkort med låneramme på opptil 25.000 kr. Et slikt unntak er viktig ettersom det gir de fleste forbrukere tilgang på kredittkort, som i dag er et helt nødvendig betalingsmiddel.
Bruk av kredittkort gir forbrukeren økt sikkerhet etter finansavtaleloven § 54 b. I praksis innebærer denne regelen at forbrukeren slipper å betale dersom varen/tjenesten ikke blir levert på grunn av brukerstedets konkurs. Dette er en særlig fordel ved bestilling av reiser som normalt forskuddsbetales av forbrukeren, ofte mange måneder før reisen gjennomføres. Det dreier seg om relativt store beløp, samtidig som aktørene i reiselivsbransjen er utsatt for betydelig insolvensrisiko. Vi viser i den sammenheng til den nylige konkursen i Thomas Cook, som også utsatte norske forbrukere for store ulemper. For charterreiser har riktignok forbrukerne en viss sikkerhet gjennom Reisegarantifondet, men den er ikke fullgod. Det vises til at Reisegarantifondet selv på sine nettsider anbefaler bruk av kredittkort ved kjøp av reiser. Reisegarantifondet sikrer ikke reiser med rutefly, noe som har blitt stadig vanligere. Det bemerkes at de store flyselskapene historisk er utsatt for store tap og stadig konkursrisiko. Samtidig sitter selskapene til enhver tid på store beløp i forskuddsbetalinger fra norske forbrukere. Det vises videre til at mange kredittkort, inkludert de EnterCard tilbyr, i tillegg omfatter reiseforsikring. Mange forbrukere i Norge har ikke annen reiseforsikring enn dette. Grensen på 25.000 kr medfører imidlertid at mange forbrukere ikke har tilstrekkelig ramme for å betale feriereiser med kredittkort. Beløpsgrensen er godt under gjennomsnittsprisen for transport og opphold for en vanlig barnefamilie på en vanlig utenlandsferie. Kjøp av varer og tjenester på kredittkort innebærer i praksis en konkursforsikring. Regelen i finansavtaleloven § 54 b er også en avgjørende trygghet ved netthandel, der det er ofte praktisk og juridisk vanskelig å holde selger ansvarlig dersom varen ikke leveres eller leveres med mangler, særlig fra salgssteder utenlands. Flere forbrukere burde få tilgang til sikkerhet for forskuddsbetaling, og vi vil derfor anbefale at grensen i § 6 heves til f.eks. 75.000 kr. Det betyr selvsagt ikke at alle vil få tilbud om et kredittkort med en slik ramme. Finansforetakene vil fortsatt ha plikt til å kredittvurdere kunden i henhold til finansavtaleloven § 46b, og kan ha plikt til å fraråde etter § 47. Ser vi indikasjoner på at søker ikke kan håndtere et kredittkort, vil denne få avslag.
Vi er tilgjengelige dersom Finansdepartementet har ønske om å drøfte våre innspill eller erfaringer nærmere.
EnterCard Norge, filial av EnterCard Group AB
Det vises til Finanstilsynets forslag til endringer i forskriftene om boliglån og forbrukslån («Forslaget»), som 10. september ble sendt på høring av Finansdepartementet. Med dette inngis høringssvar fra EnterCard Group AB («EnterCard»), som er en av de største tilbyderne av usikret kreditt på det norske og skandinaviske markedet. Våre viktigste produkter er kredittkort tilknyttet MasterCard og Visa samt forbrukslån. EnterCard deler fullt ut intensjonen i Forslaget om å hindre betalings- og gjeldsproblemer. Men etter vårt syn innebærer Forslaget for hardhendt innstramning. Hvis Forslaget blir vedtatt i sin nåværende form begynner man å nærme seg en form for kredittrasjonering av den typen vi hadde i Norge gjennom etterkrigstiden frem til åttitallet. Etter vårt syn bør Finansdepartementet i stedet vurdere å lempe på enkelte krav i forskriften, og vi har flere konkrete forslag til det nedenfor. Vi vil peke på at kreditt er en forutsetning for en effektiv og dynamisk samfunnsøkonomi. Det er også avgjørende for enkeltindividenes mulighet til selvrealisering og oppbygging av formue til sosial trygghet. Norge er kjennetegnet ved at de fleste eier sin egen bolig og at landet har høy sosial mobilitet. Begge deler avhenger av tilgangen til kapital. Vi noterer oss at ungdomspartiene til de fire regjeringspartnerne i en samlet høringsuttalelse av 18. oktober uttrykker bekymring for unges tilgang til kapital. Det er en forståelig bekymring, som det bør lyttes til. Vi vil også peke på at en for omfattende innstramming av kredittilførsel nå kan medføre en oppbremsing i norsk økonomi, som paradoksalt nok kan utløse de problemer man søker å unngå. Vi peker i den sammenheng på at Norges Banks økning av styringsrenten i september var omdiskutert blant fagøkonomene, og at banken selv signaliserer at renteøkninger er mindre aktuelt fremover. I resten av OECD-området går rentene nedover, og i viktige land som Tyskland er langsiktige renter negative. Vi noterer oss at Norges bank i sitt høringssvar til Forslaget av 14. oktober er kritisk til ytterligere innstramninger - noe som er et viktig signal. Etter vårt syn er det viktig at en forskrift baserer seg på en renteutvikling som er realistisk, se våre merknader under punkt 2. EnterCard støtter imidlertid at Forslaget går i retning av å likestille boliglån med usikret kreditt. Bakgrunnen for regelverket er bekymring for husholdningenes totale opplåning . Da er det underordnet hva lånet skal finansierere, og hvordan det er sikret. For å oppnå effektivitet og unngå konkurransevridning bør de samme restriksjoner gjelde uavhengig av hvordan kreditten er sikret. Det tilsier like regler for alle lån, herunder salgsfinansiering og leasing. Vi noterer oss at Finanstilsynet i høringsnotatet selv fremhever farene ved at salgsfinansiering holdes utenfor reguleringen og at tilsynet skal vurdere behovet for å komme tilbake med forslag. Vi har vanskelig for å forstå hva som skulle tilsi at lån til kjøp av bil, båt og forbrukselektronikk er underlagt særlig liberale regler. Det er også forskriftsteknisk enkelt å endre reglene, slik at det gjelder alle typer lån. Av hensyn til likebehandling av lånetyper støtter vi at Forslaget setter samme avvikskvote for boliglån og forbruksgjeld. Det vises til at de i stor grad er de samme hensyn som tilsier å gi avvik, nemlig at en andel av lånesøkerne har en avvikende struktur på inntekt og/eller formue, som gjør at de skjematiske begrensingene ikke passer. Det bør da gjelde samme avvikskvote uansett hva slags kreditt slike personer søker om
Vi vil påpeke at de nye gjeldsregistrene som ble satt i drift i sommer gjør det lettere for finansforetakene å vurdere hvem som bør tilbys lån. Registrene bør imidlertid omfatte alle typer lån, ikke bare usikret kreditt. En slik endring vil være et mer effektivt virkemiddel for å hindre uforsvarlig opplåning, enn det som er foreslått av Finanstilsynet. En innvending mot forskriftsreguleringen er at den ikke gjelder kreditt fra andre enn finansforetak . For samfunnet er det en innlysende fordel at kreditt primært gis av profesjonelle finansforetak under offentlig tilsyn. Hvis vi i den organiserte finansbransjen hemmes i å tilby lån vil etterhvert andre aktører ta over. Noen vil kunne låne penger av velholdne foreldre, men mange har ikke den muligheten, og det kan forsterke sosial ulikhet. Det er en fare for at det såkalte gråmarkedet innen lån gjenoppstår, der myndighetene har liten kontroll på betingelser og innkreving. Lån fra arbeidsgiver kan også bli mer aktuelt, noe som kan skape et uheldig avhengighetsforhold for arbeidstakerne. Innen varehandel er en sannsynlig effekt at kreditt tilbys direkte av selger. Slik kreditt er i begrenset utstrekning regulert, og er ikke under direkte offentlig tilsyn. Myndighetene er naturlig nok opptatt av er husholdningenes totale gjeldsbelastning, ikke av typen gjeld. Det er da naturlig at det vurderes en generell lovregulering av all gjeld til forbrukere , uavhengig av hvem kreditor er. Vi gjentar derfor vårt forslag fra vårt forrige høringsutkast av 6. desember 2018 om å vurdere en generell lov om husholdningsgjeld. Når Finanstilsynet i denne runden foreslår at forskriftsverket skal gjelde på permanent basis, og ikke bare som et ad hoc-preget tiltak mot en uheldig utvikling, styrker det argumentet for at myndigheten foretar en generell og grundig vurdering. Vi vil i den sammenheng også peke på at det er fremmet innsigelser til hjemmelsgrunnlaget og forholdet til EØS-avtalen av Justisdepartementet i deres høringsuttalelse fra 29. november 2018. Også disse fundamentale innvendingene tilsier at Forslaget underlegges en bredere og grundigere vurdering.
2. Om rentepåslag ved vurdering av betjeningsevne
EnterCard noterer seg at Forslaget fortsatt legger til grunn at kundene skal tåle en renteøkning på 5 %. Forskriftene om bolig- og forbrukslån er imidlertid skjerpet ved at kundene skal tåle en « umiddelbar » renteøkning . Det bemerkes at Norges Bank allerede har økt styringsrenten fire ganger siden sommeren 2018. Påslaget på 5% er statisk, og kommer i tillegg til disse økningene. For de fleste låntakere vil en slik renteheving være drastisk. Boliglånsrenten ligger i dag for mange under 3%. Legger man på 5% blir det i så fall kan bli tale om opp mot en tredobling av renteutgiftene. Mange husholdninger vil ikke tåle dette, og lån må da avslås. Spørsmålet er om en slik risiko er innenfor rimelig sannsynlighet. Vi kan ikke se at det foreligger noen realistisk vurdering fra Finanstilsynet som tilsier at en renteøkning på 5% er mulig, og hvertfall ikke at det skal skje « umiddelbart ». Vi etterlyser en forklaring for hvordan et slikt scenario er mulig. Det er helt kontrært til renteutviklingen i Norge og land vi er nært økonomisk knyttet til.
Det bemerkes at Norges Bank løpende lager prognoser for rentenivået, der det opereres med et nedre og øvre alternativ. I den siste prognosen er det øvre alternativet for styringsrenten ved utløpet av 2022, drøyt 4%, altså under 2% over dagens nivå. Det nedre alternativet er -1%. Poenget med denne prognosen er at Norges Bank og andre aktører skal bruke den som styringsverktøy. Og det stilles da spørsmål ved hvorfor Finanstilsynet mener finansinstitusjonene ikke skal basere rentevurderingene på landets fremste fagøkonomiske miljø, som styrer landets rentepolitikk. Det er svært vanskelig å forstå hvorfor vi i stedet skal anvende et stort statisk påslag på 5% som ikke har noen begrunnelse, og som ikke varieres med økonomiske utvikling. EnterCard vil derfor foreslå at boliglånsforskriften § 3 og forbrukslånsforskriften § 2 endres slik at vurderingen av kundens betjeningsevne skal basere seg på det høyeste anslaget i Norges Banks gjeldende renteprognose til enhver tid.
3. Om Forslaget om redusert gjeldsgrad til 4,5 ganger årsinntekt
EnterCard finner det unødvendig strengt å senke maksimal gjeldsgrad til 4,5 ganger årsinntekt, og støtter høringssvaret fra Norges Bank. Det bemerkes at hva som er en ansvarlig gjeldsgrad blant annet avhenger av inntektens relative størrelse. Personer med lav inntekt vil ofte ikke realistisk kunne betjene mer enn 3,5 ganger inntekten, mens de med høyeste inntekt ofte kan klare et tak på 6 ganger eller mer. Dessuten har tilgjengelig formue vesentlig betydning, noe det ikke tas hensyn til i forskriften. Dersom et fast inntektstak opprettholdes uavhengig av inntektsnivå og formue, er det viktig at det gis fleksibilitet i form av en avvikskvote.
4. Om unntaket for kredittkort i Forbrukslånforkriften § 6
I Forbrukslånsforskriften § 6 er det gjort unntak for kredittkort med låneramme på opptil 25.000 kr. Et slikt unntak er viktig ettersom det gir de fleste forbrukere tilgang på kredittkort, som i dag er et helt nødvendig betalingsmiddel.
Bruk av kredittkort gir forbrukeren økt sikkerhet etter finansavtaleloven § 54 b. I praksis innebærer denne regelen at forbrukeren slipper å betale dersom varen/tjenesten ikke blir levert på grunn av brukerstedets konkurs. Dette er en særlig fordel ved bestilling av reiser som normalt forskuddsbetales av forbrukeren, ofte mange måneder før reisen gjennomføres. Det dreier seg om relativt store beløp, samtidig som aktørene i reiselivsbransjen er utsatt for betydelig insolvensrisiko. Vi viser i den sammenheng til den nylige konkursen i Thomas Cook, som også utsatte norske forbrukere for store ulemper. For charterreiser har riktignok forbrukerne en viss sikkerhet gjennom Reisegarantifondet, men den er ikke fullgod. Det vises til at Reisegarantifondet selv på sine nettsider anbefaler bruk av kredittkort ved kjøp av reiser. Reisegarantifondet sikrer ikke reiser med rutefly, noe som har blitt stadig vanligere. Det bemerkes at de store flyselskapene historisk er utsatt for store tap og stadig konkursrisiko. Samtidig sitter selskapene til enhver tid på store beløp i forskuddsbetalinger fra norske forbrukere. Det vises videre til at mange kredittkort, inkludert de EnterCard tilbyr, i tillegg omfatter reiseforsikring. Mange forbrukere i Norge har ikke annen reiseforsikring enn dette. Grensen på 25.000 kr medfører imidlertid at mange forbrukere ikke har tilstrekkelig ramme for å betale feriereiser med kredittkort. Beløpsgrensen er godt under gjennomsnittsprisen for transport og opphold for en vanlig barnefamilie på en vanlig utenlandsferie. Kjøp av varer og tjenester på kredittkort innebærer i praksis en konkursforsikring. Regelen i finansavtaleloven § 54 b er også en avgjørende trygghet ved netthandel, der det er ofte praktisk og juridisk vanskelig å holde selger ansvarlig dersom varen ikke leveres eller leveres med mangler, særlig fra salgssteder utenlands. Flere forbrukere burde få tilgang til sikkerhet for forskuddsbetaling, og vi vil derfor anbefale at grensen i § 6 heves til f.eks. 75.000 kr. Det betyr selvsagt ikke at alle vil få tilbud om et kredittkort med en slik ramme. Finansforetakene vil fortsatt ha plikt til å kredittvurdere kunden i henhold til finansavtaleloven § 46b, og kan ha plikt til å fraråde etter § 47. Ser vi indikasjoner på at søker ikke kan håndtere et kredittkort, vil denne få avslag.
Vi er tilgjengelige dersom Finansdepartementet har ønske om å drøfte våre innspill eller erfaringer nærmere.
EnterCard Norge, filial av EnterCard Group AB